Redigerer Sebastian Coe (avsnitt)

== Sportslige meritter ==
Coe vant fire olympiske medaljer og forbedret åtte [[verdensrekorder i friidrett|verdensrekorder]] utendørs på mellomdistansene, første gang i [[1979]] på [[800 meter (friidrett)|800 meter]] og en [[engelsk mil]]. Han er den eneste som har hatt verdensrekorden på alle fire mellomdistansene samtidig. Han satte også tre verdensrekorder innendørs.

Coes fremste rival var landsmannen [[Steve Ovett]], som han første gang møtte i et internasjonalt mesterskap under EM i [[Praha]] i [[1978]], på 800 meter. Gullet gikk imidlertid til østtyskeren [[Olaf Beyer]]. Coe tok bronse, etter en altfor optimistisk åpning. Året før hadde han blitt europamester på 800 meter innendørs.
[[Fil:RIAN archive 556242 Silver medalist of the 1980 Olympics in 800m running Sebastian Coe from Great Britain.jpg|mini|left|Coe (nr 254) vinner sølvmedalje på 800m under [[Sommer-OL 1980|OL 1980]] i [[Moskva]]]]
Foran [[Sommer-OL 1980|OL 1980]] i [[Moskva]] var det Coe og Ovett alles oppmerksomhet var rettet mot. Coe var favoritt på 800 meter, men etter et meget svakt taktisk løp måtte han nøye seg med sølv bak Ovett. Coe fikk sin revansje med gull på [[1500 meter (friidrett)|1500&nbsp;m]] noen dager senere.

I 1981 satte han ny verdensrekord på 800 meter på 1.41,73. Det tok 16 år før denne rekorden ble slått, av kenyanskfødte [[Wilson Kipketer]]. Han satte også verdensrekord to ganger på en engelsk mil (beste tid 3.47,33) og én gang på 1000 meter (2.12,18; på [[Bislett stadion]]). Med disse fire rekordene, samt at han forble ubeseiret hele sesongen, må dette trolig regnes som hans aller beste sesong. I tillegg vant han 800 meter i Verdenscup-finalen i [[Roma]] i suveren stil.

Coe var storfavoritt til å ta sin første internasjonale tittel på 800 meter (utendørs) ved EM i [[Aten]] i 1982, men ble henvist til sølv bak den ukjente vesttyskeren [[Hans-Peter Ferner]]. Han lå an til å vinne men sluknet på oppløpssiden. Det viste seg at han var smittet av [[kyssesyken]]. Derfor trakk han seg fra 1500 m i mesterskapet.

Han innledet 1983-sesongen lovende ved å sette to verdensrekorder innendørs (på 800 m og 1000 m). Sesongen ble imidlertid kort da det viste seg at han hadde fått [[toxoplasmose]]. Dette førte til at han ikke kunne delta i det første verdensmesterskapet i friidrett i Helsinki.

Den påfølgende sesongen kom Coe i form tidsnok til at han fikk sjansen til å delta under [[Sommer-OL 1984|OL i 1984]]. Det var imidlertid kontroversielt og sterkt kritisert i britisk presse at han ble foretrukket framfor [[Peter Elliott]] på 1500 meter, da Elliott hadde slått ham på distansen under det britiske mesterskapet. Coe forsvarte sitt sølv på 800 meter (denne gang vant [[Joaquim Cruz]] fra [[Brasil]]) og gullet på 1500 meter, noe ingen andre utøvere hittil har klart om man ikke regner med ekstralekene i [[1906]]. Han spurtbeseiret forhåndsfavoritten [[Steve Cram]] og satte ny olympisk rekord (3.32,53), og viste at det var riktig å ta ham ut.

Coe ble endelig europamester på 800 meter i [[1986]], og tok sølv på 1500 meter ved samme anledning. Denne sesongen gjorde han også sin bestenotering på 1500 meter (3.29,77) i et stevne i Rieti, [[Italia]]. En skade hindret hans deltakelse ved verdensmesterskapet i [[1987]], og han la opp i [[1990]], etter å ha blitt nummer to på 1500 meter i Verdenscup-finalen i [[1989]].