Redigerer Sem (setegård) (avsnitt)

== Historie ==

=== Steinaldren, jernalderen og middelalderen på Sem ===
{{Utdypende|Sem-funnene}}Terrenget rundt Sem ligger rundt 15-20 [[Meter over havet|moh]], så område har stått under vann fram til slutten av steinalderen. Det er imidlertid funnet steinalderreskap litt høyere opp, på [[Semsmoen]], 1-2 kilometer nordvest for gårdstunet.

Det er funnet spor av en rekke bygninger, mer enn 40 [[kokegrop]]er og 11 [[gravhaug]]er under de [[arkeologi]]ske utgravingene som er foretatt. Det ble ved utgravinger fra 2021 til 2023 funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 16 meter. Det er spesielt med bygg på denne bredden og et spenn på 9 meter mellom de takbærende stolpene i hovedskipet innebærer at man måtte ha hele 9 meter lange bjelker på tvers. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Nærmere undersøkelser viste at huset ikke var fra vikingtiden som først antatt, men fra 200-tallet. [[Langhus (bygning)|Langhus]]ene fra denne tidsperioden, som er funnet tidligere, er 5–7 meter brede. Et så enormt hus er et synlig tegn på makt og stor rikdom derfor spekulerer flere på om dette har vært en tidlig kongehall.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/5-58-271025|tittel=(+) Spektakulære funn på Sem: – Det kan være et massivt hus!|besøksdato=2023-07-17|dato=2023-07-16|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/eiker-funn-vekker-oppsikt-spektakulart/s/5-10-704645|tittel=Eiker-funn vekker oppsikt: – Spektakulært|besøksdato=2025-01-28|dato=2025-01-27|etternavn=NTB|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://historienet.no/kultur/arkeologi/enormt-langhus-funnet-norge-kan-ha-vart-bolig-for-ukjent-konge|tittel=Enormt langhus funnet i Norge: Større enn noe annet i Skandinavia|besøksdato=2025-02-06|dato=2025-02-05|fornavn=Publisert den 05 02 25 Av Bue Kindtler-Nielsen Link kopieret til|etternavn=utklippsholderen|språk=nb|verk=Historie}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/|tittel=Bygdeposten|besøksdato=2021-09-14|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>

Dette tyder på at Sem har vært et svært viktig sted fra [[bronsealderen]], gjennom hele [[jernalderen]] og inn i [[Vikingtiden|vikingtid]] og [[Middelalderen|middelalder]]. Etter som [[havnivå]]et lå fire – fem meter høyere i vikingtiden enn i dag gikk det en fjordarm helt inn til Hokksund og Vestfossen. Det var derfor mulig å seile store skip til Sem (navnet Sem kan stamme fra «Sjøheim») noe arkeologiske funn også vitner om. 3&nbsp;km fra Sem ble også Nord-Europas største gullskatt fra vikingtiden, [[Hoenskatten]], funnet. Sem har mest sannsynlig vært en «sentralgård» på denne tiden, hvor en lokal storbonde har rådet, og hvor det har blitt byttet varer og holdt markeder. Stedet var et maktsenteret og det kan også ha vært et kultsted her eller i nærheten.<ref name=":2" /><ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/03/06a-Ryggkollen.pdf|tittel=Teorien om den store innsjøen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.khm.uio.no/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/utgravingsprosjekter/sem-eiker/index.html|tittel=Sem-Bergsjordet}}</ref>

Flere av funnene regnes som ekstra sjeldne fordi de stammer fra [[merovingertiden]]. Det er funnet en rekke gjenstander i området som [[draktspenne]]r, [[agraffknapp]]er, [[perle]]r, [[mynt]]er, [[spinnehjul]], vektlodd og beslag fra 6-700-tallet som man tror har kommet fra et irsk [[Relikvarium|relikvieskrin]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-2130298|tittel=Gjort funn fra år 600 e.Kr.: Fant gamle draktspenner og knapper|besøksdato=2023-05-01|dato=2023-05-01|fornavn=Marie Dreyer|etternavn=Bakken|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref>

Det finnes lite kilder fra middelalderen, men det er sannsynlig at Sem også har vært viktig i denne perioden.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/maktsentrum-i-vikingtida-1.12861914|tittel=Maktsentrum i vikingtida|besøksdato=2021-08-09|dato=2016-03-18|fornavn=Knut|etternavn=Brendhagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sem_(%C3%98vre_Eiker)|tittel=Sem (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-08-09|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

=== Sem gård frem til 1600 ===
Gården Sem tilhørte på 1240-tallet, på [[Håkon Håkonsen|Haakon Haakonsens]] tid, [[ridder]]en [[Svend Basse]] som bodde der til han ble forvist fra landet og flyttet til Danmark.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.geni.com/projects/%C3%98vre-Eiker/5287|tittel=Øvre Eiker genealogy project|besøksdato=2021-08-09|språk=en-US|verk=geni_family_tree}}</ref>

«Dronning» [[Margrete I]] (1353-1412) Valdemarsdatter, var blitt forlovet med [[Magnus Eriksson]] seks år gammel og giftet seg med han ti år gammel. Hun ble sendt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] for oppdragelse og utdannelse. Rundt 1370 var [[statskassen]] tom og det finnes bevart et brev der Margrete forklarer sin fraværende ektemann at hun og hennes tjenerskap ikke lenger kan spise seg mette, hun skriver at hun har måtte [[Pant (sikkerhet)|pantsette]] godset Sem (thet goodz sem). Adelsmannen [[Benedikt Nikolausson]] hadde vært [[Fogd|slottsfogd]] på Akershus, han hadde lånt kronen en pengesum som han som pant for fikk Sem, han fikk også [[Toll|skipstoll]] og kongskjøp (inntektene av handelen) på livstid i Kauparvik (Kobbervik) ved [[Strømsø]] ([[Drammen]]). Når Margrete ble valgt til [[regent]] i [[Norge]] i 1388, opprettet hun [[Eiker|Eker]] lend og gården Sem ble hovedsete i [[len]]et. Eker len omfattet foruten Eiker også Modum og Tverrdalene (Eggedal, Sigdal og Krødsherad). Nikolausson ble [[lensherre]] på Sem i mer enn 50 år. Som lensherre var han øverste [[påtalemyndighet]], og han utnevnte [[Embedsmann|embetsmennene]], både verdslige og geistlige, og han hadde inntekter fra [[Bot|bøter]] som ble idømt. Sønnen [[Torgaut Bengtsson]] overtok Sem og etter faren i 1442 og brukte den som residens. Torgaut Bengtsson støttet svenske [[Karl I|Karl Knutsson Bonde]] (1408-09?-1470) i striden mot kong [[Christian I av Danmark, Norge og Sverige|Christian I]] (1426-1481) om å bli norsk konge, og han skal ha fulgt Karl i landflyktighet.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bengt_Nikolasson|tittel=Bengt Nikolasson – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-01-22|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Torgaut_Bengtsson|tittel=Torgaut Bengtsson – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-01-22|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Ridder og riksråd [[Gaute Toraldsson Kane]] (ca.1410-1474), han skal ha støttet kong Christian I i kampen mot Karl Knutsson Bonde, var sysselmann på Eker i 1446 og 1448, så det er sannsynlig at også han har holdt til på Sem (eller på nabogården [[Berg gård (Eiker)|Berg]], hans mor var Turid Guttormsdatter Berg fra Eiker). Eker ble igjen underlagt Akershus len på midten av 1400-tallet og da er det ikke så mange kilder om hvem som bodde på gården.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.geni.com/people/Riksr%C3%A5d-Gaute-Kane/6000000003690108931|tittel=Riksråd Gaute Toraldessøn Kane|besøksdato=2021-08-09|språk=en-US|verk=geni_family_tree}}</ref>

