Redigerer Sandra Day O’Connor (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Sandra Day var datter av ''rancher'' Harry A. Day og hans kone Ada Mae, og vokste opp på familiens ranch nær [[Duncan (Arizona)|Duncan]] i Arizona. Der lærte hun i tillegg til ridning også om vanlig landbruksarbeid. I 1935 sendte foreldrene henne til en privatskole for jenter i El Paso. Hun bodde der sammen med bestemoren sin. En sterk lengsel etter ranchen drev henne imidlertid tilbake til foreldrene for en kort stund.

Hun gikk på Stanford University, hvor hun fikk en bachelorgrad i økonomi i 1950. Hun gikk deretter på den prestisjetunge Stanford Law School, hvor hun fikk sin bachelorgrad i jus. Hun viste stor evne og fullførte kurset på to år i stedet for de vanlige tre og var også en av de tre beste studentene på siste året. Det var også på denne skolen hun møtte sin fremtidige ektemann, advokat Jay O'Connor, som hun giftet seg med kort tid etter at hun ble uteksaminert samme år. 

Hun hadde tidligere avvist et ekteskapsforslag fra den senere høyesterettsjustitiarius William Rehnquist, som hun forble livslang venn med.<ref>Nina Totenberg: [https://www.npr.org/2018/10/31/662293127/a-supreme-marriage-proposal ''O’Connor, Rehnquist And A Supreme Marriage Proposal.''] I: ''[[National Public Radio]]'', 31. oktober 2018</ref>

===Tidlig karriere===
Til tross for hennes utmerkede akademiske resultater, fant hun ikke jobb. Etter eksamen fra jusstudiet nektet minst 40 advokatfirmaer å ansette O'Connor som advokat, fordi hun var kvinne.<ref>[http://www.npr.org/2013/03/05/172982275/out-of-order-at-the-court-oconnor-on-being-the-first-female-justice NPR.org – 'Out Of Order' At The Court: O'Connor On Being The First Female Justice] (Publisert 5. mars 2013)</ref> Hun ble tilbudt og tok imot en stilling som sekretær. 

Så hun gikk inn i offentlig sektor og jobbet for San Mateo County District Attorney's Office. Hun ga opp denne jobben i 1954 og flyttet til [[Frankfurt am Main]], hvor hun arbeidet for [[US Army|den amerikanske hæren]]. I 1957 forlot hun Frankfurt igjen og dro til Maricopa County. Samme år fikk hun sin første sønn. I årene etter fikk hun ytterligere to sønner og jobbet derfor ikke lenger på fulltid. Dette hindret henne imidlertid ikke i å drive ulike juridiske aktiviteter. Samtidig ble hun aktiv for det republikanske parti.

Ektemannen led av [[Alzheimers sykdom]] i nesten tjue år før han døde i 2009, og O'Connor har arbeidet for å øke bevisstheten rundt denne sykdommen.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/11/11/AR2009111119571.html Washingtonpost.com – John J. O'Connor III, 79; husband of Supreme Court justice] (Av Adam Bernstein. Publisert 12. november 2009)</ref>

Sandra Day O’Connor fungerte som assisterende statsadvokat i delstaten Arizona fra 1965 til 1969. 
===Dommerkarriere===
I 1979 ble O’Connor innsatt ved Arizona State Court of Appeals<ref>[http://www.oyez.org/justices/sandra_day_oconnor Oyez.org – Biography, Sandra Day O'Connor] (Ukjent dato)</ref>, hvor hun arbeidet frem til 1981 da hun ble utnevnt til Høyesterett av USAs daværende president [[Ronald Reagan]]. O’Connor fikk en telefon fra president Reagan dagen før offentliggjøringen om at hun skulle bli ny høyesterettsdommer, og hun visste ikke at hun var en av kandidatene til denne stillingen før presidenten ringte.

Den 21. september bekreftet [[USAS senat|Senatet]] med 99:0 stemmer (én senator var fraværende) presidentens nominasjon, og hun ble så den 25. september 1981 tatt i ed. Hun var den første kvinnelige høyesterettsommer; den neste kvinne i denne domstol tilkom i 1993 ([[Ruth Bader Ginsburg]]).

Den i lang tid uavklarte situasjon om vinneren av presidentskapsvalgene i 2000 på grunn av det jevne og omtvistede stemmeresultetet i delstaten Florida, var det hennes stemme i høyesterett som ble utslagsgivende slik at den langdragne omtellingen ble avsluttet. Dette innebar dermed at [[George W. Bush]] kunne tiltre den 20. januar 2001.

Den 1. juli 2005 erklærte hun at hun aktet å trekke seg tilbake fra høyesterett, der dommene dersom de ønsker det kan sitte til sin død. George W. Bush nominerte den 3.&nbsp;oktober 2005 [[Harriet Miers]] som hennes etterfølger; hun frasa seg imidlertid få dager etter nomineringen. Den 29. september 2005 blee [[John Roberts]], som opprinnelig var blitt nominert til å etterfølge O’Connor, istedet nominert til høyseretttens justitiarius (''Chief Justice of the United States'') etter at [[William H. Rehnquist]] imens var avgått med døden. Dermed ble det istedet [[Samuel Alito]] som ble nominert og tiltrådte i O'Connors etterfølgelse. 
===Senere år===
O'Connor var med i [[Bakerkommisjonen|Iraq Study Group]], kommisjonen ledet av [[James Baker]] og [[Lee Hamilton]], som i desember 2006 publiserte sine anbefalinger til en ny strategi i [[Irakkrigen]].

12. august 2009 ble Sandra Day O’Connor tildelt [[Presidential Medal of Freedom]], den høyeste sivile utmerkelse i USA, av president [[Barack Obama]]. I 1995 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].

I oktober 2018 tilkjennegav hun at hun led av [[demens]].<ref>Ariane de Vogue, Veronica Stracqualursi: [https://edition.cnn.com/2018/10/23/politics/justice-sandra-day-oconnor-dementia-alzheimers/index.html ''Justice O’Connor announces she has been diagnosed with dementia, ‘probably Alzheimer’s’.''] I: ''[[CNN.com]]'', 23. oktober 2018.</ref> Hun døde 1. desember 2023 i Phoenix i Arizona i en alder av 93 år.<ref>{{Internetquelle |url=https://www.nytimes.com/2023/12/01/us/sandra-day-oconnor-dead.html |titel=Sandra Day O’Connor, First Woman on the Supreme Court, Is Dead at 93 |werk=nytimes.com |datum=2023-12-01 |sprache=en-US |abruf=2023-12-01}}</ref>