Redigerer Sandsavatnet (avsnitt)

== Navnet Sandsa ==
Tryggve Bakka diskuterer opphavet til navnet Sandsa.<ref name=TB53/>.  Førsteleddet «Sand» refererer antagelig til de mange sandstrendene som fantes rundt vannet, før reguleringen.  Navnet kan peke på at vannet var 
velegnet for bruk av båt, med mange steder der en kunne dra båten i land.

Bakka bruker betydelig plass på å drøfte endingen «-sa» i navnet. Han siterer [[Norske Gaardnavne]] (Bind X, s. 370):

«Sønavnet Sansavand (san`savattn) minder med Hensyn til Form om det under Vikedal GN. 51 (Hundseid) omtalte Sønavn. Mulig er Sansa det egentlige Sønavn, i oldno. Form Nom. *Sanzi (*Sandsi), Gen. Dat, *Sanza, hvilket kan 
være en Svækkelse af *Sand-sær d.e. Sandsøen.»

Navnet Hundseid uttales lokalt som «Hon`nsa».  Bakka peker imidlertid på at det i Sandsa-området ikke finnes noe [[eid (landform)|eid]] som kan forsvare denne endingen.  Forma «sær» for å omtale en innsjø har bred utbredelse i germanske språk og er brukt i målføret i Setesdalen, mens «vatn» har dominert i vestlige dialekter. Bakka siterer igjen Norske Gaardsnavne om at en en svekkelse av endingen «sær» har resultert i en rekke navn med en «tonløs Endestavelse».  Det kan da være en bred «æ» i målføret fra Setesdal som har utviklet seg til endingen «a» i Sandsa, men Bakka finner dette tvilsomt. Det er vanskelig å finne gode grunner til at setesdøler skulle ha ferdes så langt vest i fjellet, for området rundt vannet er ikke et velegnet terreng for reinsjakt. 

Som mest sannsynlig forklaring løfter Bakka fram en opphavelig ending «-si», som i grunnforma *Sandsi.  Denne endingen peker på det karakteristiske i førsteleddet. Til støtte for en slik forklaring sammenligner Bakka utvikling av navn som Ormsa og [[Jelsa]].  Navnet Sandsa vil med en slik forklaring bety «området eller vannet med mye sand (sandstrender)».