Redigerer Sandsstien (avsnitt)

=== Veifaret ===
Den vestre delen av Sandsstien, mellom Dramstadbukta og Semsporten, går gjennom kulturlandskapet i Kirkebygda, forbi gårdene Inglingstad, Ustad øvre, Rokkestad, Sem og Holtebrekk. Veien følger her i stor grad den store [[morenerygg]]en som krysser tvers over Hurum, og demmer opp den store innsjøen [[Sandungen (Asker)|Sandungen]]. Ved den nå forsvunne gården Korsgården var det et veikryss. Her gikk det en annen vei sørover mot Ustad nedre, hvor det gamle [[Ting (forsamling)|tingstedet]] og [[Rettersted|retterstedet]] «Farvelbakken» lå, og videre mot Hov og [[Hurum kirke]]. Ved veiens vestre endepunkt i Dramstadbukta var det et fergested over til [[Svelvik]]. På grunn av den sterke strømmen i [[Svelvikstrømmen]] måtte fergestedet ligge innafor Svelviksundet. Om vinteren lå det som oftest is på Drammensfjorden, og ferdselen gikk over isen.

Den midtre delen av veien går i utmarka mellom Semsporten og Grønsand. Denne delen av Sandsstien ble aldri erstatta av noen yngre vei. Det gikk aldri an å kjøre med vogn her; folk måtte gå eller ri. Utover på 1800-tallet gikk denne delen av Sandsstien gradvis ut av bruk, til fordel for veien mellom Holtebrekk og [[Sætre (Asker)|Sætre]] over Mørk bru og Sætreskauen. Dette bidro til å redde det gamle veifaret fra ødeleggelse. Veien gjennom utmarka mellom Kirkebygda og Sandsbygda var imidlertid fortsatt i regelmessig bruk fram til 1920-tallet, ettersom det var den korteste veien mellom disse to bygdene.
[[Fil:Sandsstien 1826.jpg|miniatyr|Utsnitt av kart over Hurum fra 1826. Sandsstien er tegna inn mellom Holtebrekk og Grønsand. Kart: Kapt. Heyerdahl/Kartverket.]]
Den østre delen av veien, mellom Grønsand og Drøbaksundet, er dårligere bevart. Her gikk veifaret gjennom det som i dag er det store sandtaket på Slottet ved [[Storsand]], og den opprinnelige traséen er tapt flere steder. Veiens østre endepunkt her er det gamle fergestedet ved Fergestad.