Redigerer Sarabråten (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hjulbåten Sara.jpg|thumb|right|Den hånddrevne [[hjulbåt]]en «Sara» på Nøklevann. {{byline|[[Gustav Borgen]] / [[Norsk Folkemuseum]]}}]]
Fra omtrent [[1300]] har det vært husmannsplass under [[Rustad gård]], lenge kjent som Jørgensrud.  I [[1663]] gikk det over i privat eie, etter å ha vært eid av [[Norges konger|kongen]] som [[krongods]].  

Handelshuset Tho. Joh. Heftye & Søn kjøpte ca 1840 stedet av grosserer [[Christian Julius Schou]]. Bankier og konsul [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]] kjøpte Sarabråten i 1852 fra sin fars firma for å bruke det som landsted. Fra 1856 begynte han bygging på stedet. Det første hus var en østerdalsk sperrestue, noe som illustrerer eierens (og tidens) interesse for det folkelige.  Husmannsstua hadde kokemuligheter, og på Nøklevann kunne Heftyes gjester forlyste seg med den hånddrevne hjulbåten «Sara», samt robåtene «Marie» og «Dragen».  Stedet hadde mange kongelige og andre prominente gjester, men ble snart et av nasjonens tidlige områder for [[friluftsliv]], idet Heftye oppfordret almuen i [[Kristiania]] til å benytte det til [[langrenn|skigåing]] og etablerte veier og skiløyper der. 

Både for å gjøre stigningen opp fra nordenden av Nøklevann mindre bratt for hestene, men spesielt som en severdighet på veien, fikk Thomas Heftye anlagt en veiknute ([https://sarabraaten.wordpress.com/korketrekkeren/ Korketrekkeren]; Svingbrua) her. Daværende Skogvesenet i Oslo kommune anla på slutten av 1970-tallet en lysløype utenom brua (bla. for at de store løypemaskinene skulle komme fordi den trange brua), noe flere avisskribenter og forfattere i ''[[Nordstrands Blad]]'' og ''[[Aftenposten]]'' har karakterisert som et uttrykk for uforstand, historieløshet og vandalisme.

[[Fil:På Sarabråten 1865.jpg|thumb|right|[[A. O. Vinje]] (nummer tre fra høyre) hos [[Thomas Heftye (1822–1886)|Ths. Heftye]] på Sarabråten 1865. Vinje ivret for å starte [[Den Norske Turistforening]], Heftye ble foreningens første formann fra 1868.]]

=== Den Norske Turistforening ===
Mange av de personene som var med å stifte [[Den Norske Turistforening]] var ofte på besøk på Sarabråten, men det finnes ikke dokumenterte kilder på at foreningen ble stiftet her, slike det hevdes i noen sammenhenger. Ths. Heftye var foreningens første formann. Forfatteren [[Aasmund Olavsson Vinje]] (1818–1872) var blant de ivrigste for å få startet foreningen. Turistforeningen sørget i 1870 for at en av våre andre store fjellvandrere, folkeminnesamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] (1812–1885), ble æresmedlem av Turistforeningen.

=== Storfint besøk sommeren 1874 ===
[[Fil:Christian Friele at Sarabraaten.png|thumb|Sommeren 1874 besøkte redaktør [[Christian Friele]] og dikteren [[Henrik Ibsen]] Sarabråten. {{byline|Thorvald Christensen (1833–1913)}}]]
En av de helt store begivenheter i Sarabråtens historie var da [[Morgenbladet]]s mektige redaktør [[Christian Friele]] med frue fikk med seg [[Henrik Ibsen]] og hans familie på tur ut for å besøke Heftyes 26. juli 1874. Dette var første gang på ti år at Ibsen viste seg i Norge. Han hadde i mellomtiden, med ''[[Brand]]'' (1866) og ''[[Peer Gynt]]'' (1867) vunnet seg ry som Nordens fremste dikter og dramatiker. Både det lange fraværet og berømmelsen gjorde at han nå ble fulgt av nysgjerrige blikk overalt hvor han enn viste seg, noe en også kan lese ut av et samtidig inserat i ''[[Ny illustreret Tidende]]''.
{{Sitat|
Mest snak har der i den forløbne Uge naturligvis været om Henrik Ibsen. Har De seet ham, har De talt med ham, hvordan ser han ud - -? Ja, det er det ikke saa vanskeligt at komme paa det rene med. De vil let kunne faa se ham en eller anden Dag spadserende i Gaderne iført en sort Fløielsfrak og forøvrigt aldeles lig de seneste Portræter af ham. Ellers er han paa en vis Maade meget forandret fra før, idet det langvarige Ophold i Udlandet har givet ham et helt andet ydre Præg end før, men den samme stille Venlighed og rolige Maade at tale paa, som han tidligere havde, finder man uforfalsket igjen hos ham.|''Ny illustreret Tidende'' Nr. 30. Kristiania 26. Juli 1874, s. 239.}}

[[Fil:Sarabråten 1903.jpg|thumb|Det nye hovedhuset, 1903]]
=== Bruksendring ===
Heftyes sønn [[Thomas Heftye (1860–1921)|Thomas Thomassen Heftye]] overtok Sarabråten i 1886, og oppførte i 1897 en villa i dragestil på eiendommen.  [[Aker]] kommune regulerte Nøklevann til drikkevannskilde og kjøper vannet og omliggende områder i 1897, og resten av eiendommen i 1911.  Dragestilvillaen ble revet ca. 1922, og kjellermurene dominerer fortsatt platået ut mot Nøklevann. Noe av tømmeret fra dragestilvillaen ble brukt ved byggingen av [[Østmarksetra]].  Kuskeboligen fikk stå, men avgikk ved påtent brann i 1971. Nøklevann ble tatt ut av vannforsyningen i 1983 og ble da igjen tilgjengelig for allmennheten.

I 1900 ble det første Sarabråtrennet (hopprenn) arrangert i området.