Redigerer Seng (avsnitt)

== Sengetyper ==
Det er en rekke forskjellige sengetyper, blant annet disse:
; [[Dagseng]]: Et [[kombinasjonsmøbel]] som kan brukes som seng, sitteplass eller til hvile og avslapping i fellesrom.
; Dobbeltseng: Bred seng med plass til to personer, hovedsakelig brukt av ektepar eller samboende.
; Enkeltseng: En seng oftest bestående av en ramme av tre eller metall, med én eller flere madrasser oppå. Kan også være en rammemadrass, det vil si en madrass hvor sengerammen er bygd inn i selve madrassen, i stedet for at madrassen ligger løst over sengerammen.
; [[Feltseng]]: En kompakt, lett og bærbar seng som kan brukes til overnatting. Se også [[luftmadrass]].
; Gjesteseng: En hvilken som helst type seng som er tiltenkt bruk av gjester. Ofte mindre påkostet enn andre senger i en husstand ettersom de ofte blir mindre brukt. Kan variere fra enkle [[klappseng]]er (som er portable) til [[sovesofa]]er, [[dagseng]]er, og til en fullverdig seng.
; [[Himmelseng]]: Utgangspunktet er den hollandske renessansesengen med hjørnestolper som raget opp over sengen. Til disse stolpene ble det festet både forheng og overheng. I stedet for draperier kan det bli bygd tak over sengen.
; Kvile: Ei kvile (norrønt: hvíla, «seng») eller stolpeseng er i eldre norske bolighus på bygda en kort, bred og høy seng. Stua hadde som regel ei kvile i to hjørner, slik at veggene danner to sider av sengen. Fotenden og den andre langsiden er gjort av brede planker. Årsaken til at kvilene ble gjort så korte, er at folk var kortere og når flere skulle dele seng lå man på siden og da er det også naturlig å bøye bena. Eldre folk kunne nok også sove i en mer sittende stilling enn i dag, lent mot puter eller et sammenbrettet [[bolster]]. Typen går tilbake til middelalderen, men kviler har vært bruk i Setesdal helt opp til 1800-tallet.
; Køyeseng: Køyeseng er en etasjeseng der de sovende ligger som i enkeltsenger stablet over hverandre. Den er praktisk på steder der gulvplassen er begrenset i forhold til antall personer som skal ha soveplass. Køyesenger ble et populært møbel på [[barnerom]] fra 1950-årene. Med øket velstand i 1970- og –80-årene fikk de fleste barn sitt eget soverom i nye bolighus. [[Sengehest]] benyttes ofte i den øverste sengen i en køyeseng for å hindre at man faller ut.
; [[Nedfellbar seng]]: En type sammenleggbar seng som er hengslet i den ene enden slik at den kan vippes opp og lagres vertikalt på dagtid
; Skuvseng: Seng med karmer og tverrbrett som kan trekkes ut til dobbelt bredde. Skuvsenger var mye brukt på bygdene i Norge på 1800-tallet og var særlig populære i Trøndelag. De kan ha malt dekor og har ofte navn på eiere på framsiden. Kan anses som en type uttrekkbar seng.
; [[Selvoppredende seng]]: En selvoppredende seng er en seng designet for å automatisk re opp [[sengetøy]]et og klargjøre sengen for bruk.
; [[Skuffseng]]: En seng med skuffer på undersiden for oppbevaring.
; [[Sengebrisk]]: 
; [[Sovesofa]]: Et [[kombinasjonsmøbel]] som kan fungere som sofa om dagen, og foldes ut eller trekkes ut til en enkelt- eller dobbeltseng ved behov.
; [[Sprinkelseng]]: 
; [[Uttrekkbar seng]]: En type seng konstruert for å skyves under en annen seng når den ikke er i bruk.
; Vannseng: En vannseng er en seng med en madrass som inneholder vann med kroppstemperatur. Vannet varmes opp med et element og temperaturen blir kontrollert ved hjelp av en elektronisk termostat. En del vannsenger er bygget slik at de demper bølger, mens andre vannsenger er udempet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/vannseng---hvil-i-fred-1.7601438|tittel=Vannseng - hvil i fred|besøksdato=2021-03-11|dato=2011-04-21|fornavn=Hege|etternavn=Øygaren|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>