Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

== Begrepsavklaringer ==
Vanligvis betegnes middelalderen som tiden fra år 500 til 1500, altså perioden mellomantikken og moderne tid.<ref name=BIS>Brégaint, David; Imsen, Steinar og Scott, Ida: {{snl|middelalderen|Middelalderen}} (2022)</ref> Imidlertid er det vanlig å si at [[jernalder]]en i Norden begynte rundt år 500 før Kristus og varte frem til slutten av [[vikingtid]]en i 1050.<ref>Solberg, Bergljot: {{snl|jernalderen|Jernalderen}}</ref> Middelalderen tar til etter at [[Vestromerriket]] går i oppløsning og nye riker oppstår i Europa. Kristendommen blir innført over hele Europa, og med den får kirken, konger og fyrster makt. I siste del av perioden får kirken stadig sterkere kritikk, noe som leder frem mot reformasjonen.<ref name=BIS/>  I fremstillingen her betegnes middelalderen som tiden fra 1050 til 1550.

''Finner'' har vært en betegnelse på samer i gammel tid, og antas å være et ord av norrøn opprinnelse. Betydningen av ordet kan være vandrer, sporfinner eller jeger.<ref>Berg-Nordlie, Mikkel: {{snl|finner (samer)|finner}} (2021)</ref> På 1800-tallet ble det i offisielle folketellinger benyttet begrepene ''lapper'' og/eller ''finner'', fra 1865 til 1910 bare ''lapp''. En tid ble ordet ''finner'' ikke brukt om samer, da innvandrende kvener fikk denne betegnelsen. Fra 1920 ble samene igjen kalt for ''finner''. En foretrakk dette ordet siden det var det gamle norske ordet, mens ''lapp'' var et svensk ord. På grunn av disse vekslingene mellom begreper, ble kategoriene ikke helt entydige. Noen steder ble ''finn'' brukt om sjøsamer. Begrepet ''lapp'' ble oppfattet nedsettende i Norge, men hadde ikke denne heftelsen i Finland. Ordet ''same'' var det samene selv foretrakk,{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=69–72}} og ordet finnes i alle de samiske språkene.{{sfn|Broadbent|2010|p=13–19}} Etter at samene hadde arbeidet for å få kontroll over begrepsbruken, ble ''same'' brukt første gang i folketellinger i 1930. I Sverige ble ''lapp'' erstattet av ''same'' i 1960-årene, da det ble oppfattet som mer korrekt.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=69–72}}

''Finnmark'' (eller ''Finnmork'' på gamlenorsk) var en vanlig betegnelse for samisk område,{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}} og ser ut til å ha vært brukt i dagens Norge vest og nord for Kjølen (fjellkjeden mellom Norge og Sverige.) I middelalderen ble Finnmark forstått som et område mye større enn dagens fylke. En kjenner til at det som ble benevnt som Finnmark gikk helt ned til Nord-Trøndelag og nordlige del av Jemtland på 1200-tallet. Nødvendigvis behøver ikke Finnmark å ha vært et geografisk begrep, men betegnelse på område der samene bodde, jevnfør det gammelnorske ordet mark i betydningen «skog» eller «grenseland».{{sfn|Zachrisson|1997|p=158–175}}

De områdene som samene holder til i kalles ''[[Sameland]]'' (eller på samisk ''Sápmi'' og i gammel tid ''Sami Eana ámta'').{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}} Det vil i moderne tid si Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i Norge, Norrland og Västerbotten i Sverige og Lapin lääni i Finland,samt Kolahalvøya i Russland.{{sfn|Berg|2003|p=21–22}} I fjordområdene, spesielt i Troms og Finmark, har samene tradisjonelt drevet med kystfiske og kalles derfor sjøsamer. I innlandet på Nordkalloten, rett nedenfor tregrensen i Norge og Sverige, har de nomadiserende samene tradisjonelt hatt tilholdssted. De har derfor vært kalt ''fjellsamer''. I dette området fant de gode tilholdssteder for reinen, i tillegg til bjørk og brensel. En annen gruppe, som en finner i Sverige og Finland, er ''[[Skogssamer|skogssamene]]'', som holder til i de innalandske skogene. Til sitt livsopphold drev de med fiske, jakt og fangst. I Finland er samisk hovedområde Kemi lappmark, samt stedene Enontekiö, Utsjok og Enare. Her er det ikke høyfjell, men noen lave fjell, vide marker med reinlav, bjørke- og barskog og lengst mot øst finnes fiskerike innsjøer. Tradisjonelt var samene i Finland kategorisert som skogsamer. I tidligere tider var det villrein i disse områdene, mens det i moderne tid drives reindrift med store flokker. Samene i Russland kalles historisk for ''skolte''-, ''kola''- og ''tersamer''. Til skoletsamene hører de som holder til i [[Neiden]], [[Pasvik]], Suenjel, [[Petsjenga]] og [[Notozero]], mens de andre kategoriene er historiske benevnelser for samer på Kolahalvøya.{{sfn|Fjellström|1985|p=17–21}}{{sfn|Fjellström|1985|p=21–22}} 

Selv om en gjengs oppfatning er at de fleste samer først og fremst driver med rein, har det aldri vært tilfelle. Mange har også vært bofaste opp gjennom tidene. Det er også en feiloppfatning at samisk kultur er ensartet. Tvert om har det alltid vært et svært differensiert kulturmønster innenfor sameland.{{sfn|Fjellström|1985|p=21–22}} For eksempel er fjellsamer og skogsamer to forskjellige sosiale grupper som utnytter forskjellige økologiske nisjer. De har også hatt forskjellige sesongvise bevegelsesmønstre. Dog har næring og kultur ikke vært konstant gjennom tidene, og store endringer har skjedd opp gjennom historien.{{sfn|Fjellström|1985|p=25–26}}