Redigerer Salvador Dalí (avsnitt)

== Biografi ==
=== 1904–1929: Oppvekst og utdanning ===
Salvador Domingo Felipe Jacinto Dalí i Domènech ble født 11. mai 1904 i [[Figueres]] i [[Catalonia]] i Spania. Navnet Salvador var først gitt til en tidligere født bror, som døde tre år før han ble født. Salvador Dalís far, ''[[Don (tittel)|don]]'' Salvador Dalí, var [[notar]], og krevde en streng og disiplinert oppdragelse for sine barn. Dalís mor, Felipa Domenech Ferrés, dempet ofte farens store forventninger om en fullkommen karriere, og dyrket sin sønns kunstneriske talenter.<ref>Dalí, ''[[The Secret Life of Salvador Dalí]]'', 1948, London: Vision Press, p.33</ref> Mellom 1916 og 1922 gikk Dalí på tegneskole, og ble tolv år gammel introdusert for moderne malerteknikker. Året etter arrangerte faren et [[kunstgalleri]] for sønnen sin, som nå hadde laget flere kullstifttegninger. I februar 1921 døde Dalís mor av [[brystkreft]]. Han var da bare 16 år og tok dødsbudskapet svært tungt.<ref>Salvador Dalí, Bok:''Secret Life'', pp.152–153</ref> 

I 1921 flyttet Dalí til [[Madrid]] der han ble elev ved [[Real Academia de Bellas Artes de San Fernando|Academia de San Fernando]] og bodde  ved [[Residencia de Estudiantes]]. Her møtte han kunstnerne [[Luis Buñuel]] og [[Federico García Lorca]], som han ble nære venner med. Allerede på denne tiden fikk Dalí rykte på seg for å være eksentrisk og snobbete. Også hans malerier, der han eksperimenterte med [[kubisme]], fikk stor oppmerksomhet fra medstudentene, selv om det er tydelig at han i disse tidlige arbeider ikke hadde utviklet fullstendig forståelse for den kubistiske bevegelsen. Dalí eksperimenterte også med [[dada]]-bevegelsen, noe som påvirket arbeidene hans gjennom hele livet. Rett før siste eksamen i 1926 ble Dalí utvist fra skolen i ett år, etter at han uttalte at ingen ved skolen hadde nok kompetanse til å eksaminere ham. Utvisningen ble en tung byrde for Dalís familie, og spesielt hans far, som truet med å skille helt lag med sønnen.<ref name="Salvador"> {{Cite video|url=http://www.youtube.com/watch?v=eGKKyTKVWbY&feature=related|date=2010|title=Salvador Dali Interview 1977|publisher=You Tube|medium=TV interview|accessdate=2012-03-11}}</ref>

1927 var det året Dalí dro til [[Paris]] der han møtte blant annet [[Pablo Picasso]], som på sin side hadde hørt mye positivt om Dalí. Han ble sterkt påvirket av kunsten til både [[Picasso]] og [[Mirò]]. Dalí ble også introdusert til verkene av [[Raphael]], [[Bronzino]], [[Francisco de Zurbarán]], [[Vermeer]], og [[Velázquez]]. Alle disse hadde enorm innflytelse på Dalí. I 1929 hadde Dalí flere store utstillinger, blant annet i [[Barcelona]]. Utstillingene ble møtt med blandede og forundrende kritikker, men stadfestet imidlertid Dalí som en verdsatt kunstner. Han ble samme år offisielt medlem av [[surrealistbevegelsen]], selv om hans verk da allerede hadde vært påvirket av surrealismen i to år.

=== 1929–1939: Mellomkrigstid ===

I 1929 samarbeidet Dalí med surrealist og filmprodusent [[Luis Buñuel]] og laget filmen ''[[Den andalusiske hund]]''. Dalís ansvar var å skrive manuskriptet til filmen. I senere tid har Dalí uttalt at han også utgjorde en viktig rolle for filmingen av prosjektet, men denne påstanden står han alene om. 

