Redigerer Schönbrunn (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Vena_10.jpg|thumb|left|''Romerske ruiner'' i hagen (bilde fra 2004)]]
[[Fil:Canaletto (I) 059.jpg|thumb|left|Schönbrunn sett fra forsiden, malt av [[Bernardo Bellotto|Canaletto]] i [[1758]]]]
[[Fil:Vena_04.jpg|thumb|left|Palmepaviljongen (oransjeri) i hagen (foto fra 2004).]]
I [[1569]] kjøpte den [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiseren [[Maximilian II]] [[Katterburg]], som lå på en stor slette ved [[Wien (elv)|Wienelven]], som ligger mellom [[Meidling]] og [[Hietzing]], der Schönbrunns parker og bygninger ligger i dag. Den tidligere eieren hadde i 1548 reist et herskapshus kalt Katterburg. Keiseren beordret området inngjerdet og sette vilt ut som [[fasan]]er, [[Andefamilien|ender]], [[Hjortedyr|hjort]] og [[villsvin]], for at det skulle tjene som hoffets jaktområde. I en liten egen del av området ble det holdt «eksotiske» fugler som [[kalkun]]er og [[påfugler]]. Det ble også bygget fiskedammer.

Han viste stor interesse for den nyetablerte [[Dyrehage|dyrehagen]], [[Tiergarten Schönbrunn]], og forsøkte å etablere et systematisk arbeide for å bevare ville dyrearter, og han etablerte også en plantasje for sjeldne og eksotiske planter. Selv om det ble startet som en hobby for keiser [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Franz I Stefan]], presenterer det seg i dag stolt som en [[vitenskap]]sorientert [[dyrehage]], med fokus på bevaring av arter og utdanning av mennesker.<ref>[https://ctdots.eu/places/austria/schonbrunn-zoo-guide/ «Best Guide to Schönbrunn Zoo Animals & Their Preservation, Vienna»], ''Connecting the Dots'' 25. juli 2022</ref>

I løpet av det neste århundret ble området brukt for jakt og rekreasjon. Eleonora Gonzaga, som var gift med [[Ferdinand II av Det tysk-romerske rike]], elsket jakt, tilbrakte mye tid der og ble testamentert området som enkens bolig etter ektemannens død i 1637. Fra 1638 til 1643 la hun til et palass til herskapshuset i Katterburg, mens i 1642 kom den første omtalen av navnet Schönbrunn på en faktura. Opprinnelsen til [[orangeri]]et ([[drivhus]] som benyttes til overvintring av [[Sitrusfrukt|sitrustrær]] og andre [[eviggrønn]]e planter) ved Schönbrunn ser også ut til å gå tilbake til Eleonora Gonzaga.<ref>[https://www.schoenbrunn.at/ueber-schoenbrunn/der-schlosspark/rundgang/orangerie-und-cedrathaus «Orangerie und Weingarten»], ''Schloss Schönbrunn''</ref><ref>[https://www.imagevienna.com/en/orangerie/orangerie-schoenbrunn/the-schoenbrunn-palace-orangery.html «Schoenbrunn Orangery in Vienna – Imperial concert venue»], ''Image Vienna''</ref> Schönbrunn-palasset i sin nåværende form ble bygget og ombygd i løpet av 1740–1750-årene under keiserinne [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Theresia]]<ref>[http://www.schoenbrunn.at/en/things-to-know/gardens/history/the-park-under-maria-theresa.html The Park under Maria Theresa], ''Schloß Schönbrunn''</ref> som mottok eiendommen som bryllupsgave. [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans II]] bestilte ominnredningen av palassets eksteriør i [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistisk stil]] slik det ser ut i dag.

[[Fil:Schloss Schoenbrunn Gloriette DSC02028.JPG|thumb|''Gloriette'', på toppen av en ås bak palasset]]
[[Fil:Vena_11.jpg|thumb|''Gloriette'', på toppen av en ås bak palasset (foto fra 2004)]]
[[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]], den lengst regjerende keiseren av Østerrike,<ref>Grenier, Elizabeth (21. november 2016): [https://www.dw.com/en/franz-joseph-who-was-austrias-longest-reigning-emperor/a-19119957 «Who was Austria's longest-reigning emperor?»], ''DW''</ref> ble født i Schönbrunn og tilbrakte mye av livet der. Han døde der, 86 år gammel, 21. november 1916. Etter Habsburg-monarkiets fall i november 1918 ble palasset eiendommen til den nystiftede [[Østerrike|østerrikske republikken]] og ble bevart som [[museum]].<ref>[https://www.schoenbrunn.at «Imperiales Erbe authentisch erleben»], ''Schloss Schönbrunn''</ref>

Etter [[andre verdenskrig]] og under den [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] [[Den østerrikske statstraktat|okkupasjonen av Østerrike]] (1945–55) ble Schönbrunn-palasset rekvirert for å skaffe kontorlokaler for både den britiske delegasjonen til den allierte kommisjonen for Østerrike, og for hovedkvarteret for den lille britiske militærgarnisonen til stede i Wien . Med reetableringen av den østerrikske republikken i 1955 ble palasset igjen et museum. Det brukes fortsatt noen ganger til viktige begivenheter som møtet mellom [[USA]]s president [[John F. Kennedy]] og den [[sovjet]]iske lederen [[Nikita Khrusjtsjov]] i [[1961]].<ref>[https://www.euscreen.eu/item.html?id=EUS_1C59D8105B534EC989F49AB7512F3E92 «Vienna: Kennedy and Khrushchev in Schönbrunn palace»] (film), ''EU Screen''</ref>

Siden 1992 har palasset og hagene vært eid og administrert av Schloss Schönbrunn Kultur-und Betriebsges.m.b.H., et aksjeselskap som er heleid av republikken Østerrike. Selskapet utfører bevaring og restaurering av alle palasseiendommer uten statsstøtte.<ref>[http://www.schoenbrunn.at/en/wissenswertes/das-schloss.html «Who owns the palace?»], ''Schloß Schönbrunn''</ref> [[UNESCO]] katalogiserte Schönbrunn-palasset på [[Verdensarven|Verdensarvlisten]] i 1996, sammen med hagene, som et bemerkelsesverdig barokkensemble og eksempel på syntese av kunst (''[[Gesamtkunstwerk]]'').<ref>[https://whc.unesco.org/en/documents/138033 «Schönbrunn Palace and Gardens,Vienna – Austria»], ''UNESCO''</ref><ref>[https://whc.unesco.org/en/list/786 «Palace and Gardens of Schönbrunn»], ''UNESCO'' </ref>