Redigerer Salvatore Baccaloni (avsnitt)

== Liv og karriere ==
Baccaloni ble født i Roma. Etter skolegang ved det [[Sixtinske kapell]]s sangskole fra syv-års alder,<ref>{{Cite book|title = Columbia Record Catalog 1943|url = https://archive.org/details/columbiarecordca00colu_12|year = 1943|publisher = Columbia Records|location = Bridgeport, Connecticut|isbn = |page = [https://archive.org/details/columbiarecordca00colu_12/page/406 406]}}</ref> studerte han stemmebruk hos den anerkjente [[baryton]]sanger [[Giuseppe Kaschmann]] (Josip Kašman, 1847–1925) og kastet tilside alle sine ambisjoner om å bli [[arkitekt]]. Han hadde sin profesjonelle debut som "Bartolo" i [[Barbereren i Sevilla]] ved Romas [[Teatro Adriano]] i 1922.

Han sang for første gang i [[La Scala]] i [[Milano]] in 1926, i [[Ildebrando Pizzetti]]s ''Debora e Jaele''. Opprinnelig [[sang]] de vanlige bass partier, slik som Raimondo i ''Lucia di Lammermoor'' og Sparafucile in ''Rigoletto''. Likevel, etter råd fra La Scalas dirrigent, [[Arturo Toscanini]], bestemte han seg til å spesialisere seg i de komiske rollene. Han gjorde et uutslettelig inntrykk som "Leporello" i ''Don Giovanni'', Dulcamara i ''L'elisir d'amore'', den lille skikkelsen,i ''Don Pasquale'', Varlaam i ''Boris Godunov'', den lille skikkelsen i''Falstaff'' og den lille karakteren i ''Gianni Schicchi''. Baccaloni sang også andre roller, som Benoit i ''La bohème'' og [[sakristan|kirketjeneren]] i ''Tosca'', fylte dem med masse [[humor]] på scenen.  Han skapete flere operatroller i tillegg, også den som  L'uomo di legge (dommeren) in [[Umberto Giordano]]ss ''Il re'' (i La Scala i 1929) og deler av [[Riccardo Zandonai]]s ''La Farsa amorosa'' (Rome, 1933) og ''Vigna'' av [[Guerrini]] (Roma 1935).