Redigerer Sarasenere (avsnitt)

== Opprinnelse og tidlig bruk ==
[[Fil:Treacherous attack by Saracens, Chroniques de France ou de Saint Denis, Royal 16 G.VI, f.442, second quarter of 14th century (22095297123).jpg|thumb|upright 1.5|«Forræderisk angrep fra sarasenere», ''Chroniques de France ou de Saint Denis'', 1300-tallet]]
Det [[latin]]ske begrepet ''Saraceni'' er av ukjent opprinnelig betydning. Det er hevdet at det er avledet fra den [[semitt]]iske rotordene ''šrq'', «øst» og ''šrkt'', «stamme, forbund».<ref> Macdonald (2009)</ref><ref> Toral-Niehoff, Isabel: «Saraca», Cancik, Hubert; Schneider, Helmuth; Salazar, Christine F.; Orton, David E., red.: [https://archive.org/stream/BrillsNewPaulyEncyclopaediaOfTheAncientWorldClassicalTraditionIADel ''Brill's New Pauly: Encyclopaedia of the Ancient World'']. Bind 14. Brill Publishers. doi:[https://doi.org/10.1163%2F1574-9347_bnp_e1101160 10.1163/1574-9347_bnp_e1101160]; s. 1158.</ref> Det er avledet fra ''sharquiyin'', akkusativ flertall av ''sharqiy'', «østlig», fra ''sharq'', «øst, soloppgang», men dette er ikke sikkert.<ref name="etymonline"/> En annen mulig semittisk rot er ''srq'', «å stjele, rane», nærmere bestemt fra substantivet ''sāriq'' ([[arabisk]]: سارق), flertall ''sāriqīn'' (سارقين), som betyr «tyv, røver, banditt».<ref> Shahîd, Irfan (1984): [https://books.google.com/books?id=W4H97SA6pMAC&pg=PA125 ''Rome and the Arabs: A Prolegomenon to the Study of Byzantium and the Arabs'']. Dumbarton Oaks. ISBN 0884021157; s. 125.</ref> I sin bok ''Dagbok fra Levanten'', som dekker årene 1699–1740, brukte forfatteren Hamad bin Kanan al-Salhi (arabisk: محمد بن كَنّان الصالحي) fra [[Damascus]] begrepet ''sarkan'' for å bety «reise på et militært oppdrag» til deler av [[Det nære østen]] til deler av sørlige Europa som var under [[det osmanske riket]], spesielt [[Kypros]] og [[Rhodos]].<ref> [http://www.alwaraq.net/Core/waraq/coverpage?bookid=356 الحوادث اليومية من تاريخ أحد عشر وألف ومية] [The Chronicles of Ash-Sham]. Yawmiat Shamiyya (Krønikene til Ash-Sham) (på arabisk). The Daily Events As of 1111 Hijri / 1699 e.Kr., 15. oktober 2015.</ref>

[[Klaudios Ptolemaios]]’ verk fra 100-tallet e.Kr., ''Geographia'' (eller ''Geografike hyfegesis''), beskriver ''Sarakēnḗ'' ([[gammelgresk]]: Σαρακηνή) som en region på den nordlige [[Sinaihalvøya]].<ref name="Retsö_505-506"/> Ptolemaios nevner også et folk kalt ''Sarakēnoí'' (gammelgresk: οἱ Σαρακηνοί) som bor på den nordvestlige [[Den arabiske halvøy|arabiske halvøya]] (nær nabo til Sinaihalvøya).<ref name="Retsö_505-506"/> [[Eusebius av Cæsarea]] forteller i sin kirkehistorie ''Historia Ecclesiastica'' en beretning der pave Dionysios av Alexandria nevner sarasenere i et brev mens han beskriver forfølgelsen av kristne av den romerske keiseren [[Decius]]: «I det arabiske fjellet ble mange ble gjort til slaver av de barbariske ’sarkenoi’.»<ref name="Retsö_505-506"/> ''[[Historia Augusta]]'' refererer også til et angrep fra ''saraceni'' på [[Pescennius Niger]]s hær i Egypt i 193, men gir lite informasjon om å identifisere dem.<ref>Retsö (2003), s. 457.</ref>

Både [[Hippolytus av Roma]] og Uranius nevner tre forskjellige folkeslag i [[Arabia]] i løpet av første halvdel av 200-tallet e.Kr.: ''Taeni'', ''Saraceni'' og ''Arabes''.<ref name="Retsö_505-506"/> Taeni, senere identifisert med [[Arabere|det arabiske folket]] kalt ''[[Tayy]]'', var lokalisert rundt [[Khaybar]] (arabisk: خيبر), en [[oase]] omkring 153 km nord for [[Medina]] og også i et område som strekker seg opp til elven [[Eufrat]]. Sarasenerne ble plassert nord for dem.<ref name="Retsö_505-506"/> Disse sarasenerne, som ligger i det nordlige regionen [[Hedsjas]], ble beskrevet som mennesker med en viss militær evne som var motstandere av [[Romerriket]] og som ble klassifisert av romerne som [[barbar]]er.<ref name="Retsö_505-506"/>

Sarasenerne er beskrevet som å danne [[Ridder (romersk)|''equites'']], «ryttere», fra [[Fønikia]] (Libanon) og til den arabiske regionen [[Thamud]].<ref name="Retsö_464-466"> Retsö (2003), s. 464-466.</ref> I et dokument beskrives de fiendene som [[Diokletian]]s felttog seiret over i den syriske ørkenen som sarasenere. Andre militære rapporter fra 300-tallet nevner ikke arabere, men refererer til sarasenske grupper som strekker seg så langt øst som [[Mesopotamia]] som var involvert i kamper på både sarasenske og romersk side.<ref name="Retsö_464-466"/><ref>Retsö (2003), s. 517.</ref> Sarasenerne ble navngitt i det romerske administrative dokumentet ''[[Notitia dignitatum]]'' (latin for «Liste over embeter»), som dateres til tiden under keiser [[Theodosius den store]] på 400-tallet, som utgjorde særskilte enheter i den romerske hæren. De ble adskilt i dokumentet fra arabere.<ref>Retsö (2003), s. 464-466.</ref>