Redigerer Semittiske språk (avsnitt)

== Historie ==
Likheten mellom de [[hebraisk]]e, [[arabisk]]e og [[arameisk]]e språkene har blitt akseptert av alle lærde siden [[middelalderen]]. Språkene var kjent for vesteuropeiske lærde på grunn av historisk kontakt med nabolandene i [[det nære østen]] og gjennom bibelstudier, og en sammenlignende analyse av hebraisk, arabisk og arameisk ble publisert på [[latin]] i [[1538]] av [[Guillaume Postel]].<ref> Kuntz (1981), s. 25.</ref> Nesten to århundrer senere beskrev [[Hiob Ludolf]] likhetene mellom disse tre språkene og [[Etiopiske språk|de etiopisk-semittiske språkene]].<ref name="Ruhlen">Ruhlen (1991).</ref><ref>Hammerschmidt, Ernst (juli 1963): [https://www.jstor.org/stable/41965697 «A Brief History of German Contributions to the Study of Ethiopia»], ''Journal of Ethiopian Studies'', '''1'''(2), s. 30-48</ref> Imidlertid kalte ingen forsker denne grupperingen som «semittisk».<ref name="Ruhlen"/>

Begrepet «semittisk» ble opprettet av medlemmer av Historieskolen i Göttingen, opprinnelig av [[August Ludwig von Schlözer]] (1781), for å betegne språkene som er nært beslektet med arabisk, arameisk og hebraisk.<ref>Vermeulen, H.F. (2015): [https://books.google.com/books?id=B1nxCQAAQBAJ&pg=PT252 «Before Boas: The Genesis of Ethnography and Ethnology in the German Enlightenment»], ''Critical Studies in the History of Anthropology Series''. University of Nebraska Press. ISBN 978-0-8032-7738-0. Sitat: «Schlözer 1781: p.161 "From the Mediterranean to the Euphrates, from Mesopotamia to Arabia ruled one language, as is well known. Thus Syrians, Babylonians, Hebrews, and Arabs were one people (ein Volk). Phoenicians (Hamites) also spoke this language, which I would like to call the Semitic (die Semitische). To the north and east of this Semitic language and national district (Semitische Sprach- und VölkerBezirke) begins a second one: With Moses and Leibniz I would like to call it the Japhetic.»</ref><ref name="Kiraz_25">Kiraz (2001), s. 25</ref><ref> Baasten (2003), s. 67</ref> Valget av navn ble hentet fra [[Sem (bibelsk person)|Sem]], en av de tre sønnene til [[Noah]] i de [[genealogi]]ske beretningene til den [[Det gamle testamente|bibelske]] ''[[Første Mosebok]]'',<ref name="Kiraz_25"/> eller mer presist fra den [[Koiné|koiné-greske]] gjengivelsen av navnet, Σήμ (Sēm). [[Johann Gottfried Eichhorn]] er kreditert med å popularisere begrepet,<ref> Baasten (2003), s. 68-69.</ref><ref> Kitto (1845), s. 192.s</ref> særskilt med en artikkel fra 1795 ''Semitische Sprachen'' der han rettferdiggjorde [[terminologi]]en mot kritikk om at hebraisk og kanaaneisk var det samme språket til tross for [[Kanaan]] var «hamittisk» (etter bibelske [[Ham (bibelsk person)|Ham]]) i ''Origines Gentium'', det vil si generasjonene etter Noah.<ref> Nettbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=GEN&chapter=10 Første Mosebok 10:9]</ref>