Redigerer Sauer og geiter (avsnitt)

== Taksonomi ==
[[Fil:Golden Light Muskox.jpg|miniatyr|venstre|[[Moskusfe]] er i særklasse den fysisk største arten i denne gruppen, og arten fantes en gang i tiden naturlig i [[Skandinavia]] {{byline||''Ovibos moschatus''}}]]
[[Fil:Bighorn Sheep, Denver Museum of Nature and Science.jpg|miniatyr|venstre|[[Tykkhornsau]] kan bli kjempestor, men er i snitt bare halvparten så stor som [[argalisau]]{{byline||''Ovis canadensis''}}]]
Sauer og geiter er ei gruppe som tradisjonelt regnes til tribuset Caprini, enten i underfamilien Caprinae eller i underfamilien [[Antilopinae]]. Når tribuset inkluderes i Caprinae regner man med flere underfamilier. Når tribuset inkluderes i Antilopinae regner man med kun to underfamilier, men flere tribus. Internt kan Caprini videre splittes i to distinkte [[klade]]r, kalt Pantholopina (også kalt Ovibovina) og Caprina.<ref name="Hassanin, Ropiquet, Couloux & Cruaud (2009)"/> Hva som er mest adekvat diskuteres fortsatt. Her legges underfamilien Antilopinae til grunn og vi følger i prinsippet de to faglige oppslagsverkene ''[[Handbook of the Mammals of the World]]'' av Groves ''et al.'' (2011)<ref name="Groves et al. (2011)"/> og ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives'' av Castelló (2016),<ref name="Castelló (2016)"/> med eventuelle justeringer i henhold til nyere forskning.

Caprini splittet fra andre [[Aegodontia]] i tidlig [[miocen]], og dukket opp i eurasiske [[fossil]]er for 18–15 millioner år siden. Caprini ble ekskludert fra de eurasiske lavlandshabitatene av den dominerende [[hjortefamilien]] (Cervidae), men dyra klarte å fylle en bestemt nisje i alpine habitater. Utbredelsen av fjell i hele [[Europa]] og [[Asia]] utgjorde den perfekte rammen for den raske utviklingen av Caprini i slutten av miocen. Mangelen på alpint habitat i Afrika (og overflod av fjell i Eurasia) forklarer hvorfor dette er den eneste gruppen av kvegdyr som er betydelig mer variert i [[Eurasia]] enn [[Afrika]].

Caprini deler seg så videre inn i to hovedretninger, der slekten ''Ovibos'' virker å være basal for den ene retningen og slekten ''Ovis'' for den andre. Linjen som fører fram til ''Ovis'' dannes først, trolig for omkring 8 millioner år siden.<ref name="Bibi (2013)"/> Den rekker å dele seg flere ganger før linjen som fører fram til at ''Ovibos'' dannes, for omkring 6,5 millioner år siden.<ref name="Bibi (2013)"/>

Gruppens nærmeste slektninger er gruppene [[kuantiloper]] (Alcelaphini) og [[hesteantiloper]] (Hippotragini). Disse hadde en felles [[progenitor]], som trolig fantes for omkring 12 millioner år siden. Linjene som førte til dannelsen av Alcelaphini og Hippotragini oppsto først. Så, for omkring 10 millioner år siden, oppsto linjen som førte til dannelsen av Caprini, der slekten ''Pantholops'' virker å være basal.<ref name="Bibi (2013)"/>

Alle ville former av [[sauer]] og [[geiter]] som finnes på øyer i [[Middelhavet|Middelhavsregionen]] er forvillede etterkommere av tamdyr viser nyere forskning.<ref name="Castelló (2016)"/>