Redigerer Samveldet av uavhengige stater (avsnitt)

== Historie ==
Samveldet av uavhengige stater ble grunnlagt 8. desember 1991 av [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Belarus]] da lederne for de tre landene, [[Boris Jeltsin]], [[Leonid Kravtsjuk]] og [[Stanislav Sjusjkevitsj]], møttes i [[Białowieżaskogen]] nord for [[Brest (Belarus)|Brest]] i Belarus og signerte [[Minsk-avtalen]]. Avtalen oppløste [[Sovjetunionen]] og etablerte et nytt forbund uten sentral politisk ledelse. Det ble samtidig uttalt at den nye organisasjonen skulle være åpen for så vel alle de tidligere sovjetrepublikkene som alle andre nasjoner som delte samme mål. SUS' statutter oppgir at alle medlemsstater er [[Suverenitet|suverene]] og selvstendige [[stat]]er og avskaffer derved [[Sovjetunionen]].

Den 21. desember 1991 gikk ytterligere åtte tidligere sovjetrepublikker, [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Moldova]], [[Tadsjikistan]], [[Turkmenistan]] og [[Usbekistan]] med i SUS. Avtalen ble signert i [[Almaty|Alma Ata]] i [[Kasakhstan]] og de nye medlemsstatene ble retroaktivt regnet som grunnleggere av SUS på lik linje med Russland, Ukraina og Belarus. Med dette hadde organisasjonen 11 medlemsstater. Den 26. desember samme år ble beslutningen bekreftet ved at Sovjetunionens [[Det øverste sovjet|øverste sovjet]] fattet tilsvarende vedtak, Sovjetunionen skulle formelt oppløses ved [[nyttår]]sslaget 1991/1992.

[[Georgia]] ble med to år senere, den 3. desember 1993. De tre baltiske landene, [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]], som hadde fått forlate Sovjetunionen allerede i september 1991, ble ikke med i SUS og valgte i stedet å søke medlemskap i [[Det europeiske fellesskap]].

=== Militær struktur ===
[[Jevgenij Sjaposjnikov]] ble utnevnt fra begynnelsen til øverstkommanderende for SUS militære styrker, som i praksis var Sovjetunionens militærmakt ettersom de enkelte landene ennå ikke hadde bygget opp egne militære styrker. Da [[Boris Jeltsin]] ble russisk forsvarsminister den 7. mai 1992 ble Sjaposjnikov og hans stab kastet ut fra forsvarsministeriet og generalstabsbygningene og gitt kontorer i den tidligere [[Warszawapakten]]s hovedkvarter på Leningradskij Prospekt 41<ref>[https://web.archive.org/web/20010306020516/http://www.cdi.org/russia/johnson/2142.html Johnson's Russia List #2142], 9. april 1998</ref> i de nordre utkantene av Moskva.<ref>Odom, The Collapse of the Soviet Military, ss. 385-86</ref> Sjaposjnikov gikk av i juni [[1993]].

I desember 1993 ble hovedkvarteret for SUS militære styrker avviklet.<ref>Interfax, 22. desember 1993, via Zbigniew Brzezinski, Paige Sullivan, 'Russia and the Commonwealth of Independent States' CSIS, 1997, s.464 via [[Google Books]]</ref> Isteden dannet SUS råd for forsvarsministre et militærsamarbeidskoordineringshovedkvarter i Moskva, med 50 % av finansene fra Russland.<ref>SIPRI 1998 Annual, s.18</ref> General [[Viktor Samsonov]] ble utnevnt til personalsjef.