Kong [[Christian III av Danmark og Norge|Kristian III]] (1503-1559) solgte gården i 1541 til den danske [[adel]]smannen, [[Peder Hanssøn Litle]] (ca.1500-1551), som hadde vært lensherre på Akershus fra 1536. Litle var trolig sønn av Svend Basse som tidligere hadde bodd på Sem. Litle kjøpte systematisk opp jord- og skogeiendommer nederst i [[Drammensvassdraget]]. Han var gift med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]] (ca.1507-1597), datter av [[Inger Ottesdotter Rømer]] (ca.1475-1555), [[Fru Inger til Østeraad|fru Inger til Austrått]], den mest innflytelsesrike kvinne i Norge på denne tiden. Han bodde nok ikke på Sem men på [[Fossesholm|Fosseholm]] som han også eide. Litle falt av hesten ved påsketider 1551 og skadet seg stygt, han døde i september samme år. Peder Hanssøn Litle og hans enke ble gravlagt i et eget gravkammer under gulvet på [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/litle-peder-hansson-til-sem-og-foss-ca-1500-1551/|tittel=Litle, Peder Hanssøn til Sem og Foss (ca. 1500 – 1551) {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-08-09|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

=== Sem gård 1600 - 1680 ===
Sønnen [[Hans Pedersen Basse|Hans Pedersen Basse Litle]] (ca.1540-1602) hadde Sem som [[setegård]], mens moren Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve bodde på Fossesholm. Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] (1577-1648) bestemte i 1602 at Eker igjen skulle bli eget len og han tvang frem et [[makeskifte]] med Hans Pederssøn Litle, Norges rikskansler fra 1592. I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: Berg, Spæren, Fåsen, Lille Fåsen, Store Hals, Lille Hals Skjøl, Store Kolberg og Lille Kolberg. Helt til 1720 var alle gårdene et samlet gods med store skoger, Semsagene ved Vestfossen og tilhørende vannrettigheter. Kongen besøkte selv Sem i mars 1602.

Hans Pederssøn flyttet til Fossesholm, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian IV fikk beskjed om dette sørget han for at et makeskiftet ble undertegnet på [[Akershus]] den 17. september. Kongen kom med kongeskipet til [[Bragernes]] og dro videre til Sem og bodde der i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november 1602, dronningen [[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Kathrine]] (1575-1612) fulgte kongen på denne reisen. Hans Pederssøn Litle døde 15. november samme år.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://historier.no/historier/christian-4-den-reisende-kongen/|tittel=Christian 4. Den Reisende Kongen – Historier.no|besøksdato=2022-10-10|språk=nb-NO|verk=historier.no}}</ref>

Fra 1603 ble [[Lorens von Hadelen]] utnevnt som lensherre i Eker len. Han hadde blant annet ansvaret for driften av alle Semsagene, smeltehytta i Vestfossen, oppbygging av det Egerske bergverk og han hadde faste inntekter fra Drammen tollsted og Eker len. Alt i 1607 sendte bøndene på Eiker en klage til kongen angående pliktarbeid, skatt og at han skrev ut større bøter enn det han hadde anledning til etter loven, hva utfallet ble er ikke klart. Men etter en ny klage ble han i 1613 idømt en stor bot og avsatt som lensherre fordi folket hadde anklaget han for maktmisbruk og overgrep.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

[[Claus von Ahnen]] (ca.1560-1628), opprinnelig fra [[Pommern|Pommeren]], etterfulgte han som lensherre til 1618.<ref name=":0" />

Neste lensherre som bodde på Sem var [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] (ca.1583–1637), fra 1618 til 1626. Han startet moderniseringen av Sem med bygging av en ny fløy i 1620, med fogdekammer, borgstue og portkammer. Han fikk også bygget et solid forsvarsverk rundt bygningene og et fangehus.<ref name=":0" />

Dette var perioden hvor det var viktige [[sølv]]<nowiki/>funn i [[Sandsvær]] og begynnelsen på sølveventyret på [[Kongsberg]]. [[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] skip ankret opp på [[Bragernes]] den 26. april 1624 og kongen og hans store følge dro videre til Sem og bodde der et par uker. Kongen var i Sandsvær for å inspisere de nyoppdagede sølvforekomstene, han grunnla bergstaden [[Kongsberg]] (Konningsberg) og anla [[Kongsberg Sølvverk]] ved en kongelig [[resolusjon]]. Han ga også ordre om å bygge en [[Vei|kjørevei]], [[kongevei]]en, fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten til og fra Kongsberg. Denne kongeveien var landets første offentlige kjørevei. På Bragernes fikk lensherren ansvaret for å bygge et provianthus til det nye bergverket. Det er ganske sikkert at det var på denne tiden Sem setegård fikk navnet «Kongens Hus» på folkemunne.<ref name=":0" />
Kongen kom tilbake til Sem  i september 1624 sammen med sin nye "kone", [[Kirsten Munk]] (1598-1658) som ikke var dronning men som han i 1627 utnevnte til "grevinde af Holsten". Med seg hadde han også en av sønnene fra første ekteskap. Mens konen og sønnen var på Sem dro Christian IV først til sølvverket på Kongsberg for å inspisere driften, deretter dro han til Akershus for å bestemme hvor den nye byen [[Christiania]] skulle ligge. Kongen med famille og stort følge dro fra Sem til [[Strømsø]] 7. oktober, hvor de var gjester hos [[Gunde Lange]] på Øvre Strøm, før de seilte hjem til København. Nå som Kongsberg sølvverk var opprettet ble administrasjonen av bergverksnæringen flyttet fra Eker.<ref name=":0" />[[Fil:Ove gjedde.jpg|miniatyr|Ove Gjedde|231x231pk]]Fra 1626 og helt frem til 1640 var det [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] (1594-1660 ) som var lensherre på Eker, han var også lensherre for [[Brunla len|Brunla]] og [[Numedal Len|Numedalens Lehn]] fra 1622 til 1637. Ove Gedde var opprinnelig fra [[Skåne län|Skåne]], som den gang tilhørte [[Danmark]], og var gift med [[Dorte Knudsdatter Urne]] (1600-1667). Gedde fortsatte moderniseringen av Sem som Huitfeldt hadde begynt. Det ble oppført en ny hovedbygning, ikke en [[tømmerbygning]] som var vanlig på den tiden, men et [[Renessansen|renessanse]]<nowiki/>slott i mur og [[bindingsverk]]. 94000 [[murstein]] var kommet fra [[Harlingen (by)|Harlingen]] i [[Nederland]] og blitt rodd opp Dramselva ([[Drammenselva]]) til Haugsund ([[Hokksund|Hokksund)]] og fraktet videre til Sem med hest og [[kjerre]]. Håndverkere som [[Murer (yrkestittel)|murere]], [[snekker]]er, [[tømrer]]e og [[smed]]er kom fra [[Bragernes]], [[Christiania]] og [[Skien]]. Når bygningen stod ferdig i 1635 lignet den en dansk herregård. I første etasje var leiligheten til lensherren, her var det hollandske [[Tapet|lerretstapeter]] og panel på veggene. Fra stuen var det direkte adgang til øl- og vinkjelleren, i kjelleren var det også proviantlager. I første etasje var også kjøkkenavdeling, skolestue og barnas privatlærer sitt kammer. Kongen og dronningens sengekamre lå i andre etasje sammen med flere gjestekamre for andre prominente gjester. Her lå også den store festsalen. Det var en vindeltrapp i [[tårn]]et som gikk fra første til andre etasje og videre opp til loftet og klokketårnet. På loftet ble korn og annen proviant som måtte lagres tørt lagret. På gården var det også en rekke andre bygninger som borgstuen der embetspliktene ble utført og der en kunne ta imot allmuen. Det var også et gjestehus for besøkende som ikke var så prominente at de fikk overnatte i hovedbygningen og et [[laboratorium]] for undersøkelse av [[malm]] fra [[gruve]]ne. I borggården, som var belagt med [[brostein]], var en [[vannpost]] som fikk tilførsel av vann gjennom en lang ledning av uthulede tømmerstokker. Det store hageanlegget var plassert bak hovedbygningen. Kong Christian IV var tilbake på Sem i 1635. På kongens siste reise til Norge, i 1646, var han også på Kongsberg så det er sannsynlig at han også da bodde på Sem.<ref name=":3" />

