Redigerer Schizofreni (avsnitt)

==Symptomer og tegn==
En person diagnostisert med schizofreni kan oppleve [[hallusinasjon]]er (den mest vanlige hallusinasjonen er å høre stemmer), [[vrangforestilling]]er (ofte av bisarr eller paranoid art), og kaotisk tenkning og tale. Det kaotiske kan være alt fra å miste tråden i en tankerekke, til å ytre setninger som bare løst henger sammen, eller til å uttrykke seg fullstendig usammenhengende, kalt «[[ordsalat]]», i alvorlige tilfeller. Følelsesmessige problemer forekommer ofte i et åpenbart/observerbart mønster, som manglende respons eller tap av motivasjon. Svekket [[sosial kognisjon]] og symptomer på [[paranoia]] assosieres med schizofreni, og [[sosial isolasjon]] forekommer ofte. I en uvanlig undergruppe av schizofreni kan pasienten være stum, innta underlige, fastlåste stillinger, eller være agitert uten åpenbar grunn. Disse symptomene er tegn på [[katatoni]].

Et tegn på schizofreni kan være at en utfører en form for sosial interaksjon med hallusinasjoner. Det kan eksempelvis være å svare på stemmer en hører. Hvor normale mennesker gjerne prøver å håndtere stemmer på en mer rasjonell måte, kan en med schizofreni snakke tilbake og oppføre seg bisart overfor stemmer ingen andre hører.<ref name="medicalnewstoday">{{Kilde www|url=https://www.medicalnewstoday.com/articles/talking-to-yourself|tittel=Is talking to yourself normal? What it means for mental health| besøksdato=2023-05-18|dato=2021-01-06|språk=en|verk=www.medicalnewstoday.com| språk=en}}</ref>

Schizofreni debuterer som oftest sent i puberteten eller i tidlig voksen alder. Hos 40 % av mennene og 23 % av kvinnene diagnostisert med schizofreni, oppstod tilstanden før fylte 19 år.<ref name="Cullen">{{cite journal 
|author=Cullen KR, Kumra S, Regan J ''et al.'' 
|title=Atypical Antipsychotics for Treatment of Schizophrenia Spectrum Disorders 
|journal=Psychiatric Times 
|volume=25 
|issue=3 
|year=2008 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/schizophrenia/article/10168/1147536 
|accessdate=2010-11-26 
|archivedate=2008-12-28 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081228153056/http://www.psychiatrictimes.com/schizophrenia/article/10168/1147536 
}}</ref> Tenårene er en kritisk periode i et menneskes sosiale og yrkesrettede utvikling. Mye arbeid er nylig blitt gjort for å kunne identifisere og behandle den [[prodrom]]ale fasen (forstadiet) av sykdommen (før debuten) for å kunne minimalisere den forstyrrede, hemmede utviklingen som schizofreni kan forårsake. Den prodromale fasen er blitt oppdaget opp til 30 måneder før symptom-utbrudd, men den kan være til stede også over lengre tid.<ref name="Addington_et_al_2007">
{{cite journal 
|author=Addington J 
|coauthors=Cadenhead KS, Cannon TD, Cornblatt B, McGlashan TH, Perkins DO, Seidman LJ, Tsuang M, Walker EF, Woods SW, Heinssen R 
|year=2007
|title=North American prodrome longitudinal study: a collaborative multisite approach to prodromal schizophrenia research 
|url=https://archive.org/details/sim_schizophrenia-bulletin_2007-05_33_3/page/665
|journal=[[Schizophrenia Bulletin]] 
|volume=33 
|issue=3 
|pages=665–72 
|pmid=17255119
|doi=10.1093/schbul/sbl075 
|pmc=2526151}}</ref> Personer som senere utvikler schizofreni kan oppleve uspesifiserte symptomer som sosial tilbaketrekning, irritabilitet og dysfori i prodromalfasen,<ref name="ParnasJorgensen1989">
{{cite journal 
|author=Parnas J 
|coauthors=Jorgensen A 
|year=1989 
|title=Pre-morbid psychopathology in schizophrenia spectrum 
|journal=[[British Journal of Psychiatry]] 
|volume=115 
|pages=623–7 
|pmid=2611591}}</ref> og forbigående eller selvbegrensende, psykotiske symptomer, før psykosen blir tydelig.<ref name="Amminger_et_al_2006">
{{cite journal 
|author=Amminger GP 
|coauthors=Leicester S, Yung AR, Phillips LJ, Berger GE, Francey SM, Yuen HP, McGorry PD 
|year=2006 
|title=Early-onset of symptoms predicts conversion to non-affective psychosis in ultra-high risk individuals 
|url=https://archive.org/details/sim_schizophrenia-research_2006-05_84_1/page/67
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=84 
|issue=1 
|pages=67–76 
|pmid=16677803 
|doi=10.1016/j.schres.2006.02.018}}</ref>

