Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

== Samenes egne oppfatninger om tidlig historie ==
Samenes tidlige historie på Den skandinaviske halvøy har vært tema for både samer og andre. Hvem som «kom først» har vært et spørsmål under debatt siden begynnelsen av 1800-tallet, både for historikere og språkforskere. Likeså spørsmålet om samenes utbredelse i forskjellige tidsperioder. Fra 1700-tallet og utover har samiske fortellinger om egen historie blitt nedskrevet.{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}} 

Den svenske presten [[Petrus Martini Högström]] (1714–1784) skrev i 1740-årene at: «noen Lappere vil påstå at deres forfedre i gamle dager var eiere av hele Sverige; men at de ble drevet vekk og fortrengt under fremmed herredømme […]»{{efn|«en del Lapper vilja alldeles påstå, att deras förfäder fordomsdags varit egare av hela Sverge; men att våra förfäder hafva drifvit dem under sig och inskränkt dem efter handen mer och mer.»}} Som svar på hvor samenes forfedre kommer fra, sier samene at: «Lapper og svensker var fra begynnelsen ett folk, men da det kom en voldsom storm, ble noen av dem redd og gjemme seg under et brett. Noen av etterkommerne ble svensker, og Gud lot brettet gjøres om til et hus. Men de andre, som var dristigere og ikke ville søke tilflukt, ble stamfedre til lappene, som fortsatt har sitt tilholdssted under åpen himmel den dag i dag.»{{efn|«Lappar och Svenskar voro från början ett folk, syskon; men det hände sig, att då ett häftig stormväder oppväxte, blef den ene förskräckt och sökte att gömma sig under ett bräde. Af hans efterkommande blefvo Svenskar, och Gud lät detta brädet forvandlas till ett hus. Men den andre, som var frimodigare och ej ville söka någon undanflygt, blev stamfar för lapparne, hvilka än i dag hafva sitt tillhåll under bar himmel.»}}{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}}

Den norske misjonæren [[Knud Leem]] (1697–1774) skriver i 1767 at samene selv oppgir å være de eldste innbyggerne i Norden. Senere har et annet folk fordrevet samene lenger mot nord. En mer utførlig beretning om dette ble nedskrevet av den finske presten [[Jakob Fellman]] (1795–1875), som fikk høre historien i et episk dikt med oppkomst fra Finnmark. Ifølge denne kan samenes historie i Norden inndeles i tre perioder. Først kom samene til Nord-Skandinavia etter en lang vandring, vanskeliggjort av store elvestryk. Landet var karrig og de kalte det for Samieatnam ([[Sameland]]). Det var mennesker der fra før som ikke talte samisk, men samene fordrev dem. De siste urmenneskene bodde en tid ved [[Tana (elv)|Tanaelva]]. Av de fordrevne lærte samene seg hvordan de kunne bo i det kalde landet. Samene benyttet stein for å lage våpen til jakt. I den andre perioden kom det nye stammer med samer, og disse hadde en «mer utviklet kultur.» Senere innvandret enda en gruppe samer med reinsdyr fra sørvest. Etter en tid med stridigheter mellom de samiske folkene kom de frem til at de alle var i slekt. Gruppene smeltet sammen til en stor gruppe, som dagens samer tilhører. Den tredje perioden oppstod da samene ble underlagt konger.{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}} 

Blant samer fra [[Torneå]] fantes et sagn om at samene opprinnelig kommer fra et sydlig land, som noen mener er [[Himalaya]]. Imidlertid ble de skilt av fiender og de av dem som ikke hadde reinsdyr ble i området og kjempet mot inntrengerne. De andre som hadde rein, flyktet og utvandret langs to veier: en mot nord og en mot sør. Den sørlige gruppen dro mot [[Kaukasus]] og [[Alpene]], mens den andre gruppen dro mot [[Jylland]] i Danmark. Videre over det [[Skåne län|skånske sundet]] dro de så i små skinnbåter, og etter seg i vannet dro de store skinnposer med utstyret sitt. Da de så kom til Den skandinaviske halvøy dro de mot nord og de ubebodde områdene der. Senere kom det også andre folk inn i Skandinavia og lagde ufred for samene, som da dro mot nord.{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}}

Samen [[Johan Turi]] (1854–1936) skrev i 1917 at samene ikke kommer fra noe sted, men at de alltid har vært urinnvånere i Skandinavia. I gamle tid bodde samene ved kysten i Norge og overalt i Sverige, og visste ikke at det fantes andre folk enn dem.{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}}

{{Sitat|Ingen har hørt at lappene skulle ha kommet hit fra noe sted. Lappene har vært eldgammel innbygger overalt her i Lappland, og når lappen før bodde her på kysten, så var det ikke en eneste annen innbygger der, og da var det godt for lappen å være der. Og lappen bodde også overalt på svensk side før. Da var det ingen bønder noe sted; Samene visste ikke at det fantes andre enn dem selv.|Johan Turi<ref>{{Kilde bok | forfatter=Turi, Johan |medforfatter=Karlén Sven, Wiklund Karl Bernhard | tittel=En bok om samernas liv | utgave=Facs.-utg. | serie=Norrländska skrifter, 0349-3202 ; 15 |utgivelsesår=1987 |forlag=Två förläggare |utgivelsessted=Umeå |språk=svensk |isbn=91-85920-25-8 |side=5|sitat=Man har inte hört, att lapparna skulle ha kommit hit någonstädes ifrån. Lappen har varit en urgammal invånare överallt här i Lappland, och då lappen fordom bodde här vid havskusten, då fanns det inte en enda annan inbyggare vid havskusten, och då var det lapparna gott att vara. Och lapparna ha också fordom bott överallt på den svenska sidan. Då fanns det inte bönder någonstädes; lapparna visste inte av att det fanns andra människor än de själva.}}</ref>}}