Redigerer Sandviksboder (avsnitt)

==Fredete sjøboder i Sandviken==
* «Haukedalsboden», Sandviksboder 3, demontert, laftet bygningsfragment med dekor, [[dendrokronologi]]sk datert til 1649, remontert i nybygg og idag brukt til kontor.
* «Fiskerimuseet» og «Sandviksboder kystkultursenter», Sandviksboder 15-24. Nordre del huser [[Museum Vest]]/[[Norges Fiskerimuseum]], mens søndre del huser kystkultursenteret for frivillig [[kystkultur]] og havn for [[Fartøyvern|verneverdige fartøy]], i regi av Fellesenheten for Sandviksboder kystkultursenter. Bodene er restaurert og delvis tilbakeført i årene 2009 til 2014 av [[Bergen kommune]]/Bergen kommunale bygg med restaureringsarkitekt Elin Thorsnes.
* Sandviksboder 65b-68. I juli 1940 kjøpte Bergen kommune nr 66b for kr 19.000 + provisjon.<ref>Mappe 3334/1940, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Høsten 1940 ble nr 66 brukt som vedlager for kommunen. Det var plass til 100-150 favner ved i boden, og en elektrisk sag til å kutte den opp til levering i ulike institusjoner.<ref>Mappe 3702/1940, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv</ref> Alt før [[første verdenskrig]] var det et politisk ønske å [[industrialisering|industrialisere]] hele Sandviken. Var planene blitt gjennomført, ville knapt en sjøbod stått i dag. I 1941 kjøpte A/S Wallendahl Sandviksboder 65b-66a av Johan C. Martens, og planene videre ble byggemeldt i 1942, men aldri gjennomført. Av [[målebrev]] [[tinglysing|tinglyst]] 19. januar 1966 fremgår at Wallendahl hadde kjøpt opp tilliggende sjøboder og stod som eiere av 65b, 66, 66a, 67, 67a og 68, samt offentlig grunn og sjøgrunn så tomten sammenlagt utgjorde nesten 7.000 meter. I 1982 søkte Wallendahl om å få rive sjøbodene, så det ble mulig å kjøre rundt lagerbygget. I 1966 ville nok dette blitt innvilget, men i 1982 så man verdien av fortidsminner, og rivesøknaden ble avslått. Men først ti år senere skjedde det noe, og da var forfallet så gjennomgripende at den eldste boden ikke lenger lot seg redde.<ref>Elin Thorsnes: «Sandviksboder 67a og 68», ''Årbok for [[Gamle Bergen]]'', 1996</ref> 
* «Holmefjordboden», Sandviksboder 78b, permanent fredet 29. mai 2017<ref>[https://www.riksantikvaren.no/se/siste-nytt/pressemeldinger/sjobod-i-bergen-freda/ «Holmefjordboden» fredet i 2017]</ref> som Bergens siste autentiske tørrfiskbod med den tradisjonelle sammensetningen av stolpeverk og [[lafteverk]].<ref>[https://miljoloftet.no/globalassets/bybanen-til-asane/konsekvensutredning---vedleggsnotater/kulturminnegrunnlag-for-bybanen-bergen-sentrum---asane-2012.pdf «Kulturminnegrunnlag for bybanen Bergen sentrum-Åsane» (s. 52),] [[Bergen kommune]] 2012</ref> Bodens opprinnelige adresse var «''Pakbod no. 78b, 1ste rode i Stor Sandvigen''». En [[bygsel|festeseddel]] til [[Johan Ernst Mowinckel]] angir byggeåret til 1804<ref>[https://www.yumpu.com/no/document/read/22914523/2006-3-sandvikens-bataljon Anders Haaland: «Skuteviken-Sandviken; sjøbodenes alder» (s. 11), ''Sandvikens bataljon'' nr 3, 2006]</ref> da boden stod ferdig i april, men sannsynligvis er den bygget utenfor Bergen og brukt til andre formål før den ble kjøpt og flyttet til Sandviken. Byggherren var «''kjøbmand og russisk visekonsul i Bergen''», J.E. Mowinckel. Tomten var festet fra [[Johan Garmann]], eier av Store Sandvigen som Garmann-familien eide fra 1658 til ca. 1860. Mowinckel var en driftig forretningsmann som tjente gode penger, blant annet ved å yte hjelp til de russiske [[offiser]]ene på krigsskipet «St.Peter» som lenge lå til reparasjon på Rasmus Rolfsens verft på [[Elsesro]], nå [[Gamle Bergen]]. Etter Mowinckels død ble boden i 1854 solgt til Nicolai Holm; i 1896 videresolgt til Konow & Co; og i 1907 til Bergen Havfiskeselskab. I 1913 ble den solgt til Clement Johnsen A/S, og i 1960 til Kåre Lekven. I 1982 ble den solgt til Kaare Holmefjord A/S, og i 1993 til Rolf Olsen A/S. Sandviksboder 78b har vært i sammenhengende bruk som pakkbod og tørrfisklager fra 1804 til 2002. Den ble bygget for tradisjonell bergensk handel; pakking og eksport av tørrfisk og import av korn, salt, sukker, kaffe og krydder. Boden stod opprinnelig på bolverk i sjøen. Den er bygget som en laftet pakkbod i 3 etasjer pluss loft, og den hadde «''4 standardværks vindearker''». Den hadde innvendige kammer og [[svalgang]] i front. Opprinnelig var det få og små vinduer i boden. Tilbygget på bodens nord- og østsiden, i Bergen kalt «tasken», ble bygget i flere omganger. Tasken på nordsiden ble bygget rundt 1840, mens tasken på østsiden ble bygget i flere omganger fra ca. 1870 til 1920. Sandviksboder 78b er Bergens siste autentiske tørrfiskbod. Dag Klett, Bergens siste «[[gesell]]», arbeidet i boden fra 1975 til 2002.