Redigerer Samuelsbøkene (avsnitt)

== Komposisjon ==
[[Fil:Ernst Josephson. - David och Saul.JPG|thumb|''David og Saul'', av [[Ernst Josephson]], 1878.]]
=== Versjoner ===
Hva som nå er kjent som ''Første Samuelsbok'' og ''Andre Samuelsbok'' av latinsk ''[[Vulgata]]'', i en etterligning av ''[[Septuaginta]]'', ble første kalt ''Første kongebok'' og ''Andre kongebok''.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/First_and_Second_Books_of_Kings First and Second Books of Kings], ''Catholic Encyclopedia'' (1913)</ref> Deretter, hva som nå er kjent som ''Første kongebok'' og ''Andre kongebok'' ble til ''Tredje kongebok'' og ''Fjerde kongebok'' i de gamle biblene før 1516.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Third_and_Fourth_Books_of_Kings Third and Fourth Books of Kings], ''Catholic Encyclopedia'' (1913)</ref> Det var først i 1517 at den inndelingen som i dag er benyttet i de [[Protestantisme|protestantiske]] biblene, også den norske, ble innført, og det ble også tatt til seg av [[Katolsk|katolikkene]]. En del bibelutgivelser har dog beholdt den gamle fordelingen, eksempelvis [[Douay-Rheims-Bibelen]],<ref>[http://www.drbo.org/ Douay Rheims bible]</ref> som var en engelsk oversettelse av ''Vulgata''.<ref> Pope, Hugh (juli-oktober 1910): [https://archive.org/stream/dublinreview147londuoft#page/96/mode/2up «The Origin of the Douay Bible»], ''The Dublin Review'', '''CXLVII''' (294-295)</ref>

''Første'' og ''Andre Samuelsbok'' ble opprinnelig (og i en del jødiske bibler)<ref>Barron, Robert (28. april 2015): [https://books.google.co.in/books?id=t1J-BAAAQBAJ&pg=PT17&lpg=PT17&dq=1+and+2+Samuel+were+originally+(and,+in+some+Jewish+bibles,+still+are&source=bl&ots=L6XjBvzHdU&sig=JFtLzI6iJlr4bJUhzAA3Ny_x8Jw&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj2wpaL0tvYAhVLbrwKHcb1AqgQ6AEIRzAF#v=onepage&q=1%20and%202%20Samuel%20were%20originally%20(and,%20in%20some%20Jewish%20bibles,%20still%20are&f=false ''2 Samuel (Brazos Theological Commentary on the Bible)''], Brazos Press. ISBN 9781441221964.</ref> en enkel bok, men den første greske oversettelsen, Septuaginta, produsert en gang på 100-tallet f.Kr., delt den i to deler. Det ble adoptert av latinske oversettelser som ble benyttet i [[Tidlig kristendom|den tidlige kristne kirke]], og til sist innført i jødiske bibler en gang på tidlig på 1500-tallet.<ref>Gordon (1986), s. 19–20.</ref> Den hebraiske teksten som er benyttet av jøder i dag, kalt for [[den masoretiske bibelteksten]], skiller seg betydelig fra den hebraiske teksten som dannet grunnlaget for den første gresk oversettelsen, og forskere arbeider fortsatt på å finne de beste løsningene til de mange problemer som det har skapt.<ref> Bergen (1996), s. 25–27.</ref>

=== Forfatterskap og datering ===
[[Fil:Hannah VICTORS, Jan.jpg|thumb|''Hanna presenterer Samuel til [[Eli (bibelsk person)|Eli]]'', av [[Jan Victors]], 1645.]]
I henhold til avsnittene 14b og 15a av traktaten Bava Basra i ''[[Talmud]]'', ble Samuelsbøkene skrevet av Samuel selv fram til ''Første Samuelsbok'' 25, som nedtegnet Samuels død. Det gjenværende ble deretter skrevet av profetene Gad og Natan. Kritiske bibelforskere fra 1800-tallet og framover har avvist dette opplegget. Forskeren [[Martin Noth]] teoretiserte i 1943 at Samuelsbøkene ble skrevet av en enkel forfatter som en del av en historie om Israel: den [[Deuteronomisten|deuteronomistiske]] historie (bestående av ''[[Femte Mosebok]]'', ''[[Josvas bok]]'' og ''[[Dommernes bok]]'', Samuelsbøkene og Kongebøkene).<ref name="Klein_316"> Klein (2003), s. 316.</ref> Selv om Noths teori om at hele historieverket var skrevet av en enkelt forfatter er blitt forlatt, har hans teori i dens brede omriss blitt akseptert av de fleste forskere.<ref> Tsumura (2007), s. 15–19.</ref>

Den gjennomgående oppfatningen i dag er at de eldste versjonene av historieverket ble skrevet og satt sammen på tiden til kong [[Hiskia av Juda]] (700-tallet f.Kr.); det meste av første utgave er datert fra denne kongens sønnesønn [[Josjia av Juda]] (slutten av 600-tallet f.Kr.), og med ytterligere tillegg lagt til under [[det babylonske fangenskap]] (500-tallet f.Kr.) og verket ble betraktelig fullført rundt 550 f.Kr.<ref>Walton (2009), s. 41–42.</ref> Ytterligere redigering ble tilsynelatende gjort selv etter denne tiden: eksempel [[Sekel (mynt)|kvartsekel]] i sølv som Sauls tjener tilbød Samuel i Første Samuelsbok 9 er bortimot sikkert plassert i fortellingen i den persiske eller [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] tiden.<ref>Auld (2003), s. 219.</ref>

De skribentene og redaktørene på 500-tallet f.Kr. som var ansvarlig for det meste av historieverket trakk veksler på mange eldre kilder, inkludert (men ikke begrenset til) en «ark-fortelling» (''Første Samuelsbok'' 4:1–7:1 og kanskje deler av ''Andre Samuelsbok'' 6), en «Saul-syklus» (deler av ''Første Samuelsbok'' 9–11 og 13–14, «historien av Davids framgang» (Første Samuelsbok 16:14 og ''Andre Samuelsbok'' 5:10), og «etterfølger-fortellingen» (''Andre Samuelsbok'' 9–20 og ''Andre kongebok'' 1–2).<ref>Knight (1991), s. 853.</ref> De eldste av disse fortellingene, «ark-fortellingen», kan være eldre en regjeringstiden til David.<ref>Tsumura (2007), s. 11.</ref>