Redigerer
Senimpresjonisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Overblikk == [[Fil:Affiche Volpini.jpg|thumb|left|Plakat for utstilling av malerier i 1889 av impresjonister og [[Syntetismen|Syntetistgruppen]] ved Café des Arts, kjent som Volpini-utstillingen, 1889.]] [[Fil:Lautrecx07.jpg|thumb|[[Henri de Toulouse-Lautrec]], ''Portrett av [[Émile Bernard]]'', 1886, [[Tate Gallery]] [[London]]]] Senimpresjonistene var misfornøyde med hva de følte var trivialisering av emnevalg og tap av struktur i impresjonistiske malerier, skjønt de var ikke samstemt i vegen framover. [[Georges Seurat]] og hans tilhengere var opptatt av [[pointillisme]], den systematiske bruken av å sette sammen små fargeklatter til en helhet. [[Paul Cézanne]] aktet å gjenopprette en følelse av orden og struktur i maleriet for «å gjøre impresjonismen til noe solid og varig, som kunst på museer.»<ref>Huyghe, Rene (1973): ''Impressionism'', Secaucus, N.J.: Chartwell Books Inc., OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/153804642 153804642], s. 222.</ref> Han oppnådde dette ved å redusere objektene ned til deres grunnleggende former samtidig som beholdt impresjonismens mettede farger. Impresjonisten [[Camille Pissarro]] eksperimenterte med nyimpresjonistiske ideer i tiden mellom [[1885]] og tidlig på [[1890-tallet]]. Misfornøyd med hva han refererte til som romantisk impresjonisme, utforsket han pointillismen, som han kalte for vitenskapelig impresjonisme, før han igjen vendte tilbake en ren impresjonisme i det siste tiåret av sitt liv.<ref>Cogniat, Raymond (1975): ''Pissarro'', New York: Crown, ISBN 0-517-52477-5, s. 69–72</ref> [[Vincent van Gogh]] benyttet farger og energiske penselstrøk for å befordre sine følelser og sinnsstemninger i hva han malte. Selv om de ofte stilte ut sammen, var senimpresjonistiske kunstnere ikke en enhetlig bevegelse. Jevnt over var de opptatthet av abstrakt harmoni og strukturell tilretteleggelse framfor naturalisme. Kunstnere som Seurat utforsket en omhyggelig [[vitenskap]]elig tilnærming til farger og komposisjon.<ref name="Boyle-Turner">Boyle-Turner, Caroline (2009): ''Post-Impressionism, History and application of the term'', MoMA, From Grove Art Online, Oxford University Press</ref> Yngre malere på 1890-tallet og tidlig på 1900-tallet arbeidet i geografisk adskilte regioner og i ulike stilistiske kategorier, som [[fauvisme]] og [[kubisme]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon