Redigerer Sarajevo (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Butmirska vaza.jpg|thumb|left|En vase fra butmirkulturen]]
[[Fil:Stecak Zmeljaski Muzej Sarajevo.jpg|thumb|left|Stećak foran Nasjonalmuseet i Sarajevo, er en gravsten fra det bosniske middelalderske kongeriket]]
[[Fil:Sebilj, Sarajevo.jpg|thumb|left|Sebilj er en fontene fra ottomanertiden i gamlebyen Baščaršija]]

Sarajevo-dalen har en lang og rik historie som går tilbake til [[neolittisk]] tid, da [[butmir-kulturen]] blomstret. Flere [[Illyrere|illyriske]] bosetninger eksisterte i området før det ble beseiret av [[Roma]] i 9.e.Kr. I [[romertiden]] eksisterte en by kalt Aquae Sulphurae der bykommunen Ilidza befinner seg i dag. Etter romerne etablerte [[Gotere|goterne]] seg i området, etterfulgt av [[slavere]] i det 6. århundret.

Bosetningen Vrh-Bosna eksisterte i dalen som en slavisk festning fra 1263 til den ble beseiret av Det osmanske rikets krigere i 1429. Under [[Isa-Beg Isakovic]], den første [[Det osmanske rike|osmanske]] guvernør av den bosniske provinsen, ble bosetningen omgjort til en by rundt festningsanlegget i 1461. Guvernøren inspiserte konstruksjonen av byens «gamlebydistrikt», som blant annet inkluderte et vannforsyningssystem, en [[moské]], markedsplass, offentlig bad og et guvernørpalass. I 1521 ble [[Gazi Husrev-Beg]] oppnevnt som den andre guvernøren av den bosniske provinsen, og bygde byens første [[Gazi Husrev-beg-biblioteket|bibliotek]], [[madrasa]], en skole for [[Sufisme|sufifilosofi]], og det velkjente klokketårnet Sahat Kula.

I 1697, under den store tyrkiske krigen, ledet prins [[Eugene av Savoia]] fra [[Habsburgmonarkiet]] et raid mot Det osmanske riket. Han erobret Sarajevo og etterlot byen [[pest]]befengt og brent til grunnen. Den ble senere oppbygd, men kom aldri helt over ødeleggelsen. 

Innen 1850 hadde Det osmanske riket gjort Sarajevo til et viktig administrativt sentrum, men i 1878 forandret de styrende makter seg da [[Østerrike-Ungarn]] erobret Bosnia-Hercegovina som følge av Berlin-traktaten. I 1908 annekterte Østerrike-Ungarn hele landet. Sarajevo ble industrialisert av keiserriket, som brukte byen som prøveområde for nye oppfinnelser, som [[trikk]]en, før den ble installert i [[Wien]].

I [[Skuddene i Sarajevo|hendelsen]] som utløste den [[første verdenskrig]] ble kronprins Frans Ferdinand av Østerrike og hans gravide kone Sophie, skutt og drept i Sarajevo 28. juni 1914 av den serbiske nasjonalisten [[Gavrilo Princip]]. Sarajevo unnslapp derimot større skader og ødeleggelser under selve krigen. Etter denne ble det vestre Balkan samlet i [[Kongedømmet Jugoslavia]], og Sarajevo ble gjort til hovedstad i Drina-provinsen.

I april 1941 invaderte [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] Jugoslavia og bombarderte Sarajevo. På dette tidspunktet bodde det omkring {{formatnum:10500}} [[jøder]] i Sarajevo. Disse, sammen med [[sigøynere]] og [[serbere]], ble forfulgt av det kroatiske [[Ustasja|ustasjaregimet]] og mange ble sendt til [[konsentrasjonsleir]]er. Jugoslaviske [[partisaner]], ledet av [[Josip Broz Tito]], frigjorde Sarajevo 6. april 1945.

Etter krigen vokste byen raskt og ble et av de viktigste industrielle sentra i Jugoslavia. Som en del av den generelle byutviklingsplanen fra 1945 ble moderne høyhus og boligblokker bygd vest for gamlebyen. Toppen av byvekst i Sarajevo skjedde i begynnelsen av 1980-årene, da Sarajevo arrangerte [[Vinter-OL i 1984]].

Den 6. april 1992, under oppløsningen av Jugoslavia, ble Sarajevo omringet av [[Den jugoslaviske folkehæren]] (JNA) og bosnisk-serbiske paramilitære styrker. [[Beleiringen av Sarajevo]], som varte til oktober 1995, resulterte i omfattende ødeleggelser og en dramatisk befolkningsendring. Bombardering fra omkringliggende fjell tok livet av {{formatnum:10500}} sivile, hvorav {{formatnum:2000}} barn. 

Innen 2007 hadde man sikret, revet eller fullstendig restaurert flere av byens ødelagte bygninger, selv om kulehull og krigsskader fremdeles preget bybildet.