Redigerer Schizoaffektiv lidelse (avsnitt)

== Generelle kjennetegn ==
Schizoaffektiv lidelse rammer vanligvis [[kognisjon]] og følelse. Hørsels[[hallusinasjon]]er, [[Paranoia|paranoide]], bisarre vrangforestillinger, eller forstyrrelser i tale og tanke, med betydelige sosiale og arbeidsrelaterte vanskeligheter, er typisk. Inndelingen i den depressive og bipolare typen er basert på hvorvidt den rammede noen gang har hatt en [[mani]]sk, [[hypomani]]sk eller blandet episode. Symptomene starter vanligvis i tidlig voksenalder, ofte mellom 16- og tredveårsalder, mens diagnostisering før 13-årsalder er sjeldent.

Diagnosen er basert på pasientens selvrapporterte erfaringer og observerte oppførsel. Ingen nåværende laboratorietester av schizoaffektiv lidelse eksisterer.{{tr}}

Genetikk, tidlig utvikling, nevrobiologi, psykologiske og sosiale prosesser er viktige medvirkende faktorer. Noen rekreasjons- og reseptmedisiner kan utløse eller forverre symptomer. Ny forskning fokuserer på den nevrobiologiske rollen, men ingen enkel organisk årsak er funnet.

Behandling er antipsykotisk medisin, kombinert med stemningsstabiliserende medisiner eller antidepressiva, eller begge. Psykoterapi og faglig og sosial-psykiatrisk rehabilitering er også viktig for bedring. Ved tilfeller der det er en risiko for en selv eller andre, kan korte ufrivillige sykehusinnleggelser være nødvendig.

Mennesker med schizoaffektiv lidelse er trolig utsatt for komorbide tilstander, i tillegg til [[angstlidelser]] og [[rusmisbruk]]. Sosiale problemer som arbeidsledighet over lengre tid, fattigdom og hjemløshet, er vanlig. Gjennomsnittlig levealder for personer med lidelsen er kortere enn personer uten, på grunn av økte fysiske helseproblemer og en høyere selvmordsfrekvens.

Diagnosen ble introdusert i 1933, og ble fjernet fra eller korrigert i den forrige iterasjonen av ''The American Psychiatric Association's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders'' (DSM-V), som ble utgitt i 2012.