[[Fil:CIS meeting 2008.jpg|thumb|270px|Møte for SUS-ledere i [[Bisjkek]] 2008.]]
=== Medlemsstater ===
[[Minsk-avtalen|Opprettelsesavtalen]] forble det viktigste konstitusjonsdokumentet til SUS fram til januar 1993, da SUS-charteret ([[russisk]]: Устав ''Ustav'') ble vedtatt.<ref name=charter>[http://archive.wikiwix.com/cache/20051003221704/http://www.therussiasite.org/legal/laws/CIScharter.html CIS Charter], 22. januar 1993 (''uoffisiell engelsk oversettelse''). [http://www.cis.minsk.by/main.aspx?uid=180 '''Russisk''' tekst her]</ref> Charteret formaliserte begrepet medlemskap, et medlemsland er definert som et land som ratifiserer SUS-charteret (2. seksjon, artikkel 7). Turkmenistan har ikke ratifisert charteret og skiftet status til å være tilknyttet medlem 26. august 2005 for å være i samsvar med sin FN-anerkjente internasjonale nøytralitetsstatus.<ref name=turkru>[http://www.cis.minsk.by/main.aspx?uid=4018 Decision on Turkmenistan's associate membership]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, CIS Executive Committee meeting in Kazan, Russia, 26. august 2005 {{Språkikon|ru|russisk}} .</ref><ref name=turken>[http://www.rferl.org/content/article/1061002.html Turkmenistan reduces CIS ties to "Associate Member"], Radio Free Europe/Radio Liberty, 29. august 2005 {{Språkikon|en|engelsk}} .</ref> Selv om Ukraina var en av de tre opprinnelige grunnleggerne og ratifiserte opprettelsesavtalen i desember 1991 valgte Ukraina å ''ikke'' ratifisere SUS-charteret da landet er uenig i at Russland er den eneste lovlige etterfølger av Sovjetunionen. Dermed anser det ikke seg selv som medlem av SUS.<ref name=ratification>[http://cis.minsk.by/sm.aspx?uid=11368 Ratification status of CIS documents as of 15 January 2008]   {{Wayback|url=http://cis.minsk.by/sm.aspx?uid=11368 |date=20081030122332 }} (''Russisk'')</ref><ref>[http://www.unian.net/eng/news/news-268085.html September 2008 Statement by Foreign Minister of Ukraine Volodymyr Ohryzko], “Ukraine does not recognize the legal personality of this organization, we are not members of the CIS Economic Court, we did not ratify the CIS Statute, thus, we cannot be considered a member of this organization from international legal point of view. Ukraine is a country-participant, but not a member country”</ref> 
{| class="wikitable sortable" style="clear: right;"
|-
! Stat
! Signert
! Ratifisert
! Charter ratifisert
! Medlemsstatus
|-
| {{Flagg|Armenia|lenke}} || {{Sd|1991|12|21}} || {{Sd|1992|02|18}} || {{Sd|1994|03|16}} ||offisielt medlem
|-
| {{Flagg|Aserbajdsjan|lenke}}|| {{Sd|1991|12|21}} || {{Sd|1993|09|24}} || {{Sd|1993|12|14}} ||offisielt medlem
|-
| {{Flagg|Belarus|lenke}} || {{Sd|1991|12|8}} || {{Sd|1991|10|12}} || {{Sd|1994|01|18}} ||offisielt medlem
|-
| {{Flagg|Kasakhstan|lenke}} || {{Sd|1991|12|21}} || {{Sd|1991|12|23}} || {{Sd|1994|04|20}} ||offisielt medlem
|-
| {{Flagg|Kirgisistan|lenke}} || {{Sd|1991|12|21}} || {{Sd|1992|03|06}} || {{Sd|1994|04|12}} ||offisielt medlem
|-
| {{Flagg|Moldova|lenke}} || {{Sd|1991|12|21}} || {{Sd|1994|04|08}} || {{Sd|1994|06|27}} ||offisielt medlem
|-
| {{Flagg|Russland|lenke}} || {{Sd|1991|12|8}} || {{Sd|1991|12|12}} || {{Sd|1993|07|20}} ||offisielt medlem
|-
| {{Flagg|Tadsjikistan|lenke}} || {{Sd|1991|12|21}} || {{Sd|1993|06|26}} || {{Sd|1993|08|04}} ||offisielt medlem
|-
| {{Flagg|Usbekistan|lenke}} || {{Sd|1991|12|21}} || {{Sd|1992|04|01}} || {{Sd|1994|02|09}} ||offisielt medlem
|}

=== Assosierte medlemsstater ===
{| class="wikitable sortable" style="clear: right;"
|-
! Stat
! Signert
! Ratifisert
! Charter ratifisert
! Medlemsstatus
|-
| {{Flagg|Turkmenistan|lenke}} || {{Sd|1991|12|21}} || {{Sd|1991|12|26}} || Ikke ratifisert || assosiert medlem
|}

=== Tidligere medlemsstater ===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
!Stat
!Signert
!Ratifisert
!Charter ratifisert
!Trakk seg
!Effektuert 
|-
|{{Flagg|Georgia|lenke}} || — || {{Sd|1993|12|03}} || {{Sd|1994|04|19}} || {{Sd|2008|08|18}} || {{Sd|2009|08|17}}
|-
| {{Flagg|Ukraina|lenke}} ||{{Sd|1991|12|8}} || {{Sd|1991|12|10}} || ''de facto'' deltagende; offisielt ikke medlem || {{Sd|2014|03|19}} || {{Sd|2014|05|29}}
|}