Redigerer Scotia-ekspedisjonen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:WilliamBruce.jpg|miniatyr|upright|Ekspedisjonslederen [[William Speirs Bruce|William S. Bruce]]]]

Som medisinstudent etablerte Bruce sin kunnskap om naturvitenskap og [[oseanografi]] ved å ta sommerkurs med anerkjente lærere som
[[Patrick Geddes]] og [[John Arthur Thomson]]. Han jobbet også som frivillig for oseanografen [[John Murray (oseanograf)|John Murray]] og hjalp til med å klassifisere prøver samlet inn under [[Challengerekspedisjonen]].<ref>Speak, s. 24–25</ref> I 1892 oppga Bruce medisinstudiene og mønstret på en reise til Antarktis med «Balaena» som en del av [[Dundee-ekspedisjonen 1892–93]].<ref>Speak, s. 31–34</ref> På hjemreisen begynte han å planlegge en ekspedisjon til [[Sør-Georgia]], men han lyktes ikke med å skaffe finansiering. Deretter jobbet han ved en [[meteorologisk stasjon]] på toppen av [[Ben Nevis]],<ref>Speak, s. 42–45</ref> før han ble med som vitenskapelig assistent på [[Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen]] 1894–1897 til [[Frans Josefs land]].<ref>Speak, s. 46–51</ref> Mellom 1897 og 1899 gjennomførte han ytterligere turer til Arktis – til [[Spitsbergen]] og [[Novaja Semlja]] – først på en privat ekspedisjon ledet av major [[Andrew Coats]], senere som vitenskapsmann på forskningsfartøyet «Princess Alice». Dette skipet var eid av [[Albert I av Monaco]], en anerkjent oseanograf som ble en venn og støttespiller av Bruce.<ref>Speak, s. 52–58</ref>

Etter tilbakekomsten fra Arktis i 1899 sendte Bruce et langt brev til [[Royal Geographical Society]] (RGS) i [[London]], der han søkte om en vitenskapelig stilling i den store antarktisekspedisjonen selskapet planla, senere kjent som [[Discovery-ekspedisjonen]].<ref name="Speak69">Speak, s. 69–70</ref> Hans nyvunne erfaringer gjorde det «lite sannsynlig at det fantes andre personer på De britiske øyer som var bedre kvalifisert».<ref name="Speak69" /> Bruces brev beskrev hans relevante erfaringer i detalj. Det ble bekreftet mottatt, men ikke behørig besvart før det hadde godt over ett år. Innen den tid hadde ambisjonene til Bruce oversteget hans opprinnelige forventning om en underordnet stilling i den vitenskapelige staben. Nå foreslo han et skip nummer to for ekspedisjonen, finansiert med skotske midler, som kunne arbeide i [[Weddellhavet|Weddellhav]]-kvadranten mens hovedskipet var basert i [[Rosshavet]]. Dette forslaget ble avvist som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society, [[Clements Markham]]. Etter en opphetet korrespondanse bestemte Bruce seg for å fortsette uavhengig av RGS.<ref>Speak, s. 71–74</ref> Slik ble ideen om en særskilt nasjonal skotsk antarktisekspedisjon født. Bruce ble støttet av den velstående [[Coats-familien]],{{#tag:ref|Den velstående Coats-familien var involvert i Glasgows tekstilindustri som trådprodusenter. Den hadde finansiert [[Coats Observatory]] i [[Paisley]].<ref>Goodlad, seksjon 5: Voyage of the Scotia - [http://gdl.cdlr.strath.ac.uk/scotia/gooant/gooant0501.htm Planning and financing the expedition]</ref>|group=n}} som var forberedt på å gi helhjertet økonomisk støtte til en skotsk ekspedisjon under hans ledelse.<ref name="Speak75">Speak, s. 75–76</ref> Som et resultat hadde han imidlertid skaffet seg et livslangt fiendskap med Markham.<ref name="Speak14" />