Ove Gedde var medeier i Kongsberg sølvverk, han var mye på Kongsberg og sterkt opptatt av bergverket. Fra Sem kunne han også ha oversikt over [[transport]]en til og fra sølvverket. Gedde var også engasjert av å organisere [[Tømmerfløting|tømmerfløtning]] og tømmerdragning i Drammensvassdraget. Hustruen, Dorotea Urne, og de tolv barna bodde noe på Sem, hvor mye han selv bodde der er uvisst for han reiste mye og hadde mange andre fine gårder. Han skal ha bodde mye i [[Tjølling (kommune)|Tjølling]] og på Kongsberg. Dorotea Urne skjenket to alterstaker av messing til [[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] til minne om ektemannens hjemkomst fra reise til [[India]] i 1618 – 1622. Dorthe og Ove Gjedde var foreldre til [[Regitze Gedde]] (1629–1657) som giftet seg i 1647 med [[Ove Bjelke]] (1611-1674) og flyttet til [[Austråttborgen|Austrått]]. En seiglivet historie vil ha det til at hun var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget Ove Bjelke til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på Sem er finere enn husene her».<ref>'''[[Austråttborgen#cite ref-27|^]]''' Historien om utalenes om Austerått gjengis hos Ree & Wallem, s 28. I noen gjengivelser av denne anekdoten nevnes feilaktig "Fjøsene på Elingård". Elingård var imidlertid Ove Bjelkes oppvekststed</ref>

Etter at Ove Gedde hadde vært lensherre på Eker ble han i 1644 utnevnt til [[Admiral|riksadmiral]] og sjef for den norske forsvarsflåten. Han ble utnevnt til dansk riksråd, men i 1648 ble han alvorlig syk. I 1658 ble Gedde tatt som fange av svenskene og satt i fengsel i [[Kernen|Helsingborg slott]] og senere i [[Malmö]]. I 1660 ble Gedde løslatt i en fangeutveksling mellom Sverige og Danmark, han var gammel og svak og døde senere samme år.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011013400369/sem-kongsgard|tittel=Sem kongsgård|besøksdato=2021-08-09|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

[[Nils Lange]] ([[Tre Rosor]]) (1609-1652) overtok som lensherre etter Gedde i 1640, han giftet seg i 1643 med en av Geddes døtre, Mette Ovesdatter Gedde (1622-1656). Lange var fra [[København]], moren Anne Hansdatter Litle (1578-1633) var datter av Hans Pedersen Basse Litle som tidligere hadde bodd på Sem.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nils_Lange|tittel=Nils Lange – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-08-09|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

I 1643 kom [[Vincents Bildt|Vincens Bildt]] (1606-1658) og tok over embete, han og hustruen, Else Andersdatter Friis (1611-1677), ble boende på Sem i tre år. Han hadde tidligere vært lensherre i Brunla len, 1637-43, og ble etter Eker len lensherre for [[Tønsberg len|Tunsberg len]], 1646-58.<ref name=":0" />
[[Fil:Hannibal Sehested Danish politician of the 16th hundreds.jpg|miniatyr|Hannibal Sehested|253x253pk]]
[[Hans Lange]] (?-1654), som var Nils Langes eldre bror, overtok embete i 1646 og han og hustruen Dorte Jakobsdatter Lykke (?-1647) flyttet inn på Sem. Dorte døde året etter og samme år mistet Hans Lange lenet.<ref name=":0" />

Det ble ikke utnevnt noen ny lensherre, men [[Hannibal Sehested]] (1609-1666) som hadde vært lensherre i Akershus og [[stattholder]] i Norge siden 1642 fikk også ansvaret for Eker. Hannibal Sehested, som var født i [[Estland]], bygget opp en privat samling av gårder og [[Sagbruk|sager]] i Drammensdistriktet og opparbeidet seg en ledende posisjon innen norsk [[trelasthandel]]. Han tvang blant annet Hans Lange til å selge sin hovedgård i 1647, [[Strømsgodset]] i [[Skoger]]. Hannibal Sehested var gift med [[Christiane Sehested|Christiane]] (1626-1670) som var Christian IV's og Kirsten Munks datter. Han fikk svigerfaren til å gi fra seg Sem og rundt 50 underliggende gårder i Eiker og [[Lier]] i bytte med gårder som Sehested hadde andre steder i Norge. Kongen døde i februar 1648, før makeskiftet var gjennomført, men i april ble det bekreftet av [[riksrådet]].

