Redigerer Samordna opptak (avsnitt)

== Historie ==
Høyere arbeidsledighet og en sterk vekst i antall søkere til høyere utdanning førte sommeren [[1990]] til et stort arbeidspress på de som administrerte de lokale opptakene. Mange søkte studieplasser flere steder i landet og lot være å frasi seg plasser når de fikk flere tilbud. Etterfylling av nye studenter fra ventelistene pågikk utover høsten etter at undervisningen hadde startet. Det var også mye dobbeltarbeid i at flere saksbehandlet de samme papirene/vitnemålene for opptak til studier som helt eller delvis hadde like kvalifikasjonskrav og poengutregningsregler.

Et utvalg startet SO som et prosjekt i 1991 med effektivisering som mål. Prosjektet samlet frem til 1994 inn individbasert informasjon fra de lokale opptakene for utarbeidelse av statistikk. Samme år la styringsgruppen for samordna opptak frem sine forslag til innstillingen «Nasjonal opptaksmodell» (NOM), og i september besluttet departementet å iverksette NOM for regional høgskolesektor i henhold til styringsgruppens forslag. Fra 1995 (1997 for universitetsstudiene) ble opptaksrangeringen sentralisert i SO slik at hver søker maksimalt fikk ett tilbud om plass i første opptaksrunde. Søknadsskjemaet ble i 1999 gjort nettbasert, og fra 2008 var papirsøknaden avskaffet. Fra ca. 2000 ble vitnemål overført fra datasystemene i videregående skoler slik at saksbehandling og poengutregning kunne skje mer automatisk og få en presumptivt høyere kvalitet.

For en utfyllende fremstilling av utviklingen av ''Samordna opptak'', se «Samordna opptak: Gevinst for hvem og hvordan», (side 134–159) av Arild Jansen og Einar S. Løvdal i «Gevinstrealisering og offentlige IKT-investeringer», Leif Skiftenes Flak (red.), Universitetsforlaget 2012.

Fra 2020 ble mange av [[fagskole|fagskolene]] sine opptak også organisert gjennom ''Samordna opptak' med et eget søknadsskjema på nett.