Redigerer Selvforskyldt rus (avsnitt)

== Strafferetten ==

Selvforskyldt rus har først og fremst betydning innen [[strafferett]]en. For det første vil man ved vurderingen av om det foreligger [[forsett]] se bort fra at gjerningsmannen har opptrådt i selvforskyldt rus, se [[Almindelig borgerlig Straffelov]] § 40 første ledd andre punktum. I slike tilfeller skal retten se bort fra beruselsen, og sette seg inn i hvordan gjerningsmannen hadde tenkt dersom han var edru. En alvorlig [[vold]]shandling begått i beruset tilstand vil således bli vurdert ut ifra hva gjerningsmannen ville forstått om konsekvensene dersom han var edru, og dette vil kunne føre til en langt mer alvorlig bedømming av forholdet. Det sies i slike tilfeller gjerne at forsettet ''fingeres''. [[Overlegg]] og hensikt kan derimot ikke fingeres, sistnevnte kan få betydning blant annet ved [[tyveri]], som krever «vinnings hensikt» for at straff kan komme til anvendelse.

For det andre vil man ikke bli ansett som [[Tilregnelighet|utilregnelig]] (og dermed slippe unna straff) selv om man er [[bevisstløs]] i gjerningsøyeblikket, dersom bevisstløsheten skyldes selvforskyldt rus, se straffeloven § 45. Begge disse grunnprinsippene skyldes moralske betraktninger: det ville være støtende overfor allmennheten dersom forbrytere unnslapp straff ved å vise til at de var berusede. Også mer brede alkoholpolitiske betraktninger har nok spilt inn.