Redigerer Seljefløyte (avsnitt)

== Tilvirking ==
Gode fløyteemner finnes gjerne på fuktige steder, f.eks. langs bekker eller i utkanten av dyrket land. Seljefløyta kan lages korte med bare en tone, eller i lengde fra 40 til 80 centimeter. De kan og være lenger dersom man finner et høvelig emne. Jo lengre fløyte, jo dypere grunntone. Seljefløyta har stor likhet med en orgelpipe. Blåseprinsippet er det samme som for blokkfløyta. Man blåser inn fra siden ved enden av fløyta der det er satt inn en liten trepropp med en kanal som leder luftstrømmen fram til kjernespalten hvor tonen blir dannet.

Fløyta kan bare lages om våren når sevja stiger og barken «slipper». Da er det mulig ved et par enkle knep å trekke barken hel av trekjernen. Emnet bør være mest mulig slett, uten store knupper. Det halvmåneformede lydhullet må lages i den tjukkeste enden før barken trekkes av. Seljefløyta kan holde seg et par uker om den oppbevares i vann, men dersom man tar ut treproppen i enden, kan fløyta tørkes og bløtes opp igjen til senere bruk. Dette kan gjøres mange ganger. 

Arbo Høeg har grundig beskrivelse av tradisjoner rundt seljefløyter fra rundt i landet, med en bildeserie som viser tilvirkning og ymse andre tradisjoner.<ref name="oah"/>

Emnene bør kuttes umiddelbart før man lager fløytene. Tidspunktet på våren er antydet i Skredsvigs maleri ''Seljefløyten'' som vist nedenfor - etter at isen fra innsjøen er borte, men før knoppene er sprunget ut.