Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

== Begrepsavklaring ==
[[Fil:Olaus Magnus - On Instruction in Archery.jpg|mini|Tresnitt som forestiller fire samer i forskjellig alder som driver med bueskyting. Fra boken ''Historia de gentibus septentrionalibus'' av [[Olaus Magnus]] utgitt i 1555.]]

Vanligvis betegnes ''nyere tid'' som tiden fra rundt 1500 til rundt starten av 1800-tallet, altså perioden mellom middelalderen og moderne tid.<ref>{{snl|nyere tid|Nyere tid}} (2021)</ref> ''Moderne tid'' brukes også om denne perioden,<ref> [https://naob.no/ordbok/moderne moderne tid] Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (2022)</ref> Det er også vanlig å kalle denne perioden ''tidlig moderne tid'',<ref>{{Kilde www |url=https://www.uib.no/fag/historie/22965/tidlig-moderne-tid |tittel=Tidlig moderne tid | besøksdato=24. desember 2022 | forfatter= | forfatter2= | utgivelsesdato=18. august 2022 | dato= | format= | verk=Masterseminar i historie | utgiver=Universitetet i Bergen | språk= | doi= | arkiv_url= | arkivdato= }}</ref> og la tiden mellom 1800 og 1900 benevnes for ''senere moderne tid''.

''Finner'' har vært en betegnelse på samer i gammel tid, og antas å være et ord av norrøn opprinnelse. Betydningen av ordet kan være vandrer, sporfinner eller jeger.<ref>Berg-Nordlie, Mikkel: {{snl|finner (samer)|finner}} (2021)</ref> På 1800-tallet ble det i offisielle folketellinger benyttet begrepene ''lapper'' og/eller ''finner'', fra 1865 til 1910 bare ''lapp''. En tid ble ordet ''finner'' ikke brukt om samer, men om innvandrende [[kvener]] som fikk denne betegnelsen. Fra 1920 ble samene igjen kalt for ''finner''. En foretrakk dette ordet siden det var det gamle norske ordet, mens ''lapp'' var et svensk ord. På grunn av disse vekslingene mellom begreper, ble kategoriene ikke helt entydige. Noen steder ble ''finn'' brukt om [[sjøsamer]]. Begrepet ''lapp'' ble oppfattet nedsettende i Norge, men hadde ikke denne heftelsen i Finland. Ordet ''same'' var det samene selv foretrakk,{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=69–72}} og ordet finnes i alle de samiske språkene.{{sfn|Broadbent|2010|p=13–19}} Etter at samene hadde arbeidet for å få kontroll over begrepsbruken, ble ''same'' brukt første gang i folketellinger i 1930. I Sverige ble ''lapp'' erstattet av ''same'' i 1960-årene, da det ble oppfattet som mer korrekt.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=69–72}}

''Finnmark'' (eller ''Finnmork'' på gamlenorsk) var en vanlig betegnelse for samisk område,{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}} og ser ut til å ha vært brukt i dagens Norge vest og nord for [[Kjølen]] (fjellkjeden mellom Norge og Sverige.) I middelalderen ble Finnmark forstått som et område mye større enn dagens fylke. En kjenner til at det som ble benevnt som Finnmark gikk helt ned til Nord-Trøndelag og nordlige del av Jemtland i Sverige på 1200-tallet. Nødvendigvis behøver ikke Finnmark å ha vært et geografisk begrep, men betegnelse på område der samene bodde, jevnfør det gammelnorske ordet mark i betydningen «skog» eller «grenseland».{{sfn|Zachrisson|1997|p=158–175}}

De områdene som samene holder til i kalles ''[[Sameland]]'' (eller på samisk ''Sápmi'' og i gamle tid ''Sami Eana ámta'').{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}} Det vil i moderne tid si [[Trøndelag]], [[Nordland]], [[Troms og Finnmark]] i Norge, [[Norrland]] og [[Västerbotten]] i Sverige og [[Lapplands län|Lapin lääni]] i Finland, samt [[Kolahalvøya]] i Russland.{{sfn|Berg|2003|p=21–22}} I fjordområdene, spesielt i Troms og Finnmark, har samene tradisjonelt drevet med kystfiske og kalles derfor sjøsamer eller kystsamer. I innlandet på [[Nordkalotten]], rett nedenfor tregrensen i Norge og Sverige, har de nomadiserende samene tradisjonelt hatt tilholdssted og de har derfor vært kalt derfor ''[[fjellsamer]]''. I dette området fant de gode tilholdssteder for reinen, i tillegg til bjørk og brensel. En annen gruppe, som en finer i Sverige og Finaland, er ''[[Skogssamer|skogssamene]]'', som holder til i de innalandske skogene. Til sitt livsopphold drev de med fiske, jakt og fangst. I Finland er samisk hovedområde Kemi lappmark, samt stedene [[Enontekis|Enontekiö]], [[Utsjok]] og [[Enare]]. Her er det ikke høyfjell, men noen lave fjell, vide marker med reinlav, bjørke- og barskog og lengst mot øst finnes fiskerike innsjøer. Tradisjonelt var samene i Finland kategorisert som skogsamer. I tidligere tider var det villrein i disse områdene, mens det i moderne tid drives reindrift med store flokker. Samene i Russland kalles historisk for [[Skoltesamer|skolte]]- og kola- og tersamer. Til skoletsamene hører de som holder til i [[Neiden]], [[Pasvik]], Suenjel, [[Petsjenga|Petsamo]] og Notozero, mens de to andre kategoriene er historiske benevnelser for samer på Kolahalvøya.{{sfn|Fjellström|1985|p=17–21}}{{sfn|Fjellström|1985|p=21–22}} 

Selv om en gjengs oppfatning er at de fleste samer først og fremst driver med rein, har det aldri vært tilfelle. Mange har også vært bofaste opp gjennom tidene. Det er også en feiloppfatning å oppfatte samisk kultur som noe ensartet. Tvert om har det alltid vært et svært differensiert kulturmønster innenfor sameland.{{sfn|Fjellström|1985|p=21–22}} For eksempel er fjellsamer og skogsamer to forskjellige sosiale grupper som utnytter forskjellige [[Nisje (økologisk)|økologiske nisjer]]. De har også hatt forskjellige sesongvise bevegelsesmønstre. Dog har næring og kultur ikke vært konstant gjennom tidene, og store endringer har skjedd opp gjennom historien.{{sfn|Fjellström|1985|p=25–26}}