Den nye kongen [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] (1609-1670) og dronning [[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sofie Amalie]] (1628-1685) seilte til Bragernes og reiste videre til Sem, Sehesteds private gods, allerede høsten 1648, de var kommet til Norge for å bli hyllet som konge og dronning.

Sehesteds fortsatte sine oppkjøp i 1647 og 48, [[Fossesholm]] med 30 undergårder og sagbruk, [[Skjelbred]] med 17 undergårder, [[Fiskum]] med 12 undergårder, [[Ulleland]] med 8 undergårder og den delen av [[Nesøygodset]] som lå i drammensdistriktet. Hannibal Sehested ble dermed eier av store deler av Eiker, Lier og Skoger. I tillegg hadde han stor inntekt av retten til innkreving av [[Tiende|kirketiende]] i Eiker og Lier, samt at han disponerte [[prestegård]]en i Skoger. Det enorme godset på 319 gårder var organisert i to deler med Sem som en hovedgård med 183 undergårder og Strøm som hovedgård med 136 undergårder. 130 av gårdene under Sem lå i [[Haug prestegjeld|Haug]] sogn, 37 i [[Fiskum]], 8 i [[Hof]] og 8 i [[Modum]]. Verdien av godset ble anslått til å være 786 tønner hartkorn, mens Strømsgodset ble ansatt til 754 tønner. I tillegg hadde Sehested inntekter fra leding og fôring fra ytterligere 103 gårder på Eiker. Hans Nilssøn var forvalter av Semsgodset for Hannibal Sehested holdt selv til på Akershus. Den økende makten til Sehested førte til at han fikk fiender flere steder, også blant danske [[adel]]smenn. Han ble beskylt for økonomisk misligheter og kong Frederik III ba om at saken ble nøyere undersøkt i 1651. Dette førte til at han senere samme år måtte avstå alle eiendommene til kongen og fratre sitt embete. Så da var Sem tilbake i kongens eie.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23701/Austnes_Master.pdf?sequence=1|tittel=Hannibal Sehesteds politikk som stattholder i Norge 1642-1651}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/sehested-hannibal-1609-1666/|tittel=Sehested, Hannibal (1609 – 1666) {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-08-09|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

De adelige setegårdene ble bortforpaktet av kongen til forskjellige embetsmenn og Hannibal Sehesteds enorme samling av gods ble spredt. Det var [[Willum Mechlenburg]] (1615-1677) som forpaktet Sem med undergårder fra 1652 til 1663. Han var sønn av borgermesteren i [[Haderslev]], [[Danmark]], og kom til Norge i 1648 hvor han hadde flere viktige embeter som [[krigskommissær]] og zahlkommissær. Han giftet seg i [[Dunkerque]] med Isabella de Bryere (1619–1676) fra [[Antwerpen]], [[Belgia]]. Han var ikke lensherre men hadde som forpakter av Sem mange av oppgavene som lensherrene hadde hatt, derfor regnes han gjerne som den siste lensherren i Eker len, før lenene ble erstattet av amter. Med gården Sem fulgte også Semsagene som gjorde Mechlenburg interessert i trelasthandelen. Han bosatte seg på Bragernes i 1657 hvor han hadde fått oppført det såkalte «Mechlenburg-gården», en av Drammens største og mest påkostede gårder og en av landets flotteste murgårder med 14 værelser i 1. etasje, og 3 etasjer. På 1650-tallet var han antakelig [[Drammen]]s mest velstående borger. Dette markerte på mange måter flytting av det administrative sentrum i drammensdistriktet fra Sem på Eker til Drammen by.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/mechlenburg-willum-20-3-1615-3-11-16-77/|tittel=Mechlenburg, Willum (20.3.1615 – 3.11.16 77) {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-08-09|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>
[[Fil:Gabriel Marcelis.jpg|miniatyr|244x244pk|Gabriel Marcelis]]
Den [[Nederlandsk|hollandsk]] [[kjøpmann]] [[Gabriel Marselis]] (1609-1673) grunnla en av [[Europa]]s største [[bankier]]-forretninger, han lånte ut enorme summer til Christian IV og fikk jordegods som pant. Han satt til slutt med enorme eiendommer i [[Danmark]] og Norge. Christian IV’s og hans sønn Frederik III mange kriger hadde tømt den dansk-norske statskassen og opparbeidet en enorm gjeld. Det internasjonale handelshuset Marselis var den største kreditoren og i 1659 ble Sem overdratt fra staten som pant til Marselis. Kong Frederik III døde i 1670 og i 1672 ble visestatsholder [[Ove Juel|Ove Juul]] (1615-1686) sendt for å inspisere Sem og de øvrige godsene i drammens distriktet. Ove Geddes praktfulle renessansebygning var etter bare 40 år nærmest en [[Ruiner|ruin]], og i løpet av få år forsvant det helt. Mursteinen skal ha blitt brukt til låver og andre bygninger på andre gårder og gulvflisene ble gjenbrukt i [[Fiskum gamle kirke|Fiskum kirke]].<ref name=":0" />

