Redigerer Samuel Bætzmann (avsnitt)

== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
Samuel Bætzmann vokste opp i Trondhjem som sønn av løytnant og overtollbetjent Ernst Gabriel Bætzmann og hustru Barbara Margrethe Budde.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Melbye, Osv. I.|tittel=Tollere gjennom 300 år (1563–1886)|publikasjon=Norsk slektshistorisk tidsskrift|url=http://genealogi.no/kilder/Tollere/|dato=1977–1982|utgave=digital|sted=Oslo|utgiver=Norsk Slektshistorisk Forening|bind=Bind XXV–XXVIII|besøksdato=2018-06-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170705004936/http://www.genealogi.no/kilder/Tollere/|arkivdato=2017-07-05|url-status=død}}</ref> Han kom i lære ved [[Strinda og Selbu sorenskriveri|Strinda og Selbu sorenskriverembede]] i 1817, senere ved [[Vestre Råbyggelag sorenskriveri|Vestre Råbyggelag sorenskriverembede]]. Etter en rosverdig [[preliminæreksamen]] i 1823 tok han [[examinatus juris|«norsk» juridisk eksamen]] i 1825.<ref name="Finne-Grønn">{{Kilde bok|forfatter=Finne-Grønn, S.H.|år=1928|tittel=Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bind II, del 2: De embedsmæssig udnævnte prokuratorer 1814–1848|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Den norske sakførerforening|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120505067|side=149–150}}</ref>

===Karriere===
Han ble konstituert som [[Fosen tingrett|sorenskriver på Fosen]] og i [[Gauldal tingrett|Gauldal]], som justissekretær ved [[Trondheim Stiftsoverrett|Trondhjems stiftsoverrett]], og som [[Strinden og Selbu fogderi|fogd i Strinda og Selbu]]. Bætzmann fikk attest som en «en forretningsdyktig, brukbar og rettskaffen ung mann» av stiftamtmann [[Frederik Trampe|Trampe]], og mellom 1830 og 1840 var han for det meste stedfortreder for borgermester Hagerup i Trondhjem, som var syk. Bætzmann ble konstituert som byens skattefogd i 1835, men vegret seg for å overta forgjengerens restanseregnskaper, og ble i stedet utnevnt til underrettsprokurator (sakfører) i [[Søndre Trondhjems amt]].<ref name="Finne-Grønn" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Thaulow, Christian|år=1919|tittel=Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede|utgivelsessted=Trondhjem|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012|side=396–397}}</ref>

I 1842 ble Bætzmann utnevnt til politimester i Trondhjem etter [[Henrik Lysholm]]. Bætzmann opplevde et sterkt underbemannet politikorps, og uttalte seg kritisk til ordningen med [[Vekter (eldre tid)|nattvektere]], men fikk ikke bystyrets tilslutning til å ansette flere politibetjenter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mykland, Knut|år=1996|tittel=Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880|andre=Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22858-4|side=180|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810007}}</ref> Historiker Sverre Utseth beskriver Bætzmann som «en dyktig forretningsmann, men neppe noen kapasitet som politimester».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Utseth, Sverre|år=1947|tittel=Trondheimspolitiet gjennom tusen år|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Trondheim politilag|side=229|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007013101038}}</ref> I 1856 gikk han til embedet som [[Trondheim byfogdembete|byfogd]] og [[notarius publicus]] i Trondhjem.<ref name="Finne-Grønn" />

Han var medlem av representantskapet i [[Norges Bank]] fra 1839 til 1857, deretter medlem av bankens direksjon, samt medlem av direksjonen i [[Trondhjems Sparebank]] fra 1850 til 1857. Fra 1842 var han medlem av [[Trondheim bystyre|Trondhjem bystyre]], i periodene 1843–1844, 1851–1853 og 1855–1856 som byens ordfører.<ref name="Finne-Grønn" /><ref name="Mathiesen">{{Kilde bok|forfatter=Mathiesen, Henrik|år=1920|tittel=Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919|utgivelsessted=Trondhjem|side=21–22|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081000026}}</ref> Han var stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1854–1858 og satt i [[Stortingets næringskomité]] og [[Stortingets bankkomité]] og som formann i [[Stortingets desisjonskomité]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K|utgivelsessted=Kristiania|side=153|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016}}</ref> Både ved stortings- og kommunevalgene ble Bætzmanns politiske holdning regnet som moderat og sentrumsorientert.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mykland, Knut|år=1996|tittel=Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880|andre=Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22858-4|side=306 og 313|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810007}}</ref>

Han giftet seg i 1832 med Fredrikke Christiane Motzfeldt Schive, datter av proprietær Reinhold Johannes Schive på [[Elgeseter gård|Elgeseter]]. De fikk to sønner: [[Frederik Bætzmann]] ble journalist og politisk redaktør i ''[[Aftenposten]]'', og Ernst Reinhold Bætzmann ble jurist og redaktør i ''[[Norsk Lovtidend]]'' og ''[[Norsk Lysingsblad|Norsk Kundgjørelsestidende]]''.<ref name="Finne-Grønn" /> Frederiks datter [[Kitty Wentzel|Christiane Marie (Kitty) Wentzel]] (født Bætzmann) ble journalist og kunster, og gift med kunstmaleren [[Gustav Wentzel]]. Han hadde også en sønn med en ung tjenestepike utenfor ekteskap, Anton Severin Dahl<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009457355|tittel=Anthon Severin Dahl - Ministerialbok for Byneset prestegjeld 1846-1859 (1655P) - Digitalarkivet|besøksdato=2022-01-26|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>.

Samuel Bætzmann eide gården Kuset ved [[Jonsvatnet]], hvor han døde i 1859.<ref name="Finne-Grønn" />