Redigerer Samenes historie (avsnitt)

== Begrepsavklaringer ==
''Finner'' har vært en betegnelse på samer i gammel tid, og antas å være et ord av norrøn opprinnelse. Betydningen av ordet kan være vandrer, sporfinner eller jeger.<ref>Berg-Nordlie, Mikkel: {{snl|finner (samer)|finner}} (2021)</ref> Imidlertid var det ordet ''same'' samene selv foretrakk,{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=69–72}} og ordet finnes i alle de samiske språkene.{{sfn|Broadbent|2010|p=13–19}}

Samene er en folkegruppe og en opprinnelig befolkning i Norge, Sverige, Finland og Russland. De utgjør en etnisk minoritet, og de har et eget bosettingsområde, språk, kultur og historie.{{sfn|Aarseth|1990|p=11–14}} ''Sápmi'' (i gamle tid ''Sami Eana ámta'',{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}} og på norsk ''[[Sameland]]'') er det samiske ordet for det geografiske området samene tradisjonelt har hatt tilhold, det samiske folket, det samiske språket og samene. De samiske språkene er finsk-ugrisk språk, med flere forskjellige dialekter.{{sfn|Aarseth|1990|p=11–14}}

Områdene som samene holder til i, altså ''[[Sameland]]'' vil i moderne tid si Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i Norge, Norrland og Västerbotten i Sverige og Lapin lääni i Finland, samt Kolahalvøya i Russland.{{sfn|Berg|2003|p=21–22}} I fjordområdene, spesielt i Troms og Finnmark, har samene tradisjonelt drevet med kystfiske og kalles derfor [[sjøsamer]]. I innlandet på [[Nordkalotten]], rett nedenfor tregrensen i Norge og Sverige, har vært de nomadiserende samene tradisjonelt hatt tilholdssted og de har derfor vært kalt derfor ''fjellsamer''. En annen gruppe, som en finner i Sverige og Finland, er [[Skogssamer|skogssamene]], som holder til i de innalandske skogene. Til sitt livsopphold drev de med fiske, jakt og fangst. I Finland er samisk hovedområde Kemi lappmark, samt stedene Enontekiö, Utsjok og Enare. Tradisjonelt var samene i Finland kategorisert som skogsamer. I tidligere tider var det villrein i disse områdene, mens det i moderne tid drives reindrift med store flokker. Samene i Russland kalles historisk for skolte- og kola- og tersamer. Til skoletsamene hører de som holder til i Neide, Pasvik, Suenjel, Petsamo og Notozero, mens de andre kategoriene er historiske benevnelser for samer på Kolahalvøya.{{sfn|Fjellström|1985|p=17–21}}{{sfn|Fjellström|1985|p=21–22}} 

Selv om en gjengs oppfatning er at de fleste samer først og fremst driver med rein, har det aldri vært tilfelle. Mange har også vært bofaste opp gjennom tidene og drevet med andre næringer. Det er også en feiloppfatning å oppfatte samisk kultur som noe ensartet. Tvert om har det alltid vært et svært differensiert kulturmønster innenfor sameland.{{sfn|Fjellström|1985|p=21–22}} For eksempel er fjellsamer og skogsamer to forskjellige sosiale grupper som utnytter forskjellige økologiske nisjer. De har også hatt forskjellige sesongvise bevegelsesmønstre. Dog har næring og kultur ikke vært konstant gjennom tidene, og store endringer har skjedd opp gjennom historien.{{sfn|Fjellström|1985|p=25–26}}

I jernalderne fantes ikke noen av [[Nasjonalstat|nasjonalstatene]] eller de administrative inndelingene en har i moderne tid i Norden. Stedsbeskrivelser bruker dagens navn på steder og områder, for eksempel når det står at noe skjedde i Nord-Norge eller Finland menes henholdsvis landsdeler eller stater med dagens utstrekning.