===Schneiders klassifisering===
[[File:Eugen Bleuler.jpg|thumb|Begrepet schizofreni ble skapt av Eugen Bleuler]]

Psykiateren [[Kurt Schneider]] (1887–1967) listet opp de psykotiske symptomene som han mente skilte schizofreni fra andre psykotiske lidelser. Symptomene har blitt kalt ''førsterangssymptomer'' eller «Schneiders førsterangssymptomer», og omfatter vrangforestillinger om å bli kontrollert av en ekstern kraft, opplevelsen av tanketyveri eller tankepåvirkning, at tanker blir satt inn i eller trukket ut av ens bevisste sinn, overbevisningen om at ens tanker blir kringkastet til andre mennesker, og opplevelsen av å høre stemmer som kommenterer ens tanker eller handlinger, eller som fører en samtale med andre hallusinatoriske stemmer.<ref name="SchneiderClinicalPsychopathology">
{{Cite book
|last1=Schneider 
|first1=K 
|authorlink1=Kurt Schneider 
|title=Clinical Psychopathology 
|url=http://books.google.com/?id=ofzOAAAAMAAJ 
|edition=5 
|year=1959 
|publisher=Grune & Stratton 
|location=New York }}</ref>

Selv om spesifiseringen av førsterangssymptomene har bidratt betydelig til gjeldende diagnostiske kriterier, er det blitt satt spørsmålstegn ved dem. En gjennomgang av diagnostiske studier utført mellom 1970 og 2005 viste at disse studiene verken bekrefter eller avviser Schneiders påstander, og det ble foreslått å legge mindre vekt på førsterangssymptomene i fremtidige revisjoner av diagnosesystemer.<ref name="pmid17562695">
{{cite journal 
|author=Nordgaard J, Arnfred SM, Handest P, Parnas J 
|title=The diagnostic status of first-rank symptoms 
|url=https://archive.org/details/sim_schizophrenia-bulletin_2008-01_34_1/page/137
|journal=Schizophrenia Bulletin 
|volume=34 
|issue=1 
|pages=137–54 
|year=2008 
|month=januar 
|pmid=17562695 
|pmc=2632385 
|doi=10.1093/schbul/sbm044}}</ref>

===Positive og negative symptomer===
Schizofreni blir ofte beskrevet i form av ''positive'' og ''negative'' symptomer.<ref name="Sims_2002">
{{cite book 
|author=Sims A 
|title=Symptoms in the mind: an introduction to descriptive psychopathology 
|url=https://archive.org/details/symptomsinmindin0000sims_o2s8
|publisher=W. B. Saunders 
|location=Philadelphia 
|year=2002 
|isbn=0-7020-2627-1 }}</ref> Begrepet ''positive symptomer'' viser til symptomer som de fleste normalt ikke opplever, men som er til stede ved schizofreni. De omfatter [[vrangforestilling]]er, [[hallusinasjon]]er og [[tankeforstyrrelse]]r, og blir vanligvis betraktet som uttrykk for [[psykose]]. ''Negative symptomer'' betegner fenomener hentet fra pasientens personlighet, og er symptomer i form av tapte eller fraværende, normale egenskaper eller evner. Vanlige negative symptomer er følelsesavflatning, svak kommunikasjon (alogi), manglende evne til å oppleve glede (anhedoni), manglende ønske om å inngå i fortrolige forhold (asosialitet), og mangel på motivasjon (apati). Forskning tyder på at negative symptomer i høyere grad enn positive symptomer bidrar til dårligere livskvalitet og nedsatt funksjonsevne.<ref>{{Cite journal 
|author=Velligan DI and Alphs LD 
|title=Negative Symptoms in Schizophrenia: The Importance of Identification and Treatment 
|journal=Psychiatric Times 
|volume=25 
|issue=3 
|date=1. mars 2008 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/schizophrenia/article/10168/1147581 
|accessdate=2010-11-26 
|archivedate=2009-10-06 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20091006015627/http://www.psychiatrictimes.com/schizophrenia/article/10168/1147581 
}}</ref>