Redigerer Sens (avsnitt)

== Historie ==
Byen skal ha vært en av [[gallere|gallernes]] [[oppidum|oppida]]. Den er omtalt av [[Julius Cæsar]] i hans «Agedincum» og flere ganger i «[[Commentarii de Bello Gallico]]». Den romerske byen ble konstruert i det første århundre f.Kr., og omgitt av murer fra 200-tallet. Den romerske byplanen er fortsatt intakt. [[Ammianus Marcellinus]] omtaler stedet som «Senones» («oppidum Senonas»), der den framtidige keiseren [[Julian den frafalne|Julian]] motsto en germansk beleiring i noen måneder vinteren 356−357. Ved [[Tetrarkiet|reorganiseringen av Romerriket i 375]] ble byen administrasjonssenter for [[Gallia Lugdunensis|Lugdunensis Quarta]].

I [[middelalderen]] holdt den lokale erkebiskopen den prestisjefylte tittelen av primat for Gallia og Tyskland. Erkebispestolen var overordnet bispedømmene [[Chartres]], [[Auxerre]], [[Meaux]], [[Paris]], [[Orléans]], [[Nevers]] og [[Troyes]].<ref>{{kilde www | url=http://www.newadvent.org/cathen/13716a.htm | tittel = Diocese of Sens | språk=en | besøksdato=5. juli 2019 | utgiver = The Catholic Encyclopedia}}</ref>

Katedralen er vigslet til [[Stefanus]], og ble påbegynt i [[1135]] som en av de tidligste [[Gotisk arkitektur|gotiske]]. [[Uppsala]]s første erkebiskop, Stefan, ble viet her [[1164]].<ref>{{kilde www | url=https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=20148| tittel=Stephanus | utgiver = Svenskt biografiskt lexikon | språk = sv | besøksdato= 5. juli 2019}}</ref> I 1234 holdt den bryllupet mellom [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig IX]] og  [[Margrete av Provence]]. Pave [[Alexander III (pave)|Alexander III]] oppholdt seg i byen da han måtte i landflyktighet 1162. Der var også [[Thomas Becket]] sammen med paven. Erkebispesetet Sens var vertskap for mange [[konsil]]er, det første i [[600]], det siste i [[1485]].<ref>{{CathEncy|wstitle=Councils of Sens}}</ref> Rettsoppgjøret mot [[Peter Abelard]] gikk i Sens 1141.

Under [[de franske religionskrigene]] mistet byen betydning, og i 1622 ble erkebispesetet flyttet til [[Paris]].