Redigerer Sauda (avsnitt)

==Geografi==
Kommunen ligger i den nordligste delen av [[Rogaland]], og har et typisk innlandsklima i motsetning til kystklimaet som er vanlig i resten av fylket. Bratte fjellvegger ender i bunnen av en fjordarm som ble dannet mot slutten av den siste [[istid]]en. På det meste ned til 400 [[meter under havet|muh]].

Kommunen består av øde fjellandskap og høye fjelltopper som går opp til 1602 [[meter over havet|moh]] ([[Kyrkjenuten]]). Høyfjellet består av vidder, med et mangfoldig dyreliv som [[elg]], [[rein]]sdyr, [[jerv]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]]. Viddene brukes som jaktområder om sommeren.

===Klima===

Sauda bærer preg av typisk vestlandsklima, men med mer markante skiller mellom årstidene. Høst og vinter gir nedbørsmengder over landsnormalen, mens vår og sommer kan være varm og tørr. Kommunen er utsatt for mye vind fra sørvest, som ledes av fjorden som en trakt mot dalførene nord i kommunen. Den vestlige delen av kommunen rammes ofte av mindre og noen ganger større jordskjelv, med episentre fra Sauda- og Etne-fjellene til Stord.<ref>[http://www.jordskjelv.no/cgi-bin/showpage.cgi?type=qsearch&id=1302526236 Jordskjelv.no] {{Wayback|url=http://www.jordskjelv.no/cgi-bin/showpage.cgi?type=qsearch&id=1302526236 |date=20140720145105 }} med kart som viser hyppigheten av jordskjelv i Sauda-området som er føltbart for mennesker fra 1979 til i dag</ref>

Den høyeste temperaturen målt i Sauda siden målingene startet i 1928<ref>[https://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Sauda/Sauda/statistikk.html yr.no] {{Wayback|url=https://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Sauda/Sauda/statistikk.html |date=20180830110728 }} om værstatistikk i Sauda</ref> var 34,6&nbsp;°C den 26. juli 2019, dette er også varmerekorden i Rogaland. Kulderekorden ble satt den 11. januar 1987 med −24,8&nbsp;°C

===Formasjon av landskapet===

[[Fil:Sauda_Åbø_Valley_Lake.jpg|thumb|left|400px|Åbødalen, fjellandskap nord for byen.]]

Isen som gled nedover fra Saudafjellene under siste istid kolliderte med en møtende isbre fra Suldalsheiene som dannet [[Hylsfjorden]]. Det resulterte i at enden av [[Saudafjorden]] møter [[Sandsfjorden (Suldal)|Sandsfjorden]] som består av trange og kurvede sund (kalt «Pølsesvingene» på folkemunne). De trange sundene gjør det vanskelig for lasteskip over 65&nbsp;000 tonn å anløpe [[Sauda Havn|havnen]] i Sauda, og var hovedårsaken til at tyskerne planla å bygge en kanal mellom Saudafjorden og [[Vindafjorden]] over [[Ropeid]]halvøya under [[andre verdenskrig]].{{tr}}

I fjordenden er landskapet flatt, og går i platåer oppover to daler. Platåene er også dannet av isbreer fra den siste istiden for ca. 10 000 år siden. Nordelva og Storelva renner ut i fjorden fra nordøst og nordvest, og har gjennom tusenvis av år dannet et delta som på tradisjonelt norsk kalles for «øyr». Dette har gitt navn til sentrumsområdet, som kalles ''Øyra''.

===Berggrunnens bestanddeler===

Berggrunnen er sammensatt av tre hovedgrupper bergarter. Tredelingen i grunnen kommer flere steder frem som en tredeling av landskapet. Nederst ligger grunnfjellbergartene som er [[gneis]] og [[granitt]]. Frem til for 600&ndash;700 millioner år siden ble disse bergartene slitt ned til en jevn landoverflate. For om lag 600 millioner år siden ble det flate landskapet oversvømmet av havet og det ble avsatt sedimentære bergarter som sandstein og leire og enkelte steder vulkanske bergarter. Sedimentene er nå delvis omvandlede leirskifere, [[fyllitt]]. Over fyllittformasjonen ligger gamle bergarter som for det meste er gneiser som ble kilt over leirskiferne i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen for om lag 400 millioner år siden.

Kommunen er fattig på løsmasser. Under marin grense, det vil si om lag 200 [[meter over havet|moh]]., er det enkelte deltaavsetninger. På det største ligger Sauda sentrum. Dette deltaet strekker seg fra ''Lona'' («Verdens Ende» på folkemunne) og ned til fjorden – en strekning på om lag 4,5&nbsp;km.

===Vegetasjon===

Variasjon i berggrunnen gir også variasjon i vegetasjonen. Den klare tredelingen i berggrunnen finner en igjen i vegetasjonen alt etter om den vokser i grunnfjell-, fyllitt- eller skyvedekkesonen. Vegetasjonen veksler derfor mellom rike og fattige vegetasjonstyper. Dette er godt synlig flere steder i kommunen.

Høyfjellet i kommunen er karrig, med lite vegetasjon. Skog dominer landksapet med mye furu langs fjord- og dalsidene, men også med en del bjørk. Det er flere lokaliteter av edelløvskog der denne har fått anledning til å utvikle seg.