I august det samme året møtte Dalí sin fremtidige kone [[Gala]]. Hun ble født 1894 i Russland, men utvandret til Spania med sin første mann. Gala kom til å bli en enorm [[Inspirasjon|inspirasjonskilde]] for Dalí, og ble brukt flere ganger som [[muse]] og [[modell (yrke)|modell]] i verkene hans. Dalís romantiske forhold til Gala ble ikke akseptert av hans far, som fordømte et utenom[[ekteskap]]elig forhold til en fraskilt kvinne. Faren var også negativ mot sønnens interesser for surrealisme, og mente det forstyrret hans moralske pekepinn. Dalí ble brutalt fraskilt sin familie, og forholdet til faren var siden preget av stor turbulens. Mot slutten av farens liv ble de gjenforent.<ref name="Salvador" /> I 1930 flyttet Dalí og Gala inn i en villa i [[Port Lligat]], ved kysten av Catalonia.

Året etter, i 1931, malte Dalí et av sine mest kjente verk, «Minnenes utholdenhet». Dalí og Gala giftet seg i en enkel borgerlig seremoni i 1934; de giftet seg senere på nytt i en katolsk seremoni i 1954. Dalí hadde flere kunstutstillinger i [[USA|Nord-Amerika]] som ble svært godt mottatt, blant annet stilte han ut «Minnenes utholdenhet» der. I forbindelse med at han stilte ut i USA ble det også arrangert et eget «Dalí-ball». 

Mens de fleste surrealistene på denne tiden var sterk tilknyttet [[venstresiden]], var Dalí fortsatt ikke entydig når det gjaldt forholdet mellom politikk og kunst. Den ledende surrealisten André Breton anklaget Dalí for å forsvare det «nye» og «irrasjonelle» i [[Tysklands opprustning i 1930-årene |Hitler-fenomenet]]. Dalí avviste dette, og insisterte på at surrealisme måtte ha et apolitisk ansikt. På denne måten fordømte ikke Dalí andre ideologier, som blant annet [[fascisme]] og [[Falangisme|falangistbevegelsen]], og som et resultat kom Dalí i flere heftige konflikter med sine kollegaer. Sent i 1934 ble han offisielt utvist fra den surrealistiske bevegelsen.

=== 1939–1980: Andre verdenskrig og videre karriere ===
[[Andre verdenskrig]] og [[den spanske borgerkrigen]] førte til at Dalí og Gala måtte flytte til [[USA]] i 1939. Her bodde de i åtte år. I USA benyttet Dalí tiden sin til å skrive. Dalí skrev blant annet en selvbiografi med navn ''The Secret Life of Salvador Dalí'', men han skrev også romaner. Under krigen var han også med å skape en ny film med navn ''Moontide'', sammen med den franske filmhelten [[Jean Gabin]]. 

I ettertid er Dalí blitt kritisert for å ha rømt fra Spania og fra krigen. Størst kritikk fikk han kanskje fra den engelske forfatteren [[George Orwell]], som uttalte i sin anmeldelse av Dalís selvbiografi: «Enhver person burde kunne klare å holde de to faktaene klare for seg om Dalí: At han er en god tegner og et motbydelig menneske».<ref name="orwell">Orwell, George [http://theorwellprize.co.uk/george-orwell/by-orwell/essays-and-other-works/benefit-of-clergy-some-notes-on-salvador-dali/ "Benefit of Clergy: Some Notes on Salvador Dalí"] {{Wayback|url=http://theorwellprize.co.uk/george-orwell/by-orwell/essays-and-other-works/benefit-of-clergy-some-notes-on-salvador-dali/ |date=20160421185848 }}. theorwellprize.co.uk. Retrieved February 24, 2012.</ref>
[[Fil:Salvador_Dali_NYWTS.jpg|left|thumb|Salvador Dalí i 1965.]] 

De kommende årene i USA var svært viktige for Dalí. [[Museum of Modern Art]] i [[New York]] gav Dalí hans største retrospektive kunstutstilling i 1941. Her ble noen av Dalís mest kjente verk utstilt, blant annet ''Kristus av den hellige Johannes på korset'', ''Den hallusinogene toreador'' og ''Oppdagelsen av Amerika av Christofer Columbus''.{{Tr}} Dalí laget også [[Edelsten|juveler]]. Mellom 1941 og 1970 ble en serie på 39 stykker til. Flere av disse kan ses ved [[Teatre-Museu Dalí]] i Figueres.

Etter krigen dro Dalí og Gala tilbake til Catalonia og et Spania regjert av [[Francisco Franco]]. Dette førte til mye kritikk fra tilhengere og andre kunstnere. Derfor er det rimelig å tro at mange surrealister avviste Dalís verk på grunnlag av hans politiske innstilling, og ikke hans kunstnerisk evner. I 1959 organiserte den surrealistiske kunstneren [[André Breton]] et kunstgalleri med navn ''Hyllest til surrealisme'' for å hedre 40-årsjubileet for surrealisme. Utstillingen besto av verk av blant annet Dalí, [[Joan Miró]], [[Enrique Tábara]], og [[Eugenio Granell]]. 

Senere i sin karriere sluttet Dalí å male like produktivt. Derimot eksperimenterte han med andre kunstsjangre. Dalí var for eksempel blant de første som fikk til [[holografi]], mange av hans senere verk inneholdt også [[Optisk illusjon|optiske illusjoner]].<ref name="holo">[http://www.holophile.com/history.htm The History and Development of Holography]. ''Holophile''. Retrieved on August 22, 2006.</ref> Dalí var også svært fascinert av [[naturfag]] og [[matematikk]]. Dette ble gjenspeilt gjennom en rekke malerier gjort på 1950-tallet.<ref>Elliott H. King in Dawn Ades (ed.), ''Dalí'', Bompiani Arte, Milan, 2004, p. 456.</ref> 

Etter krigen ble Dalí en dedikert [[katolikk]]. Hans religiøse tro var stadig en stor inspirasjonskilde. Dette kan sees i verk som  ''Madonna av Port-Lligat'' og ''Corpus Hypercubus''. Også [[fysikk]] og [[biologi]] var en viktig inspirasjonskilde for Dalí.<ref name="Salvador" />

Fra 1960-tallet og utover arbeidet Dalí hovedsakelig med å Teatre-Museu Dalí i hjembyen Figueres. De aller fleste av hans malerier ble fra 1970-tallet plassert her.<ref name="Salvador" />

=== 1980–1989: De siste leveårene ===
I 1980-årene ble Dalís helse dårligere. Hans nærmest demente kone Gala hadde angivelig gitt Dalí medisiner som skadet nervesystemet hans, og som resulterte i at han ikke klarte å lage visuell kunst lenger. I en alder av 76 var Dalí fysisk et vrak, og høyre hånd skalv ukontrollert, noe som viste symptomer på [[parkinsons sykdom]]. Året etter døde Gala, og Dalí mistet mye av viljen til å leve. Bevisst begynte han å [[dehydrering|dehydrere]] seg selv, kanskje et forsøk på et [[selvmord]]. I 1984 ble han også utsatt for en brannulykke, men omstendighetene rundt dette er uklart.

Enkelte historikere og kunstnere{{Hvem}} har påstått at Dalí ble tvunget eller lurt til å signere blanke lerreter og grafisk papir, som senere, også etter hans død, ble solgt i hans navn. Derfor har mange kunstforhandlere vært svært skeptiske mot å kjøpe Dalís siste verk. 

Han fikk en [[pacemaker]] i 1986, men fikk to år senere et alvorlig [[hjerteinfarkt]] og endte opp på sykehuset. Her fikk han besøk av [[Juan Carlos I|kong Juan Carlos I]] av Spania, som var en stor tilhenger av Dalí.<ref>Etherington
-Smith, Meredith [http://books.google.com/books?id=soncxLrkYX0C&dq ''The Persistence of Memory: A Biography of Dalí'']{{Død lenke}} s. 411, 1995 Da Capo Press, ISBN 0-306-80662-2</ref> Salvador Dalí døde 23. januar 1989 i en alder av 84. Han ble gravlagt sammen med Gala i en krypt under Teatre-Museu Dalí i Figueres.
[[Fil:Salvador Dali in chair Allan Warren.jpg|thumb|Salvador Dalí fotografert i Hotel Maurice i Paris i 1972 {{Byline|Allan Warren}}]]