Redigerer Santa Balbina (avsnitt)

==Kirkens historie==
Kirken nevnes skriftlig omtalt i et dokument fra synoden i Roma i 595.

Pavene [[Gregor III]] (731–741) og [[pave Leo III|Leo III]] (795–816) lot den ombygge og utsmykke. På 1000-tallet tilkom et [[kloster]] tilsluttet kirken. På grunn av områdets usunne tilstand ble kirke og klosteret oppgitt på 1100-tallet; kirken forfalt. På 1200-tallet ble den overlatt til greske munker fra [[Santa Maria in Cosmedin]]. De befestet klosteret til vern mot invaderende barbarer og røvere som på denne tid streifet rundt på [[campagna romana|den romerske campagna]].<ref name="Lombardi368">{{harvnb|Lombardi|1993|p=368}}</ref>

På initiativ av [[kardinal]] [[Marco Barbo]] gjennomgikk kirken en gjennomgripende restaurering, og da ble taket lagt om. [[Pave Klemens VIII]] lot i 1598 ombygge kirken og gav den [[absid]]en med [[freske]]r.

Under ledelse av kunsthistoriker og arkitekt [[Antonio Muñoz]] ble den restaurert årene 1927–1930. Muñoz' strategi innebar å gjenstille kirken til det utseende han trodde at den hadde hatt i middelalderenb; han hadde imidlertid sjelden arkeologiske bevis for sine meninger. Senere tillegg, som under [[barokken]], behandlet han med forakt. I Santa Balbina lot Muñoz blant annet gjenåpne vinduer som var blitt murt igjen eller forminsket; de tre vinduer i ble også foresett med ''[[transenna]]e'', det vil si en slags perforert skjerm i stein eller [[marmor]].<ref>{{harvnb|Racheli|2000|p=97}}</ref> I følget [[Ferruccio Lombardi]] ødela Muñoz flere kunsthistorisk verdifulle arkitektoniske elementer.<ref name="Lombardi368"/>