Redigerer Santa Maria Maggiore (avsnitt)

==Historie==
Den første kirken her ble reist omkring år 350 av pave [[Liberius]], derav navnet ''Basilica Liberiana'' («Den liberianske basilika»). Nyere [[utgravning]]er har ikke avdekket noe av den, derimot romerske murer og en [[kalender]]. I ''Liber Pontificalis'' bekreftes at pave Liberius «''fecit basilicam nomini suo iuxta Macellum Liviae''».<ref>[https://press.vatican.va/various/basiliche/sm_maggiore/en/storia/interno.htm Kirkens indre, ''vatican.va]</ref> Den ble finansiert av en romersk [[patrisiere|patrisier]] og hans kone, som var barnløse og ønsket å gi sin formue til [[jomfru Maria]]s ære.{{tr}} Legenden forteller at hun viste seg for dem i en drøm og ba dem bygge en kirke. Etterpå snødde det i august, den varmeste måneden i Roma, og snøen markerte omrisset på bygget som skulle reises. Dette feires årlig under festen for Vår frue av snøen den 5. august. Under festmessen i basilikaen slippes hvite roseblader ned fra taket for å illudere snø.

Det mest bemerkelsesverdige i kirken er [[mosaikk]]ene på blant annet triumfbuen, med sin markering av jomfru Marias rolle som [[Theotokos]] («gudeføderske», Guds mor). Komposisjonen, etter romersk skikk en fortelling i belærende hensikt, understreket dette. [[Nestorianisme]]n hadde avvist at jomfru Maria - selv om hun var mor til Kristus i hans menneskelige skikkelse - også var mor til ham som Gud. Sixtus 3. som var [[pave]] 432-40,<ref>Halvorsen, Per Bjørn: «Sixtus 3.» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. januar 2025 fra [https://snl.no/Sixtus_3.]</ref> bidro til å bilegge denne striden som truet med å splitte kirken. I [[konsilet i Efesos]] i 431 ble nestorianismen fordømt som [[kjetteri]], og året etter ble Sixtus valgt til pave og bestilte mosaikkene i Santa Maria Maggiore for å understreke jomfru Marias posisjon. [[Ikonografi]]en er derfor uvanlig. Heller enn å la Maria fremstå som «Herrens tjenerinne», er det lånt fra romersk keiserlig ikonografi og avbildet henne i en praktfull kjole, som ''augusta'', keiserinnen - selv om hun sitter med teinen og spinner. [[Jesusbarnet]] sitter ikke i sin mors fang, men på en sofa, omgitt av hoffmenn;<ref>Michael Gough: ''The origins of Christian art'' (s. 86-88), forlaget Thames og Hudson, 1973, ISBN 0-500-20131-5</ref>  og i bakgrunnen ses attpåtil et hedensk tempel.<ref>[https://www.flickr.com/photos/profzucker/52594450462 Jesusbarnet sittende, ''flickr.com]</ref> Selv Herodes er utstyrt med [[glorie]] i kraft av sin herskerstatus under [[barnemordet i Betlehem]].<ref>[https://www.christianiconography.info/staMariaMaggiore/slaughterInnocentsArch.html Sta Maria Maggiore: Herodes med glorie; ''christianiconography.info]</ref>

Kirken ble restaurert av Sixtus 3. og helgenkåret med festdag 28. mars. for å feire erklæringen av Maria som Guds mor ved [[konsilet i Efesos]] i 432. Den ble sterkt skadet i et [[jordskjelv]] i [[1348]], og restaurert noen år senere. Kirken fungerte frem til [[1953]] som patriarkalbasilika for [[den latinske patriarken av Antiokia]].

Den er betjent av [[kannik]]er, og i tillegg fungerer [[Redemptoristene|redemptoristprester]] som [[sakristan]]er, og det er et kollegium av [[Dominikanerordenen|dominikanerprester]] som hver dag hører [[skriftemål]] der.