Redigerer Scandinavian Airlines (avsnitt)

== Historie ==

=== Grunnleggelse ===
[[Fil:OSAS route map.svg|miniatyr|OSAS' rutenett ved start.]]
[[File:Emblem of the Scandinavian Airlines System.svg|thumb|Opprinnelig emblem]]
[[Fil:McDonnell Douglas MD-90-30, Scandinavian Airlines - SAS AN0380577.jpg|miniatyr|Scandinavian Airlines MD-90-30 ]]
SAS ble grunnlagt den 1. august 1946 som et resultat av en samarbeidsavtale mellom de tre skandinaviske flyselskapene [[SILA|Svensk Interkontinental Lufttrafik AB]], [[Det Danske Luftfartselskab]] og [[Det Norske Luftfartselskap]]. Hensikten var å samle ressurser for bedre å håndtere interkontinental flytrafikk til og fra Skandinavia. Disse operasjonene startet den 17. september 1946 under navnet Overseas SAS (OSAS). Innledningsvis ble det flydd to ruteslynger: en til [[Nord-Amerika]] med [[New York]] som endedestinasjon, og en til [[Sør-Amerika]] med [[Montevideo]] og [[Buenos Aires]] som endestasjoner. I tiden fra starten til 31. desember 1947 fraktet SAS over {{formatnum:18000}} passasjerer.<ref>[http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf SAS] {{Wayback|url=http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf |date=20131202234052 |df=iso }} - ''SAS in history - Pioneering aviation since 1946'' (engelsk)</ref> I 1948 gikk det svenske nasjonalflyselskapet [[AB Aerotransport]] – som hovedsakelig fokuserte på europeiske operasjoner, inn i samarbeidet. Dette førte til at SAS' virksomhet ble utvidet til å omfatte intraeuropeiske operasjoner. Disse ble operert under navnet ''European SAS'' (ESAS).<ref>Buraas (1972): 82</ref>

SAS møtte på problemer i 1949, da det norske [[Samferdselsdepartementet]] kunngjorde at DNL så seg tvunget til å forlate ESAS-samarbeidet på grunn av manglende tilgang på; og koordinering av ressurser og kompetanse. ESAS' hovedkontor lå i [[København]] og OSAS' i [[Stockholm]], mens det ikke fantes noen liknende infrastruktur for koordinering av nødvendig kompetanse i [[Norge]]. For å hindre at operasjonene stoppet, ble det satt ned en komité som kom fram til at en full sammenslåing av de involverte flyselskapene var den beste løsningen for å sikre videre drift. Det ble derfor bestemt at SAS skulle etableres som et multinasjonalt [[konsortium]], mens de tre nasjonale flyselskapene skulle fortsette som [[morselskap]]er, og eie flyene som i sin tur skulle leases til SAS. Det ble videre bestemt at hovedkontoret skulle legges til [[Sverige]], hovedbasen for drift til [[Danmark]], og vedlikeholdet av flyparken til Norge. Avtalen om å opprette et felles nasjonalt flyselskap for Skandinavia ble signert i [[Oslo]] den 8. februar 1951, og ble gjort gyldig retroaktivt fra 1. oktober 1950. Eierskapet ble delt i tre – ''SAS Sverige'' (42,8&nbsp;%), ''SAS Danmark'' (28,6&nbsp;%) og ''SAS Norge'' (28,6&nbsp;%). De tre enhetene var hver eid 50-50 av de respektive statene og private aktører.<ref>Buraas (1972): 94-95</ref>

Rutenettet ble utvidet i 1949 da SAS introduserte flygninger til [[Østen]]. SAS fikk kun konsesjon til å fly med utgangspunkt i, og med personell fra Sverige og Danmark, da [[Braathens S.A.F.E.]] fra 1949 vant en femårig konsesjon på flygninger fra Norge til asiatiske destinasjoner. Ruten gikk derfor fra København og Stockholm via [[Frankfurt am Main]], [[Zürich]], [[Roma]], [[Kairo]] og [[Tel Aviv]] til [[Karachi]], [[Calcutta]], [[Rangoon]] og [[Bangkok]] med fly eid av DDL og SILA. Fra 1951 ble ruten utvidet til [[Tokyo]], samtidig som det ble introdusert en forgreningsrute til [[Midtøsten]], som fra Roma gikk videre til [[Beirut]], [[Damaskus]] og [[Teheran]].<ref>Buraas (1972) : 99</ref>

Det ble i 1951 også etablert en rute til [[Øst-Afrika]], som gikk fra København og Stockholm via Amsterdam, Zürich, Roma og Athen til Kairo, [[Khartoum]] og [[Nairobi]]. Ruten hadde tilslutningsfly fra Oslo.<ref>[http://www.timetableimages.com/ttimages/complete/sk51/ Timetable images]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - ''SAS Scandinavian Airlines May 1 1951''</ref>

=== Transpolare operasjoner og ytterligere ruteutviding ===
[[Fil:London Heathrow 1955 geograph-3080604-by-Ben-Brooksbank.jpg|miniatyr|En SAS Douglas DC-6 ved [[London Heathrow lufthavn|Heathrow lufthavn]] utenfor London i 1955.]]
[[Fil:Scandinavian Airlines DC-8-62 LN-MOO.jpg|miniatyr|SAS brukte DC-8-fly på sine interkontinentale flygninger fra 1960.]]
SAS satset kraftig på sin interkontinentale rutedrift på den [[nordlige halvkule]] fra 1950. De tre skandinaviske hovedstedenes beliggenhet gjorde det mulig å korte ned flytiden betraktelig ved å fly nordlige traseer. Selskapet gjennomførte verdens første kommersielle flygning over polare områder den 19. november 1952, som gikk fra [[Los Angeles]] via [[Thule]] til København.<ref name="SAS-museet">[http://www.sasmuseet.net/?page_id=99 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=99 |date=20141007100616 }} - ''1950 - 1960''</ref> I 1954 ble selskapet det første i verden som ble gitt konsesjon til å fly over [[Nordpolen]] mellom Europa og Nord-Amerika. Den første transpolare ruten ble flydd med [[Douglas DC-6|Douglas DC-6B]]-fly, og gikk fra København til [[Los Angeles]] via [[Kangerlussuaq]] og [[Winnipeg]].<ref>[http://news.google.com/newspapers?nid=2506&dat=19541116&id=cZZJAAAAIBAJ&sjid=RgwNAAAAIBAJ&pg=800,2445443 The News and Courier]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - ''Transpolar Air Route Opened By 2 Flights'' (engelsk)</ref> Ruten gav SAS en stor fordel fremfor konkurrentene på markedet mellom Europa og Nord-Amerika. SAS tilbød gratis overgang på sine ruter til andre europeiske destinasjoner, og ved å fly en så nordlig rute forkortet man flytiden betraktelig. I 1957 ble det dessuten startet transpolare operasjoner til [[Tokyo]]. Også denne ruten gikk i en vestlig retning, via [[Grønland]] og [[Alaska]], da SAS ikke fikk tillatelse til å fly over [[Sibir]], og [[Kina|kinesisk]] luftrom var stengt for overflygninger.

Operasjonene til Los Angeles og Tokyo ble av SAS markedsført som «snarveien over Nordpolen». Ruten til Tokyo ble også den første direkteruten «verden rundt», da den ble flydd uten flybytte fra København via Grønland til [[Anchorage]], Tokyo og tilbake til København igjen.<ref>[http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf SAS] {{Wayback|url=http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf |date=20131202234052 |df=iso }} - ''SAS in history - pioneering aviation since 1946'' (engelsk)</ref>

SAS ble fra 1956 det første skandinaviske flyselskapet som fikk konsesjon til å starte faste ruteflygninger fra Skandinavia til [[Sovjetunionen]]. De to første rutene åpnet den 2. april 1956 til [[Moskva]] og [[Riga]]. Året etter startet SAS dessuten å fly til [[Warszawa]] og [[Praha]]. Utover dette ble Øst-Afrika-ruten forlenget til [[Johannesburg]] i 1953, og i 1958 ble Asia-operasjonene utvidet til også å omfatte [[Djakarta]] og [[Kuala Lumpur]].<ref name="SAS-museet"/>

=== Jet-alderen ===
SAS satt i 1959 det fransk-produserte jetflyet [[Sud Aviation Caravelle]] i ordinær rutetrafikk. Flytypen ble først satt inn på ruten mellom København og [[Beirut]].<ref>[http://www.sasmuseet.net/?page_id=99 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=99 |date=20141007100616 }} - ''1950-1960''</ref> Året etter – i 1960 ble også jetfly satt inn på selskapets langdistanseoperasjoner, da SAS gikk til innkjøp av flytypen [[Douglas DC-8]]. Den første interkontinentale destinasjonen som ble trafikkert av selskapets jetfly var New York, deretter Los Angeles og Tokyo, og senere også [[Montréal]] og [[Chicago]]. I 1971 mottok SAS sitt første av typen [[Boeing 747]], som ble satt inn på de travleste langdistanserutene, mens flytypen [[Douglas DC-10]] fra 1974 ble introdusert på mindre trafikkerte langdistanseruter.<ref>[http://www.sasmuseet.net/?page_id=101 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=101 |date=20141007060417 }} - ''1960-1970''</ref>

Også på kort- og mellomdistanseruter ble propellfly erstattet med jetfly. [[Douglas DC-9]] i ulike konfigurasjoner ble fra 1966 selve bærebjelken i selskapets innenriks- og europeiske rutenett, og flytypen ble værende i produksjon helt frem til 2002. To varianter av denne flytypen, DC-9-20 og DC-9-40, ble begge bygget etter kravspesifikasjoner fra SAS.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/aeromagazine/aero_01/textonly/a01txt.html Boeing] - ''SAS - The United Nations of the Air'' (engelsk)</ref> Totalt 81 DC-9-fly var i selskapets flåte i denne perioden. SAS ble med tiden en viktig kunde for [[McDonnell Douglas]], og bestilte siden store serier innenfor flere varianter av MD-80-serien.

=== «The Businessman's Airline» ===
[[Fil:McDonnell Douglas DC-9-21, OY-KGE, SAS Scandinavian Airlines.jpg|miniatyr|En SAS DC-9-21 malt i de såkalte «Janne-fargene», etter [[Jan Carlzon]] som satt som direktør i selskapet da fargeskjemaet ble introdusert. Flytypen ble utviklet spesielt for det skandinaviske kortdistansemarkedet.]]
I 1981 kom [[Jan Carlzon]] inn som direktør i SAS. Selskapet hadde gjennom 1970-tallet slitt med dårlige resultater, dels grunnet manglende betalingsvilje på europeiske ruter og innkjøp av for store fly som var kostbare å operere. I Carlzon-årene ble SAS relansert som «The Businessman's Airline», ved at selskapet skiftet fokus over på å møte forretningsreisende sine behov. Førsteklasse ble fjernet på europeiske ruter i 1981, og erstattet med ''SAS EuroClass''. Året etter ble businessklasse introdusert på alle interkontinentale ruter. Omleggingen gav en positiv utvikling i SAS' økonomiske situasjon, og selskapet ble utnevnt til årets flyselskap i 1983 av tidsskriftet [[Air Transport World]].<ref>[http://www.sasgroup.net/SASGroup/default.asp SAS Group] {{Wayback|url=http://www.sasgroup.net/SASGroup/default.asp |date=20050212171600 }} - ''Milestones'' (engelsk)</ref>

I 1992 etablerte SAS fordelsprogrammet [[EuroBonus]] som gav mulighet til å opptjene bonuspoeng på SAS' og dets partneres ruter, så vel som hos andre samarbeidende aktører.<ref>[http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf SAS] {{Wayback|url=http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf |date=20131202234052 |df=iso }} - SAS in history - ''Pioneering aviation since 1946'' (engelsk)</ref>

=== Fra regional- og europeisk satsing til storsamarbeid ===
I 1988 ble [[SAS Commuter]] dannet som et frittstående konsortium eid av SAS-gruppen for regionaltrafikk på innenriksmarkedet. Selskapet opererte under fire merkenavn: ''Eurolink'' (kortdistanse til og fra Danmark), ''Norlink'' (regionalruter i [[Nord-Norge]]), ''Swelink'' (regionalruter i Sverige) og ''Westlink'' (regionalruter på [[Vestlandet]]). Selskapet matet trafikk fra regionale lufthavner til mer sentrale SAS-baser, og fokuserte sin rutetabell på å lette transitt videre på SAS' europeiske rutenettverk. Opprettelsen av selskapet kom som et ledd i SAS' forsøk på å kunne tilby et mer allsidig produkt for reisende til og fra destinasjoner som var for små for store jet-operasjoner.<ref>[http://www.nak.no/flynytt/nr-4-00/norlink-4-00.asp Flynytt] {{Wayback|url=http://www.nak.no/flynytt/nr-4-00/norlink-4-00.asp |date=20070831065450 }} - ''Afrika: Norlink - 10 år med SAS Commuter i nord''</ref>

For å sikre sin posisjon på det svenske innenriksmarkedet kjøpte SAS dessuten [[Linjeflyg]] i 1993.<ref>[http://www.linjeflyg.info/hemsida.htm Linjeflygs hemsida]</ref> Dette gav selskapet monopol på innenriksruter i Sverige frem til [[Skyways]] etablerte seg året etter. I 1998 kjøpte SAS også finske [[Blue1|Air Botnia]], og styrket sin posisjon i [[Finland]].<ref>Pagiola, Stefano. «Stars In Their Eyes: Finland's Blue 1 Regional Airline». Air International, Vol 67 No 4. pp. 42–45.</ref>

Det europeiske markedet, så vel som det regionale, ble gjennom 1990-tallet et stadig viktigere satsingsområde for SAS. Markedet var på den tiden dominert av store nasjonale aktører. Det var imidlertid satt i gang et politisk arbeid om å deregulere europeisk luftfart, noe som potensielt kunne true de nasjonale flyselskapenes posisjon. SAS tok på slutten av 1980-tallet initiativ til å danne et europeisk konglomerat av nasjonale flyselskaper, for å befeste nettverkselskapenes posisjon på de lukrative rutene mellom større europeiske byer og finanssentra. Forslaget innebar å samle SAS, [[KLM]], [[Swissair]] og [[Austrian Airlines]] i et konsortium etter samme modell som SAS var bygget på. Forhandlingene strandet imidlertid i 1993.<ref>[http://articles.latimes.com/1993-11-22/business/fi-59778_1_northwest-airlines LA Times] - ''4 European Air Carriers Scrap Plan for Merger : Transportation: The airlines had hoped to form a 'fortress' to compete with lower-cost flights'' (engelsk)</ref>

[[Fil:SAS B737-800 LN-RRL (3232692712).jpg|miniatyr|SAS-fly malt i Star Alliance-farger.]]
Et annet forsøk på å styrke posisjonen på det europeiske markedet var å etablere flyalliansen ''European Quality Alliance'' (EQA) sammen med Swissair, Austrian Airlines og [[Finnair]]. Samarbeidet skulle omfatte [[rutesamarbeid]]savtaler og felles markedsføring, så vel som teknisk koordinering og promoteringen av alliansepartnerne som «kvalitetsselskaper». Også dette forsøket strandet, og endte i stedet i at Swissair og Austrian Airlines gikk sammen om å etablere fordelsprogrammet ''Qualiflyer''.<ref>Björnelid (2001) : 34</ref>

Disse to feilede forsøkene førte til at SAS i stedet valgte å fokusere på egen vekst på det europeiske markedet, og gikk til innkjøp av 35 mellomdistansefly av typen [[Boeing 737-600]] – en ordre som senere ble utvidet flere ganger til også å omfatte andre Boeing 737-varianter. Året etter gikk imidlertid SAS inn i et omfattende samarbeid med tyske [[Lufthansa]] med en rekke [[interlining|interline]]- og rutesamarbeidsavtaler på europeiske ruter. I 1997 var SAS med på å opprette den første globale flyalliansen [[Star Alliance]] sammen med Lufthansa, [[United Airlines]], [[Air Canada]] og [[Thai Airways]].<ref>[http://www.sasmuseet.net/?page_id=108 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=108 |date=20141006224437 }} - ''1990 - 2000''</ref>

=== Luftfartskrise og Braathens-oppkjøp ===
[[Fil:Flymotor.jpg|miniatyr|SAS Braathens opererte som et selvstendig selskap i SAS-gruppen fra 2004, og hadde også et eget fargeskjema.]]
[[Fil:McDonnell_Douglas_MD-81_(Scandinavian_Airlines)_(8917740628).jpg|thumb|Et fly av typen [[McDonnell Douglas MD-81]], som en del av MD-80-serien var en av selskapets mest tallrike flytype, og ble brukt i perioden 1985 til 2013.]]
Den 6. juli 2001 ble SAS omorganisert til ett felles morselskap, SAS AB.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sasgroup.net/files/en/wp-content/uploads/sites/2/2014/09/SAS-Annual-Report-2001-Norwegian.pdf|tittel=SAS konsernets årsrapport 2001|besøksdato=2022-7-6}}</ref>

En allerede svekket internasjonal flytrafikk opplevde en kraftig passasjernedgang i kjølvannet av [[terrorangrepene 11. september 2001]]. Få dager senere varslet SAS kraftige nedbemanninger og kutt i sine operasjoner. Den hittil alvorligste [[Linate-ulykken|ulykken]] i selskapets historie ved [[Linate lufthavn|Linate-lufthavnen]] i Milano den 8. oktober 2001 krevde totalt 118 menneskeliv.

SAS gikk gjennom store omstillinger etter årtusenskiftet som en respons på lavprisselskapenes sterke vekst på det europeiske markedet, og etablerte i 2003 lavpriskonseptet [[SAS Snowflake|Snowflake]]. Også på selskapets ordinære ruter ble prisene kuttet, og serveringstilbudet på interskandinaviske operasjoner ble forenklet. Året etter innførte selskapet nytt lavpriskonsept på det norske innenriksmarkedet. Etter at Norwegian etablerte seg med salg av enveispriser og et lavpriskonsept ble SAS i 2005 det første europeiske nettverksselskapet til å tilby enveisbilletter i Europa, og senket dessuten prisene ytterligere.

I 2002 kjøpte SAS sterkt gjeldstyngede [[Braathens]], og fikk dermed i realiteten monopol på det norske innenriksmarkedet frem til [[Norwegian]] etablerte seg som selvstendig aktør samme høst (billettsalg startet 15. august og første flyvning 2. september 2002). SAS ervervet også 49&nbsp;% av aksjene i estiske [[Estonian Air]], og året etter fusjonerte den norske delen av SAS med Braathens og formet [[SAS Braathens]]. Virksomheten ble så delt i fire selvstendige selskaper innenfor SAS-gruppen: ''SAS Sverige'', ''SAS Danmark'', ''SAS Braathens'' og ''SAS International''. SAS Braathens skiftet deretter navn til ''SAS Norge'' i 2007.<ref name="sasmuseet.net">[http://www.sasmuseet.net/?page_id=110 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=110 |date=20141007002709 }} - ''2000 - 2010''</ref>

=== Nye strategier ===
Til tross for kuttene og omstruktureringen som ble gjennomført tidlig på 2000-tallet slet SAS fortsatt med negative resultater. Dette førte til ytterligere nedskjæringer i antall ansatte og reforhandlinger om lønnsvilkår. Flere ganger gjennom 2000-tallet gikk de statlige eierne, så vel som de private, inn med [[Emisjon (finans)|emisjoner]] i milliardklassen for å sikre videre drift.

I 2008 ble SAS-strategien «Core SAS» introdusert, og spisset inn selskapets drift. Det nordiske markedet ble nytt hovedfokus, og selskapet satte seg som mål å selge sine interesseandeler i eksterne flyselskap og å redusere bredden i egne tjenester som bakkehåndtering og vedlikehold. Som et ledd i å effektivisere driften ble dessuten SAS igjen samlet i ett selskap, da de tre nasjonale- og den internasjonale delen av selskapet gikk sammen som én enhet.<ref name="Nærings- og handelsdepartementet">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/prop/2009-2010/Prop-79-S-2009-2010/4.html?id=594084 Nærings- og handelsdepartementet] - ''Core SAS''</ref>

I tillegg til at hovedpunktene i «Core SAS»-programmet ble videreført introduserte selskapet ytterligere kutt med sin neste strategi - «4EXCELLENCE» i 2011. Også i denne strategien skapte et sterkere fokus på hjemmemarkedet, så vel som en forenkling av servicetilbudet, effektivisering av salgskanaler og fokus på fleksibilitet og punktlighet.<ref>[http://www.sasgroup.net/SASGROUP_IR/CMSForeignContent/4Excellence_2011eng.pdf SAS Group] {{Wayback|url=http://www.sasgroup.net/SASGROUP_IR/CMSForeignContent/4Excellence_2011eng.pdf |date=20140719035834 }} - ''Now we begin our new journey 4EXCELLENCE'' (engelsk)</ref>

SAS befant seg i en krisesituasjon høsten 2012, da forhandlinger mellom ledelsen og dets ansattes fagforeninger om en spareplan, som inneholdt ytterligere lønnskutt og lengre arbeidstid, gikk i stampe. I forbindelse med denne spareplanen ble en ny strategi lagt frem - «4EXCELLENCE Next Generation». Den omfatter blant annet utkontraktering av bakkehåndteringsvirksomhet, sentralisering av administrasjonen, endring av lønns- og pensjonsvilkår, ytterligere nedskjæringer i bemanning, utvidelse av rutenettet og flyflåten, og avhending av [[Widerøe]]. Alle punktene i strategiplanen er planlagt gjennomført innen 2015.<ref name="JanOkt2012"/>

I 2013 ble det gjennomført en forenkling av selskapets serviceklasser om bord. Tidligere economy-, economy extra -og business-klasse ble erstattet med konseptene «Go» og «Plus». Sistnevnte erstattet business-klasse på alle europeiske ruter, og business-klasse tilbys i dag kun på interkontinentale flyvninger.<ref>[http://news.cision.com/no/sas/r/sas-forenkler-reisen---introduserer-sas-go-og-sas-plus,c9389771 Cision] - ''SAS forenkler reisen – introduserer SAS Go og SAS Plus''</ref>

Strategiene innebærer også en harmonisering og modernisering av selskapets flyflåte. I 2013 ble det siste McDonnell Douglas MD-80-flyet («Nora Viking», registrert SE-DIR) pensjonert. Flytypen utgjorde gjennom 1980- og 1990-tallet kjernen i SAS' europeiske rutedrift, og på det meste var det 82 maskiner i aktiv tjeneste. Flåte brukt på innenriks- og intereuropeiske flygninger bestod etter dette hovedsakelig av [[Airbus A319]]/[[A320]]/[[A321]]- og Boeing 737-fly av ulike konfigurasjoner. I 2015 solgte SAS [[Blue1]] til [[CityJet]] og inngikk en seks års leieavtale med selskapet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aerotelegraph.com/city-jet-uebernimmt-finnische-blue-1|tittel=City Jet übernimmt finnische Blue 1|besøksdato=2022-07-06|dato=2015-10-02|språk=de-CH|verk=aeroTELEGRAPH}}</ref> I 2017 ble også danske [[Cimber]] solgt til CityJet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.flightglobal.com/sas-sells-crj900-operator-cimber-to-cityjet/122876.article|tittel=SAS sells CRJ900 operator Cimber to CityJet|besøksdato=2022-07-06|fornavn=David|etternavn=Kaminski-Morrow2017-01-24T09:12:00+00:00|språk=en|verk=Flight Global}}</ref>

I oktober 2016 solgte den svenske og den norske staten seg ned til henholdsvis 17,1 og 11,4&nbsp;%, og salget utgjorde tilsammen 7,2&nbsp;% av aksjene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-har-solgt-92-millioner-ordinare-aksjer-i-sas-ab/id2515600/|tittel=Staten har solgt 9,2 millioner ordinære aksjer i SAS AB|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=2016-10-13|fornavn=Nærings- og fiskeridepartementet|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.newsweb.no/newsweb/search.do?messageId=411069|tittel=NewsWeb - Oslo Børs|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=13. oktober 2016|verk=www.newsweb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den 27. juni 2018 solgte den norske staten resten av sine aksjer i SAS, med unntak av [[Oljefondet]]s aksjer på ca. én prosent eierandel.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-har-solgt-seg-ut-av-sas/id2606104/|tittel=Staten har solgt seg ut av SAS|besøksdato=2018-06-30|dato=2018-06-27|fornavn=Nærings- og|etternavn=fiskeridepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":2" /> I 2019 solgte SAS sin eierandel på 37,5&nbsp;% i [[Air Greenland]] etter å ha vært inne på eiersiden i 50 år.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/70BbVw|tittel=Snipp, snapp, snute, så var Air Greenland-eierskapet ute|besøksdato=2022-07-06|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

Med unntak av ett såkalt MEDEVAC-fly (medisinsk evakuering) operert på anbud som samfunnsberedskap ble alle Boeing 737-flyene gradvis faset ut fram mot utgangen av 2023. Siste Boeing-opererte ruteflyvning (en norskregistrert 737-700 registert LN-RRB) avgikk fra Stockholm (ARN) søndag 19. november 2023 med nummeret SK737 og fløy en ekstra lang rute med overflyvning over København før den vendte nesen nordover og landet i Oslo (OSL).

=== Pandemi og økonomiske vanskeligheter ===
I likhet med luftfarten ellers ble SAS hardt rammet av [[koronapandemien]] i 2020. SAS fikk et lån på til sammen 3,3 mrd svenske kroner med garanti fra den danske og svenske staten<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/8mMRRA|tittel=SAS får krisehjelp – låner 3,3 milliarder etter statsgaranti|besøksdato=2022-07-05|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> og 1,5 mrd kroner med statsgaranti fra den norske staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/Jx90zj/norge-tvinges-til-aa-spille-kvitt-eller-dobbelt-om-milliardbeloep-i-kriserammet-sas|tittel=Norge tvinges til å spille kvitt eller dobbelt om milliardbeløp i kriserammet SAS|besøksdato=2022-07-05|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Den norske staten måtte overta det usikrede lånet 23. juni 2022.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Statens milliardlån til SAS er usikret|avis=Aftenposten|dato=2022-6-29|side=22}}</ref>

I 2020 ble bemanningen redusert med ca. 5000.<ref>''Aftenposten'', 30. juni 2020, side 26</ref> Det utgjorde nærmere en halvering av abeidsstokken. Ca. 500 flygere ble sagt opp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14275397/|tittel=Oppsagt SAS-pilot Anders Eikeland raser mot SAS: - Umoralsk|besøksdato=2022-07-05|dato=2021-10-07|fornavn=TV 2|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Disse fikk ikke tilbake jobbene i SAS, men ble tilbudt å søke jobber i datterselskapene SAS Connect og SAS Link. [[Landsorganisasjonen i Norge]] og [[Norsk Flygerforbund]] stevnet SAS inn for [[Arbeidsretten]] for brudd på arbeidslivets bestemmelser, og de stevnet også SAS inn for [[tingrett]]en for ulovlig [[virksomhetsoverdragelse]].<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/rE2vX8|tittel=LO- og SAS-pilotene stevner SAS for Arbeidsretten|besøksdato=2022-07-06|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Om flygerne skulle få komme tilbake i arbeid igjen når trafikken tok seg opp, var også et stridsspørsmål i tarifforhandlingene i 2021–22, og den 4. juli 2022 gikk 900 flygere fra alle tre skandinaviske land til [[streik]].<ref name=":1" />

Den 5. juli 2022 ba SAS om [[USAs konkurslovgivning|konkursbeskyttelse i henhold til USAs konkurslovgivning]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/sas-soker-konkursbeskyttelse-i-usa-1.16027540|tittel=SAS søker konkursbeskyttelse i USA|besøksdato=2022-07-05|dato=2022-07-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Den 3. oktober 2023 presenterte styreleder og konsernsjef at SAS hadde fått nye eiere: den amerikanske flyinvestoren Castlelake, [[Air France–KLM]], Lind Invest og den danske stat. De skyter inn 5,2 milliarder svenske kroner i ny aksjekapital, 7,7 milliarder i konvertible gjeldspapirer og dessuten gis et lån på 5,5 milliarder svenske kroner fra Castlelake. SAS vil gå ut av Star Alliance-samarbeidet og over i [[SkyTeam]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.finansavisen.no/transport/2023/10/03/8040534/sas-overlever-her-er-redningsplanen|tittel=SAS overlever - aksjonærene taper alt|besøksdato=2023-10-3|dato=2023-10-3|forlag=Finansavisen}}</ref>