=== Sem gård 1690 - 1820 ===
[[Fil:Hans-Strøm-1784-Kart-Egers-Præstegield-i-Norge-t425.jpg|miniatyr|413x413pk|På dette kartet over Eiker (Egers Præstegield) utgitt 1784 er Sem (Semb) nesten midt på kartet]]
Marselis-konsortiet solgte eiendommen så snart det bød seg en anledning. Det var først [[oberst]] Joachim Brochdorff som kjøpte den, men solgte den videre til [[oberstløytnant]] Johan Daniel Richelieu allerede i 1690. Richelieu kom opprinnelig fra [[Tyskland]] og het von Richel, men etter å ha kjempet som offiser for Danmark-Norge under [[Den skånske krig]]en skiftet han navn. Han døde i 1695 og eiendommen ble overtatt av arvingene. En av sønnene, oberstløytnant Friedrich Christian Richelieu, skal ha flyttet til Sem, men da var etter hva som er tilgjengelig av opplysninger hovedbygningen allerede ruiner eller helt borte. Richelieu, som var offiser som sin far, var den første som bodde på eiendommen på 100 år. Inntektene hans kom fra [[Hassel Jernværk|Hassel jernverk]], godset, sagbrukene og trelasthandel. Richelieu skal ha brukt store summer på eiendommen og i 1719 var han i praksis konkurs og var nødt til å selge flesteparten av de underliggende gårdene. Han døde to år senere, bare 30 år gammel, og fikk et ettermæle som en mann som likte selskapeligheter og prakt. Levningene hans ble funnet under kirkegulvet i [[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] når kirken ble restaurert på 1960-tallet.<ref name=":0" />

Elisabeth Sophie Hassius, som var enke etter bergmester Michael Weichart, kjøpte Hassel jernverk og Sem av arvingen etter Richelieu i 1723. Det var fortsatt en stor gård for det ble sådd 77 tønner med korn, derav 72 tønner havre, samt 150 lass høy. Dessuten hadde gården 6 husmenn, som til sammen sådde 8 tønner med havre. Gården hadde 10 hester, 35 storfe og 20 sauer.<ref name=":0" />

I 1728 solgte Madam Weichardt Sem til Monsieur Niels Christensen, han var blitt distriktets største trelasthandlere, men kom fra bondestanden. Han fulførte Richelieus arbeid med en stor hovedbygning i tre. [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og dronning [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalena]] besøkte Eker sommeren 1733 og stoppet og spiste på Sem. Niels Christensen forpaktet bort driften til Olaug Pedersdatter Berg på nabogården i 1741, fordi Christensen hadde økonomiske problemer.<ref name=":0" />

Mannen til Olaug Pedersdatter, Ole Pedersen Kårtvedt, hadde slått seg opp på å levere varer til Kongsberg Sølvverk og hadde kjøpt storgården Berg av oberstløytnant Richelieu rundt 1720. Olaug Pedersdatter Berg fortsatte å kjøpe opp gårder etter mannens død og i 1743 kjøpte hun også Sem, som hun tidligere hadde forpaktet. I 1745 delt hun gården Sem i to gårder, hennes sønn og hennes svigersønn fikk kjøpt hver sin gård.<ref name=":0" />

Dette var slutten for den en gang så store gården Sem, den ble fremover oppdeling i mange bruk. Hovedbygningen ble revet i 1820-årene og det er i dag ingen rester etter bygninger.