Redigerer Samboerskap (avsnitt)

== Historie==
Samboerskap (tidligere ''[[konkubinat]]'' eller papirløst ekteskap) var ikke tillatt i Norge frem til 1972, da den såkalte [[konkubinatparagrafen]], straffeloven § 379, ble opphevet. Samboerskap var derfor forholdsvis uvanlig i Norge frem til ca. 1970 og ble kun praktisert av meget liberale mennesker, gjerne i kunstnermiljøer. De som levde i samboerskap gjorde dette gjennom hele livet. De var også ofte i uttalt opprør mot kirke og konservative verdier.

Under og etter ungdomsopprørene i 1968 (også blant annet [[hippi]]kulturen) ble det en økning i samboerskap blant unge. Den vanligste betegnelsen var "papirløst ekteskap" (eldste treff i Aftenspostens arkiv i 1971) mens "samboerskap" ble en mer vanlig betegnelse senere (eldste treff i samme arkiv i 1983). I begynnelsen ble det oppfattet (og var nok ofte ment) som et opprør mot konservative verdier. Argumentasjonen var gjerne at kjærligheten mellom to mennesker kun angikk de to og ikke angikk kirke, offentlige myndigheter og andre institusjoner (derav "papirløst"). Samboerskap ble også ofte omtalt som "prøveekteskap" noe som var forholdsvis beskrivende da de fleste samboere i motsetning til tidligere valgte å gifte seg etter noen år eller om de fikk barn.

Etter 1980 ble det vanligere å velge samboerskap som samlivsform. Andelen samboere har gradvis økt fra 1980-tallet. I perioden 1993-95 var 20 prosent av samlivene et samboerskap, mens tallet i 2011 var på 26 prosent.<ref name=ssbsamboer/>

Av de yngre samlivene, personer mellom 20-24 år, er andelen samboerskap uendret fra 1980-tallet, mens det  har skjedd en økning særlig for dem mellom 30-50 år. Samtidig med at samboerskapet ble mer vanlig var det flere samboere som ønsket seg de samme rettigheter (og plikter) som de gifte. Lovverk og samfunnet forøvrig har derfor gradvis tilpasset seg samboerskapet som samlivsform, ved f.eks. familierabatter hos flyselskaper og mulighet for å forsikre samboere.