Redigerer
Sea Tigers
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sjøtigrenes bakgrunn == Etter hvert som Tamiltigrenes opprør bredte seg innså ledelsen at de trengte en maritim styrke, Sri Lanka er en øy og styrkens forsyninger måtte ofte smugles inn sjøveien. Lederen for LTTE, [[Velupillai Prabhakaran]] vokste opp i kystlandsbyen [[Valvettithurai]], hvor smugling sjøveis til og fra [[India]] var vanlig. Prabhakaran uttalte tidlig følgende: :''Geografisk er sikkerheten til Tamil Eelam knyttet til havet. Det er bare når vi er sterke på havet og bryter fiendens dominans der at vi vil klare å holde landområdene vi frigjør og drive fienden ut fra vårt hjemland.''<ref group="note">Paradise afire vol. 3, s. 51, ''Geographically, the security of Tamil Eelam is interlinked with that of the sea. It is only when we are strong on the seas and break the dominance the enemy now has that we will be able to retain the land areas we liberated and drive our enemies from our homeland.''</ref> ''Sea Pigeons'' (''Kadal Purai'' på [[tamilsk språk|tamilsk]]) som forgjengeren for ''Sea Tigers'' ble grunnlagt i 1984 men eksisterte uformelt før det. Den mer kjente betegnelsen, ''Sjøtigrene'' på norsk, på den srilankisk-tamilske sjøstyrken kom først i bruk fra året 1990.<ref>Paradise afire, s. 48-49</ref> De første årene var de viktigste gjøremålene smugling av personell og utstyr mellom LTTEs baser i [[Tamil Nadu]] og Sri Lanka, spesielt til og fra [[Jaffna]]. Etterhvert som Sjøtigrene fikk mer erfaring startet de med offensive operasjoner mot Sri Lankas marine (SLN). Den første sjøkommandanten for sjøstyrkene var Sathasivam ''Kittu'' Krishnakumar, men det var med Thillaiyampalam ''Soosai'' Sivanesan som overtok i 1991, LTTE fikk en respektabel organisasjon som kunne påta seg mer omfattende oppdrag i møte med den srilankiske marinen. Det hadde blitt åpenbart at de trengte et hemmelig forsyningsapparat til sjøs for å kunne frakte våpen og krigsutstyr sjøveien, og det første fraktefartøyet, MV «Cholan», ble kjøpt i smug i 1984. Fem år senere hadde man 6 forsyningsskip som opererte legalt i skipstrafikken i Sørøst-Asia, men i virkeligheten benyttet en rekke skjulte baser for lossing og frakt av våpen mellom Indiakysten og Sørøst-Asia. Men det var ikke hendt uten komplikasjoner og tilbakeslag, et nybygd smuglerskip under navnet «Kadalputra» ble tatt av patruljebåten Dvora P467 den 2. oktober 1987, tross en våpenhvile, og besetningen ble tatt til fange. Malaysia beslaglagte MV «Sun Bird» 13. desember 1990 etter å ha oppdaget skipets sanne natur, hvor de oppdaget tre speedbåter og 21 utenbordsmotorer. Da Soosai overtok ansvaret, hadde man organiserte Sjøtigrene inn i fem forskjellige departementer, Båtgruppen, Sjøminegruppen, Sabotasjegruppen («The Cutout Group»), Reparasjonsgruppen og Båtbyggergruppen, med til sammen 400 menn. Til å begynne med var bare lette armerte speedbåter tatt i bruk, og en av de første sjøtrefningene hendt den 21. juli 1990 da SLN patruljebåter stoppet og ødela en slik båt som var armert med to 12,7mm mitraljøser. Denne båten hadde fem utebordsmotorer, et typisk kjennetegn for sjøtigrenes kampfartøyer i senere tid. Men det var om aften den 10. juli 1990 SLN realisert at de hadde fått en farlig utfordrer til sjøs. For å opprettholde sjøblokaden mellom India og Sri Lanka, og deretter understøtte bakkeoperasjoner, var man tvunget til å ha store moderskip for sine båtflotiljene som hadde kort operasjonsradius, i mangel av sikre basehavner på land. Et slikt moderskip var angrepet med selvmordsbåter i form av kamuflerte fiskebåter - SLNS «Edithara». Det ene eksplodert bare 10 m fra selve moderskipet som overlevd angrepet.