Redigerer Samfunnsøkonomi (avsnitt)

== Navn og avgrensning ==
[[Fil:Lionel Robbins.jpg|thumb|Lionel Robbins (1898-1984)]]
Ordet ''[[økonomi]]'' er av [[Gresk språk|gresk opphav]], og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså ''husholdering''.<ref>{{Ordbok-søk|Økonomi}}</ref>

Det har vært gjort en rekke forsøk på å gi kortfattede definisjoner av faget «samfunnsøkonomi» opp gjennom historien. Den britiske økonomen [[Alfred Marshall]] ga i 1890 følgende definisjon:

{{Sitat|Political Economy or Economics is a study of mankind in the ordinary business of life; it examines that part of individual and social action which is most closely connected with the attainment and with the use of the material requisites of wellbeing. Thus it is on the one side a study of wealth; and on the other, and more important side, a part of the study of man.|Alfred Marshall<ref>[[#refMarshall|Marshall (1920(1890))]], Bok I, kapittel I, avsnitt 1-2</ref>}}

Den kanskje mest kjente definisjonen av samfunnsøkonomi ble gitt av den britiske økonomen [[Lionel Robbins]] i 1932.
{{Sitat|Economics is the science which studies human behaviour as a relationship between ends and scarce means which have alternative uses.|Lionel Robbins<ref>[[#refRobbins|Robbins (1935(1932))]], side 16</ref>}}

Basert på Robbins’ definisjon blir samfunnsøkonomi i dag ofte definert som «studiet av anvendelsen av knappe ressurser til alternative formål.» Denne definisjonen er imidlertid noe abstrakt og er heller ikke dekkende for alle deler av faget. Den norske økonomen [[Agnar Sandmo]] har derfor foreslått følgende definisjon:
{{Sitat|Samfunnsøkonomi er studiet av hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer.|Agnar Sandmo (2006)<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 13</ref>}}

Begreper som «samfunnsøkonomi», «sosialøkonomi», «statsøkonomi» eller «nasjonaløkonomi» brukes ofte for å skille faget fra «[[bedriftsøkonomi]]». Bedriftsøkonomi er beslektet med samfunnsøkonomi gjennom et felles grunnlag i [[mikroøkonomi|mikroøkonomiske teori]]. Bedriftsøkonomi skal gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige organisasjoner, med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser slik at de best mulig fyller organisasjonens mål. Det bedriftsøkonomske fagområdet skal samtidig sette beslutningstakeren i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger, og til å handle innenfor både juridiske og etiske rammer.<ref>[[#refFallan|Fallan (2010)]], side 2</ref>

I Norge ble samfunnsøkonomi kalt «statsøkonomi» på 1800-tallet, «sosialøkonomi» på 1900-tallet før begrepet «samfunnsøkonomi» ble dominerende fra begynnelsen av 2000-tallet. I Sverige kalles faget «nationalekonomi» mens det i Danmark kalles «nationaløkonomi». På engelsk ble samfunnsøkonomi opprinnelig kalt «political economy», mens begrepet «economics» gradvis ble dominerende fra 1890-tallet.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 15</ref> På tysk brukes «Volkswirtschaftslehre» og på fransk «sciences économiques».

Inspirert av engelsk har det i Norge vært forsøkt å innføre begrepet «økonomikk» som navn på faget samfunnsøkonomi. En fordel med «økonomikk» er at navnet på faget er et annet enn betegnelsen på det objektet man studerer, «økonomi», slik man på engelsk skiller mellom «economics» og «economy». Begrepet «økonomikk» har imidlertid aldri fått gjennomslag i praktisk språkbruk.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 15</ref>