Redigerer Samuel von Pufendorf (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Han studerte fra [[1645]] [[teologi]] i [[Leipzig]], men slo snart over mot jusen, fra [[1656]] ved [[Friedrich-Schiller-Universität Jena]]. Her fokuserte han særlig på rettslærens etiske innhold. Etter et opphold i København gikk turen videre til [[Leiden]] og [[Heidelberg]]. 

===Akademisk løpebane===
I Heidelberg fikk Pufendorf verdens første professorat i natur- og folkerett ''(jus naturae et gentium''). Pufendorf fikk i [[1668]] et professorat ved [[Lunds universitet]] i [[Sverige]], og fra [[1677]] hadde han stilling som kongelig historiograf i [[Stockholm]]. I disse årene forfattet han noen av sine filosofiske hovedverk.<ref>Bo Sandelin (red), ''Det ekonomiska tänkandets historia'', Stockholm 1995, side 25.</ref> Han hadde også embetsoppgaver direkte under kongen. Fra 1688 var han kongelig historiograf i Berlin under Friedrich Wilhelm, kurfyrsten av Brandenburg. 

Pufendorf hører idehistorisk til de tenkerne som innledet [[opplysningstiden]]. For Pufendorf burde statssystemet bygge på visse naturlige lover – såkalt [[naturrett]]. 

Pufendorf var en etterfølger av den hollandske naturrettsfilosfen [[Hugo Grotius]]. Disse to var blant [[1600-tallet]]s fremste retts- og moralfilosofer, og ble oppfattet som talsmenn for universelle moralske og naturlige [[menneskerettigheter]]. Pufendorfs tenkning hadde i sin tur meget stor innflytelse på den [[Den skotske opplysningstiden|skotske opplysningen]] og på [[Adam Smith]].

Som [[Francis Hutcheson]] og Smith mente også Samuel von  Pufendorf at mennesket strebet etter sitt eget beste, men er avhengig av andre for å klare seg. Mennesket bør derfor være et sosialt vesen, og naturloven foreskriver hvordan mennesket skal opptre overfor andre i samfunnet. Sosiale og samfunnsbyggende handlinger er i overensstemmelse med naturloven, og den naturlige lov lar seg bare «genom förnuftets ljus utletas».<ref>Samuel von Pufendorf, ''De jure naturae et gentium libri octo'', Clarendon / Oxford University Press 1934, oversatt og gjengitt i: Bo Sandelin (red), ''Det ekonomiska tänkandets historia'', Stockholm 1995, side 25.</ref> Pufendorf mente at alle mennesker er i stand til å forstå naturloven, en tenking som Hutcheson også forfektet, og senere Adam Smith. Allerede Pufendorf mente at en rekke økonomiske relasjoner mellom mennesker burde følge naturens lov, slikt som kjøp, salg, lån, kollektiv finansiering, m.m.<ref>Bo Sandelin (red), ''Det ekonomiska tänkandets historia'', Stockholm 1995, side 26.</ref>