<ref>Paradise afire, s. 49</ref> Dette var begynnelsen på en meget intensiv sjøkrig, da man ennå hadde forkledte selvmordsbåter og armerte sivilbåter, som hadde begrensede effekt på de bedre utstyrte og armerte kampfartøyene, men sjøtigrenes lærevillighet og ukuelighet skulle etter hvert forme om sjøstyrkene i den blodige tvekampen, ettersom SLN forbli på defensiven mot de stadige mer offensive sjøtigrene. Sjøtrefningene ble etter hvert mer og mer vanlig, og den første suksessen for sjøtigrene var angrepet på moderskipet SLNS «Abeetha» om morgen den 4. april 1991 ved Point Pedro. En enslig selvmordsbåt klarte å snike seg inn under kampene og traff moderskipet som ble alvorlig skadet og måtte retireres til Trincomalee med 9 drepte og 8 skadede.<ref>Paradise afire, s. 50</ref> Men det var selvmordsangrepet på den indiske eks-statsminister [[Rajiv Gandhi]] 21. mai 1991 som hadde størst betydning for sjøtigrenes virke som sjøstyrke. De indiske myndighetene slo ned på all virksomhet på indisk grunn og avsluttet mye av smuglingsoperasjonen i regi av LTTE. I november 1991 ble tråleren «Tongnova» tatt av inderne som gjorde en større fangst 13. januar 1993 da forsyningsskipet MV «Ahat» ble bordet av indiske kommandosoldater som fant en høytstående LTTE kommandant som var drept under kampene - Kittu.<ref name=PA51>Paradise afire, s. 51</ref> Som respons på den økte isolasjonen og de indiske myndighetenes fiendtlighet ble smuglingsvirksomheten flyttet lengre ut til havs, og smuglerbåtene måtte deretter operere ut av den srilankiske kysten til forsyningsskipene, som ikke kom nærmere enn 50 km. Dette gav SLN anledningen for en mer aktiv rolle ettersom de kan lettere finne og avskjære fiendtlige båter. For å beskytte smuglerbåtene måtte sjøtigrene utvikle en ny generasjon sjøgående farkoster med større stridskapasitet. Båtbyggergruppen påtok seg oppdraget om å utvikle fram ''angrepsbåter'' som kunne engasjere de bedre utstyrte, men ordinære patruljebåtene under eskorteoppdrag. Lokale ressurser var tatt i bruk, deriblant fiberglassbyggingsmetoden - en uventet gevinst med bruk av fiberglass er at båtskroget som lett kan penetreres, vil motta mindre skader og fortsatt med å være sjødyktig. Da året 1993 gikk mot slutten, var de første ''Miraj'' klasse båter bygd etter modell av båter som LTTE hadde kjøpt inn i [[Singapore]] og Thailand.<ref name=PA51/><ref>{{Kilde www|url=http://www.hisutton.com/LTTE%20Sea%20Tigers%20sneak%20attack%20craft%20and%20midget%20subs.html|tittel=H I Sutton - Covert Shores|besøksdato=2020-11-02|forfattere=|dato=2016-04-24|verk=www.hisutton.com|forlag=|sitat=}}</ref> [[Fil:LTTE Sea Tigers attack vessel by sunken SL freighter.JPG|thumb|Sea Tigers angrepsbåter ved en senket srilankisk fraktebåt, rett nord av Mullaitivu {{byline|Isak Berntsen}}]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Artikler uten referanser
Kategori:Språkvask 2025-03
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon