Redigerer
Savoia-Marchetti S.74
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Teknisk beskrivelse== Savoia-Marchetti S.74 var sluttkonklusjonen på flere flytyper med samme basisdesign med dyp og rektangulært skrog, skuldervinget med et stort cantilevervingeplan videreutviklet fra flybåten [[Savoia-Marchetti S.55|S.55]] siden 1930, da S.71 flyr for første gang. Vingeplanet på S.74 var det samme som på forgjengeren S.72 med like store dimensjoner og minimale endringer, men med fire motorgondoler som rommet en radialstempelmotor hver.<ref name=SIAI102>S.I.A.I., s. 102</ref> Luftfartøyingeniør Alessandro Marchetti hadde ikke bare tilpasset S.55-vingen med sin sedvanlige oppbygging på tre bjelker og vanntette cellefordeling, han hadde også utvidet S.72-flykroppen til å romme en mer rommelig passasjerkabin på 9,30 m lengde og 2,10 m høyde. Selve flykroppen var oppført i et stålrørsskjelett bekledt med kryssfiner og duk. Dette muliggjorde en kapasitet på 27 seter i tre rad langs et par vindusrekke.<ref name=SIAI102/> Flyet var i stand til å ha en tjenestehøyde på 7 000 m, høyere enn tidlig. Det var nødvendig for å krysse [[alpene]] i ruten mellom Roma og Paris, og dermed måtte man ha oksygenstank med pusteapparater i bagasjeheng over setene. Det var bagasjerom forut og under selve passasjerkabinen.<ref>http://1000aircraftphotos.com/Contributions/Shumaker/12281.htm</ref> Flyet hadde fast understell med støttestativer til de indre motorgondolene og flykroppen, med hjulgamasje for mindre aerodynamisk motstand. Cockpiten satt høyt i flykroppen i et lukket førerrom med adgang til radiooperatørrom og motoristen som kunne ta seg gjennom en tunnel i vingen til motorene under flygning.<ref name=SIAI102/> Prototypen n/c 21001 hadde sin jomfrutur 16. november 1934 med Piaggio P.X R luftkjølte radialstempelmotor som driverk med to-bladet propeller av tre. Disse propellene ble erstattet med hydrauliske justerbare tre-bladet metallpropeller i sivil tjeneste. Det tredje flyet som var levert i januar 1936, hadde utenlandske motor av type Bristol Pegasus med en ytelseskraft på 845 hk. I 1937 ble alle tre flyene ombygd for å bruke den nye Alfa Romeo R.C.34 med vridbar metallpropell, med en ytelseskraft på 780 hk.<ref name=SIAI102/><ref name=SIAI104/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon