Redigerer San Francisco (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Mission San Francisco de Asis old.jpg|mini|venstre|[[Mission San Francisco de Asís]] er den eldste bygningen i San Francisco, og stammer fra byens grunnleggelse i 1776.]]
[[Fil:SanFranciscoharbor1851c sharp.jpg|mini|venstre|Havna i San Francisco i 1851.]]
De tidligste sporene etter mennesker i det som er dagens San Francisco stammer fra 3000 f.Kr.<ref name="Stewart" /> [[Yelamu]]-stammen fra [[ohlone]]-folket bodde i noen små landsbyer da spanske utforskere under ledelse av [[Gaspar de Portolà]] ankom 2. november 1769 – det første dokumenterte besøket fra europeere til [[San Francisco-bukta]].<ref name="Visitors" /> Sju år senere, 28. mars 1776, grunnla spanjolene militærfortet [[Presidio of San Francisco|El Presidio Real de San Francisco]], etterfulgt av misjonsstasjonen [[Mission San Francisco de Asís]] etablert av [[Junípero Serra]] som deltaker i ekspedisjonen under ledelse av den spanske utforskeren [[Juan Bautista de Anza]].<ref name="O'Day" />

Etter [[Mexicos uavhengighetskrig]] ble området del av [[Mexico]]. Under meksikansk styre ble misjonssystemet gradvis avsluttet, og misjonsstasjonens landområder ble privatisert. I [[1835]] etablerte engelskmannen [[William A. Richardson]] det første uavhengige bostedet i San Francisco,<ref name="News Letter" /> i nærheten av en ankringsplass rundt dagens [[Portsmouth Square]]. Sammen med [[Francisco de Haro]] la han en plan for veinettet til den utvidede bosetninga, og byen – kalt [[Yerba Buena]] – begynte å tiltrekke seg amerikanske bosettere. [[Flaggkommandør]] [[John D. Sloat]] gjorde krav på California for USA 7. juli 1846, under [[den meksikansk-amerikanske krigen]], og kaptein [[John B. Montgomery]] kom for å gjøre krav på Yerba Buena to dager senere. Yerba Buena ble omdøpt til San Francisco 30. januar året etter,<ref name="Yerba Gardens" /> og Mexico avsto offisielt fra California ved [[Freden i Guadalupe Hidalgo|slutten av krigen]]. Til tross for sin attraktive beliggenhet som havn og marinebase var San Francisco fortsatt en liten bosetning med ugjestmild geografi.<ref name="Wiley" />

[[Gullrushet i California]] brakte med seg en flod av skattejegere. Med [[surdeig]]sbrød på slep<ref name="Tamony" /> samlet gullgravere seg i San Francisco, og byens befolkning økte fra 1000 i 1848 til {{formatnum:25000}} i desember 1849.<ref name="Richards" /> Løftet om enorm rikdom var så sterkt at mannskap på innkommende fartøy forlot disse, og la bak seg hundrevis av forlatte skip.<ref name="Harris" /> California [[kompromisset i 1850|fikk snart delstatsstatus]], og det amerikanske militæret bygde [[Fort Point (San Francisco)|Fort Point]] ved [[Golden Gate]] og et fort på [[Alcatraz]] for å sikre San Francisco-bukta. Oppdagelser av [[sølv]], især [[Comstock-åren]] i 1859, førte til en enda større befolkningsvekst.<ref name="Wiley" /> Med horder av skattejegere som strømmet gjennom byen var lovløshet utbredt, og spesielt området [[Barbary Coast]] fikk rykte for å være et område med kriminelle, prostituson og gambling.<ref name="Wiley" />

