Redigerer
Seneca den yngre
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv == Som ung studerte Seneca [[filosofi]] og [[retorikk]], og tjente som [[embetsmann]] ved [[Caligula]]s hoff. Under keiser [[Claudius]] ble han derimot forvist til [[Korsika]], hvor han oppholdt seg i åtte år. I 49 ble han hjemkalt til Roma og tildelt både [[romersk konsul|konsulembete]] og [[fosterforeldre|oppfostringen]] av Claudius' søstersønn Nero. Her demonstrerte Seneca stor avstand mellom liv og lære; i sine brev er han som [[stoiker]] den store moralist som preker for ubestikkelighet og human behandling av [[trell]]ene, men som privatperson smigret han samfunnstoppene grovt, tok imot offentlige midler fra Nero og la seg opp en stor formue. Han forsøkte å holde seg inne med Nero ved hjelp av [[satire]]n ''Spillet om Claudius' død'' som gjorde narr av den nettopp avdøde keiseren som det [[romerske senat]] hadde [[apoteose|erklært guddommelig]]. I stykket lar Seneca keiser Claudius ankomme Olympen for å innta sin plass i gudenes rekker, men de avviser ham straks.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 84), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> Seneca og [[pretorianergarden]]s [[prefekt]] Sextus Afranius Burrus<ref>{{Kilde www|url=http://www.thelatinlibrary.com/historians/notes/burrus.html|tittel=Sextus Afranius Burrus|besøksdato=2024-05-14|verk=www.thelatinlibrary.com}}</ref> var keiser Neros nærmeste rådgivere, og kanskje å takke for den moderasjon som preget de første fem årene han satt ved makten. Men gradvis ble Nero misunnelig på Senecas rikdom og skal ha prøvd å få ham [[forgiftning|forgiftet]].<ref>{{Kilde www|url=https://ethicsofsuicide.lib.utah.edu/selections/tacitus/|tittel=TACITUS(c. 55-c.117)from The Annals: The Death of Seneca|besøksdato=2024-05-14|dato=2015-05-21|fornavn=Archive|etternavn=Librarian|språk=en-US|verk=The Ethics of Suicide Digital Archive}}</ref> Nero kom også i sterk opposisjon til sin mor [[Agrippina den yngre]]. Et nytt skrekkvelde utviklet seg da han beordret henne drept, noe Seneca i strid med sin egen morallære forsvarte. Men Seneca hadde lært i årene under Caligulas [[terror]], trakk seg mest mulig tilbake og viet seg sitt forfatterskap. Hans skrift ''Om mildhet'', tilegnet Nero som da var blitt keiser, fikk motsatt virkning av det han hadde håpet på, og Nero sendte ham ordre om å begå [[selvmord]].<ref>Lennart Breitholtz: ''Epoker og diktere'' (s. 84)</ref> Seneca fulgte den tradisjonelle fremgangsmåten med å åpne [[arterie]]ne for å blø i hjel. Ifølge [[Cassius Dio]] åpnet han også arteriene på sin kone Pompeia Paulina, men hun overlevde, og Seneca selv sørget for å få sine verker sendt til folk han stolte på, så [[soldat]]ene til sist skal ha fremskyndet hans død.<ref>{{Kilde www|url=https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/62*.html|tittel=Cassius Dio — Epitome of Book 62|besøksdato=2024-05-14|verk=penelope.uchicago.edu}}</ref> Cassius oppgir at Seneca hadde samlet seg en formue på 300 millioner [[sestertius|sestertier]], og selv om han kritiserte luksus hos andre, skulle han ha skaffet seg 500 helt like serveringsbord av [[sitrustrær|sitrustre]] med ben av [[elfenben]]. I tillegg beriket han seg ifølge Cassius også på et fordelaktig [[ekteskap]], skjønt han foretrakk gutter, «en praksis han også lærte Nero».<ref>{{Kilde www|url=https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/61*.html|tittel=Cassius Dio — Epitome of Book 61|besøksdato=2024-05-14|verk=penelope.uchicago.edu}}</ref> [[Tacitus]] som hadde [[romerske republikk|republikanske]] sympatier, skrev en beretning om selvmordet der Nero ønsket at Senecas enke skulle overleve, så hennes sår ble angivelig forbundet. Hos Tacitus får Senecas alder og overvekt skylden for at han blør så sakte at han angivelig velger å ta et varmt bad, der han dusjer vann på sine [[slave]]r med ordene: «''Slik skjenker jeg [[Jupiter (gud)|Jupiter]] et [[drikkoffer]].''» I denne versjonen er det [[vanndamp]]en som tar hans liv.<ref>{{Kilde www|url=https://ethicsofsuicide.lib.utah.edu/selections/tacitus/|tittel=TACITUS(c. 55-c.117)from The Annals: The Death of Seneca|besøksdato=2024-05-14|dato=2015-05-21|fornavn=Archive|etternavn=Librarian|språk=en-US|verk=The Ethics of Suicide Digital Archive}}</ref> [[Fil:0 Sénèque - Musée du Prado - Cat. 144 - (2).JPG|thumb|Seneca den yngre ([[Museo del Prado]]).]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon