Redigerer Satanisme (avsnitt)

==Historie==
Forestillinger om Satan har utviklet seg gjennom århundrer, parallelt med satanismen.

Satan var opprinnelig i jødiske og kristne tradisjoner sett på som en del av [[skapelsen]]. Det gikk ut på at man kunne velge å gå mot Guds ønsker, og dermed tillot potensialet til [[fri vilje]] og trass. Gjennom århundrene ble denne ideen om at Satan var en oppfattelse av alt som var ondt og mot [[Gud]], en forandring som kan tilskrives to hovedinnflytelser:

* Synet på at alt hadde sin motsetning, og at den gode Gud også måtte ha en motstående gudsskikkelse (mange tidligere gudsreligioner hadde også onde guder såvel som gode).
* Kristendommens spredning, fulgt av Islam, to religioner som nådde et stort antall tilhengere, la stor vekt på frelse og livet etter døden. Slik vokste Satan frem til å omfatte alt som prøvde å undergrave Gud i dette teologiske verdenssynet.

Ettersom samfunnet utviklet seg fra reformasjonen og utover opplysningstiden (17. og 18. århundre), begynte mennesker i vestlige samfunn å stille spørsmål ved ondskapens art, og Satan utviklet seg gradvis igjen som en reaksjon på dette. Satanismen kom til å uttrykke en tradisjon som fornektet tradisjonelle religiøse leveregler til fordel for en egosentrisk levevei som fokuserte på individet, heller enn en levevei som favoriserte ondskap.

Tidligere refererte satanismen til uortodokse skikker innenfor Abrahamske religioner som ble ansett av ortodokse å være i motsetning til den Abrahamske gud. De tidligste dokumenterte tilfellene av ordet finner vi i ''A confutation of a book (av Bp. Jewel) entitled An apologie of the Church of England'' (''En gjendrivelse av en bok (av Bp. Jewel) med tittel En unnskyldning av den anglikanske kirke'') av [[Thomas Harding]] (1565):  ll, ii, 42 b, «Meaning the time when Luther first bringed to Germanie the poisoned cuppe of his heresies, blasphemies, and Satanismes.» Mens [[Martin Luther]] fornektet noen som helst forbindelse mellom hans lære og Satan, var denne bruken av betegnelsen satanisme hovedsakelig nedsettende. Mange satanister synes slik bruk av betegnelsen er krenkende.

===Satan innen jødedommen, kristendommen og islam===
Betegnelsen «Satan» oppstod i [[jødedommen]] og ble bragt videre av kristne og muslimer. Dette fellesreligiøse synet på Satan kan brytes opp som følgende: 

* [[Jødedom|Jødisk]]: Satan ‏(שטן) på hebraisk betyr «motstander» eller «anklager», og er også navnet på engelen som tester troende. Satan blir ikke betraktet som en fiende av Gud, men en som blant annet tester menneskehetens tro.

* [[Islam|Muslimsk]]: Det [[arabisk språk|arabiske]] ordet for Satan, «al-Shaitaan» ‏لشيطان), betyr «synder» eller «motstander», som i jødedommen. Det er en tittel som kan henspille til et vesen kalt [[Iblis]], som er en [[djinn]].

* [[Kristendom|Kristent]]: I mange grener av kristendommen er Satan et åndelig vesen som er motsetningen til Gud. Også kalt for [[Djevelen]] fra det greske «diabolos» (Διαβολος), som betyr «bakvasker» eller «en som anklager usant». LaVey skal angivelig ha påstått at ordet «djevel» kommer fra det sanskrit-ordet «devi», som betyr «gudinne» (selv om dette er ukorrekt [[etymologi]]). Denne ideen kan kanskje virke sannsynlig på grunn av de patriarkalske læringene om de tre store monoteistiske religionene, og eksempelet på at «hedenske» riktige substantiver som har blitt lagt beslag på og redefinert av kristendommen og jødedommen.