Gründere ønsket å tjene på rikdommen som kom fra gullrushet. Tidlige vinnere var bankindustrien, med etableringen av [[Wells Fargo]] i 1852 og [[Bank of California]] i 1864. Utviklingen av [[Port of San Francisco]] og tilkoblingen til jernbanenettet med [[First Transcontinental Railroad]] i 1869 var med på å gjøre San Francisco til et handelssenter. For å imøtekomme den voksende befolkningens behov og smak åpnet [[Levi Strauss]] en [[konfeksjon]]sbutikk og [[Domingo Ghirardelli]] begynte å produsere [[sjokolade]]. Innvandrere gjorde byen flespråklig, og kinesiske jernbanearbeidere grunnla [[Chinatown (San Francisco)|Chinatown]]. I 1870 utgjorde asiater 8 % av befolkningen.<ref name="Historical Census" /> De første [[San Franciscos kabelsporvogner|kabelsporvognene]] ble satt i gang i [[Clay Street Hill Railroad|Clay Street]] i 1873. Byens sjø av [[viktoriansk hus|viktorianske hus]] tok form, og byledere lagde planer for en stor park, noe som resulterte i [[Golden Gate Park]]. [[Presidio of San Francisco|Presidio]] ble gjort til et av de viktigske militærfortene på den amerikanske vestkysten.<ref name="Under Three Flags" /> I 1890 hadde befolkningstallet nådd {{formatnum:300000}}, hvilket gjorde San Francisco til USAs åttende største by på den tiden.

Klokka 05.12 den 18. april 1906 traff [[jordskjelvet i San Francisco 1906|et enormt jordskjelv San Francisco]] og nordlige California. Bygninger kollapset fra skjelvet, og sprukne gassrør antente branner som spredte seg gjennom byen og brant ukontrollert i dagesvis. Siden vannledningene ikke fungerte forsøkte Presidios artillerimannskaper å sprenge hele kvartaler for å opprette [[branngate]]r.<ref name="NPS Fire Fighting" /> Mer enn tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen, blant annet nesten hele sentrum.<ref name="Montagne" /> Samtidige nedtegnelser rapporterte at 498&nbsp;mennesker mistet livet, men moderne estimater anslår at flere tusen mistet livet.<ref name="USGS Earthquake" /> Over halvparten av byens befolkning ble hjemløse.<ref name="NPS Army" /> Flyktninger satte opp midlertidige teltleirer i Golden Gate Park, Presidio, strender og andre steder. Mange flyttet permanent til [[East Bay (San Francisco-bukta)|East Bay]].

{{Panoramabilde|San francisco fire 1906.jpg|936px|«Not in history has a modern imperial city been so completely destroyed. San Francisco is gone.» – [[Jack London]] etter [[jordskjelvet i San Francisco 1906|jordskjelvet og brannen]] i 1906.<ref name="Jack London" />}}

[[Fil:PalaceofFineArts1915.jpg|mini|venstre|[[Palace of Fine Arts]] under [[verdensutstlingen i San Francisco (1915)|verdensutstillingen i 1915]].]]

Gjenoppbyggingen skjedde raskt og i stor skala. [[Amadeo Giannini]]s [[Bank of Italy]], som senere ble til [[Bank of America]], ga lån til mange av dem som hadde mistet levebrødet sitt i jordskjelvet.<ref name="SPUR" /> Jordskjelvet framskyndet utviklingen av de vestlige strøkene som hadde blitt skånet for brannen, inkludert [[Pacific Heights (San Francisco)|Pacific Heights]], hvor mange av byens rike bygde sine nye hjem.<ref name="O'Brien" /> [[San Francisco City Hall|City Hall]] ble gjenbygd i prangende [[Beaux-Arts]]-stil, og byen feiret sin «gjenfødsel» under [[verdensutstillingen i San Francisco (1915)|verdensutstillingen i 1915]].<ref name="Wiley" />

