Redigerer Sankt Petri kirke (København) (avsnitt)

== Arkitektur ==
Sankt Petri kirke var i [[middelalderen]] viet til [[Sankt Peter]] og nevnes første gang i [[1304]], men ble antakelig grunnlagt på [[1200-tallet]]. Den første kirken brant i [[1380]], men ble kort etter gjenreist. De eldste delene av den nåværende kirkebygningen daterer seg til midten av [[1400-tallet]]. Langhuset med tresidet avslutning inneholder deler av denne kirken fra rundt 1450, mens tårnets nederste avsnitt er fra ca. 1500. Etter [[reformasjonen]] ble sognet nedlagt og bygningen benyttet som kanon- og [[klokkestøper]]i.

Sankt Petri ble deretter satt i stand av byggmester [[Hans van Steenwinckel den eldre]] som fullførte det påbegynte tårnet med en overetasje med blendingsgavl. Dette ble imidlertid erstattet med et spir på [[1600-tallet]].

I løpet av samme århundre ble kirken utvidet i to omganger. Med tilføyelsen av et nordre [[sideskip]] (hvor [[orgel]]et er plassert i dag) i [[1631]] og et søndre sideskip (hvor hovedinngangen er i dag) i [[1634]], skapte 
[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] den korskirken som i dag danner rammen om gudstjenesten. Allerede 60 år senere var imidlertid denne bygningen for liten til menigheten, og under [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] ble enda et nordre sideskip bygget til.

Under [[Københavns brann i 1728]] brant kirken, og interiøret gikk til grunne. Men kirkens murer sto igjen, og byggmester [[Johan Cornelius Krieger|J.C. Krieger]] kunne derfor relativt enkelt gjenreise gudshuset. I [[1731]] ble det satt opp en rikt uthugget [[barokk]]portal laget av billedhuggeren [[Johan Diderik Gercken|Diderik Gercken]] rundt hovedinngangen i søndre korsarm. Samme år ble kirken gjeninnviet. Tårnet fikk et lavt lanternespir, som i [[1756]]–[[1757|57]] ble erstattet med det nåværende [[rokokko]]spiret tegnet av tømrermester [[Boye Junge|Johan Boye Junge]]. Spiret overlevde [[Københavns bombardement]] [[1807]], som kirken slapp relativt uskadet fra. Istandsettelsen av Sankt Petri etter angrepet ble påbegynt i [[1815]] under ledelse av J.A. Meyer og ble avsluttet året etter.

I årene [[1865]]–[[1866|66]] gjennomgikk kirken en indre ominnredning ved arkitekt [[H.C. Stilling]], som ga interiøret en atmosfære av [[Nygotikk|nygotisk]] stil. I [[1898]] fikk korets to vinduer dessuten satt inn  ruter av glassmosaikk laget av [[C.N. Overgaard]], og i [[1918]]–[[1920|20]] ble det satt inn ytterligere glassmosaikkruter i fjorten vinduer av Otto Linnemann (1876-1961) fra [[Frankfurt am Main]].<ref>[https://www.lagis-hessen.de/pnd/117036005 «Linnemann, Otto», ''Hessische Biographie]</ref> Rutene ga kirkerommet et dunkelt preg.

I perioden [[1994]]–[[2000]] ble kirken restaurert av professor Hans Munk Hansen<ref>[https://www.europeanheritageawards.eu/winners/professor-hans-munk-hansen/ «Hans Munk Hansen», ''European heritage awards]</ref> for [[Slots- og Ejendomsstyrelsen]], og Stillings interiør forsvant. For å gjøre rommet lysere ble glassmosaikkene tatt ut og de oppbevares nå i kirkens arkiv.  

Til gjeninnvielsen i 1731 skjenket [[geheimeråd]] Carl Adolph von Plessen (1678-1758)<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=carladolphvonplessen «Carl Adolph von Plessen», ''gravsted.dk]</ref> [[Hendrik Krock]]s maleri, ''Kristus på Oliebjerget'', til kirken som [[altertavle]]. Rammen er skåret av [[Johan Frederik Ehbisch|Friedrich Ebbisch]]. I kirkerommet finnes også et maleri av Himmelfarten fra [[1732]].

Den nåværende altertavlen er et maleri av [[J.L. Lund]] skjenket av [[Vestindisk-guineisk Kompagni|Vestindisk Kompagni]] i [[1819]]. Rammen er tegnet av J.A. Meyer, som også er mester for den samtidige prekestolen. Døpefonten i [[bronse]] er utført i [[1830]].