Det var i denne perioden at noe av San Franciscos viktigste infrastruktur ble bygd. Sivilingeniøren [[Michael O'Shaughnessy]] ble ansatt av ordfører [[James Rolph]] som sjefsingeniør for byen i september 1912 for å styre utbyggingen av Twin Peaks Reservoir, [[Stockton Street Tunnel]], [[San Francisco Municipal Railway]] (Muni), et nytt vannforsyningssystem og et nytt kloakksystem. San Franciscos trikkeruter, hvorav rutene J, K, L, M og N fortsatt finnes i dag, ble fullført av O'Shaughnessy mellom 1915 og 1927. Det var [[O'Shaughnessy Dam (California)|O'Shaughnessy Dam]] og [[Hetch Hetchy#Hetch Hetchy-prosjektet|Hetch Hetchy-prosjektet]] som ville få størst påvirkning på San Francisco.<ref name="Hetch Hetchy" />

[[Fil:SF-Oakland-Bay-Bridge-Construction.jpg|mini|[[San Francisco–Oakland Bay Bridge]], her under bygging i 1935, tok 40 måneder å fullføre.]]

I de følgende årene sementerte byen sin posisjon som finanssentrum; i kjølvannet av [[børskrakket i 1929]] var det ingen San Francisco-baserte banker som gikk til grunne.<ref name="Børskrakk" /> Det var til og med under [[den store depresjonen]] at San Francisco utførte to enorme byggeprosjekter: [[San Francisco–Oakland Bay Bridge]] og [[Golden Gate Bridge]] ble bygd samtidig, og fullført i henholdsvis 1936 og 1937. Det var i denne perioden at [[Alcatraz]], som tidligere var en militærforskansing, ble tatt i bruk som føderalt høysikkerhetsfengsel, med notoriske innsatte som [[Al Capone]] og [[Robert Stroud]]. San Francisco feiret senere sin gjenfunne storhet ved å være vertskap for enda en verdensutstilling, [[Golden Gate International Exposition]] fra 1939 til 1940, som ble holdt på den kunstige øya [[Treasure Island (San Francisco)|Treasure Island]], som ble lagd for formålet.

[[Fil:USS San Francisco (CA-38) enters San Francisco Bay, December 1942.jpg|mini|portrett|venstre|[[USS «San Francisco» (CA-38)|USS «San Francisco»]] seiler under [[Golden Gate Bridge]] i 1942, under [[andre verdenskrig]].]]

Under [[andre verdenskrig]] ble [[Hunters Point Shipyard]] et viktig knutepunkt, og [[Fort Mason]] ble det primære utskipingsstedet for tjenestemenn som skulle delta i [[Stillehavskrigen]].<ref name="Chappell" /> Den store økningen i arbeidsplasser førte med seg mange innflyttere, spesielt afroamerikanere fra [[Sørstatene]]. Etter at krigen var over kom mange tjenestemenn tilbake til byen, og sivile som opprinnelig hadde kommet som arbeidskraft bestemte seg for å bli. [[FN-pakten]] som opprettet [[De forente nasjoner]] ble utformet og signert i San Francisco i 1945, og i 1951 avsluttet [[San Francisco-traktaten]] offisielt krigen mot Japan.

Byplanleggingsprosjekter på 50- og 60-tallet medførte ødeleggelse og gjenoppbygging av de vestlige strøkene i stor skala, og byggingen av nye motorveier, men bare noen få av disse ble påbegynt før de ble stoppet av borgerprotester.<ref name="Fang" /> Innmarsjen til [[Container (transport)|konteiner]]frakt gjorde San Franciscos små [[pir]]er avleggs, og varetransport ble flyttet til den større [[Port of Oakland]].<ref name="Rubin" /> Byen begynte å miste industrijobber, [[turisme]] ble heller den viktigste inntektskilden.<ref name="Terplan" /> Forstedene til byen fikk en stor befolkningsvekst, og San Franciscos befolkningssammensetning gikk gjennom store endringer, der store deler av byens hvite befolkning flyttet til forstedene, og ble erstattet av en økende mengde innvandrere fra [[Asia]] og [[Latin-Amerika]].<ref name="Willis" /><ref name="Minton" /> Fra 1950 til 1980 mistet byen 10 % av sin befolkning.

I denne tidsperioden ble San Francisco en magnet for landets [[motkultur]]. [[Beat-generasjonen]] ga ild til [[San Francisco-renessansen]] og samlet seg i [[North Beach (San Francisco)|North Beach]]-strøket på 50-tallet.<ref name="Wiley" /> [[Hippie]]r flokket seg til [[Haight-Ashbury]] på 60-tallet og nådde toppen med [[Summer of Love]] i 1967.<ref name="Summer of Love" /> På 1970-tallet ble San Francisco sentrum for [[homobevegelsen]], der [[The Castro]] ble et samlingssted for homofile, [[Harvey Milk]] ble valgt til [[San Francisco Board of Supervisors|bystyret]] (som første homofile mann til å bli valgt inn til et offentlig verv i USA), og [[Drapene på George Moscone og Harvey Milk|drapene]] på Harvey Milk og ordfører [[George Moscone]] i 1978.<ref name="Frommer's" />

[[Fil:SF Transamerica full CA.jpg|mini|portrett|[[Transamericapyramiden]] er San Franciscos høyeste bygning.{{Byline|Daniel Schwen}}]]

Bank of America fullførte [[555 California Street]] i 1969, og [[Transamericapyramiden]] ble fullført i 1972,<ref name="Transamerica" /> noe som satte i gang en bølge av «[[Manhattan]]-isering» som varte til slutten av 80-tallet, da det ble bygd mange høyblokker i sentrum.<ref name="Wiley" /> På 80-tallet kom det også en drastisk økning i antall [[hjemløshet|hjemløse]] i byen, et problem som fortsatt eksisterer i dag til tross for mange forsøk på å løse det.<ref name="Fagan" /> [[Jordskjelvet i Loma Prieta 1989|Jordskjelvet i Loma Prieta]] i 1989 førte med seg ødeleggelse av tap av liv i hele Bay Area. I San Francisco var det store skader på bygninger og infrastruktur i [[Marina District]] og [[South of Market]], noe som førte til at [[California State Route 480|Embarcadero Freeway]] og store deler av [[Central Freeway]] ble kondemnert, men som igjen førte til at byen kunne revitalisere havneområdet [[Embarcadero (San Francisco)|Embarcadero]] og strøket [[Hayes Valley]].

Under [[dot com-bobla|dotcom-boomen]] seint på 1990-tallet kom det mange nye [[gründerbedrift]]er til San Francisco. Et stort antall gründere og informatikere flyttet til byen, etterfulgt av markedsførere, designere og salgspersoner, noe som endret den sosiale oppbygningen til byen, og gjorde at tidligere fattige strøk ble [[gentrifisering|gentrifisert]].<ref name="Nieves" /> Økt behov for nye boliger og kontorer førte til en andre runde med bygging av høyblokker, denne gangen primært i South of Market.<ref name="Nolte1" /> I 2000 nådde byen en ny befolkningstopp, høyere enn den tidligere rekorden fra 1950. Da bobla brast i 2001 ble mange av disse selskapene lagt ned, og de ansatte mistet jobbene sine. Likevel er [[høyteknologi]] og gründerbedrifter fortsatt bærebjelker i San Franciscos økonomi, og [[Web 2.0|sosiale medier-boomen]] på 2000 og 2010-tallet har ført til fortsatt vekst i industrien.<ref name="Egan1" /> Veksten for nasjonale [[hypermarked]]er og [[forretningskjede]]r i byen har med vilje blitt forvansket ved politisk og kommunal konsensus. For å bevare små private bedrifter i byen støtter Small Business Commission en PR-kampanje for å beholde en større andel av pengebruken i den lokale økonomien,<ref name="Said" /> og bystyret har brukt byplanleggingen for begrense hvilke strøk de store kjeden kan få etablere seg;<ref name="Hetter" /> dette er tiltak som har fått støtte blant befolkningen.<ref name="SmartVoter" />