Redigerer Saltdal (avsnitt)

==Geografi==
[[Fil:Rognan in Saltdal seen from the air.jpg|thumb|[[Rognan]] ved [[Saltdalsfjorden]] er kommunesenter. Hoveddalen strekker seg oppover mot [[Saltfjellet]] der mange av kommunens innbyggere også bor. [[Saltelva]] slynger seg hele veien gjennom dalføret med kilder hovedsakelig på Saltfjellet og [[Junkerdalen]].]]

Saltdal er et fjordlandskap og en vid dal, denne strekker seg i nord-sør retning fra Rognan, i den innerste delen av Skjerstadfjorden i nord, og oppover mot Saltfjellet i sør. Ved [[Storjord (Saltdal)|Storjord]] blir dalen trangere og brattere, men vier seg igjen ut på Saltfjellet. Ved [[Røkland]] og Storjord går det store sidedaler mot øst, disse er henholdsvis [[Evenesdalen]] og [[Junkerdalen]], der Junkerdalen er den sørligste. Det er rolig fjellterreng stort sett på begge sider av dalen, med blant annet [[Solvågtinden]] i Junkerdalen og [[Ølfjellet]] på Saltfjellet, som noen av de mest markante fjelltoppene. Den høyeste er imidlertid [[Nordre Saulo]] helt inntil svenskegrensa. Det er store øde fjellområder i øst, inn mot Sverige og i sør på Saltfjellet. Gjennom hele dalen strekker Saltdalselva seg nesten uten stryk før en kommer til [[Røkland]]. Elva har bidratt med store løsmasseavsetninger i nedre deler av dalen. Bosetningen er konsentrert i dalbunnen.

Utover i Saltdalsfjorden er det flere bygder, der Botn, [[Saksenvik]], Stamnes og [[Setså]] på østsiden er de største.

Saltdalen er kjent for sitt stabile tørre [[innlandsklima]], med varme somre og kalde vintre. Dette var bakgrunnen for etableringen av [[Vensmoen Sanatorium|Vensmoen tuberkulosesanatorium]]. Øvre Saltdal, stasjonen Borkamo er blant de stedene med minst nedbør<ref>{{Kilde www |url=http://www.met.no/Klima/Klimastatistikk/Klimanormaler/Varmest_-_Vatest_-_Kaldest/ |tittel=Varmest - kaldest - våtest - tørrest |besøksdato=26. desember 2014 |utgiver=Det norske meteorologiske institutt |arkivdato=2014-11-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141110120248/http://www.met.no/Klima/Klimastatistikk/Klimanormaler/Varmest_-_Vatest_-_Kaldest/ }}</ref> i Norge i den internasjonale normalperioden 1961-90. I siste 30-års periode 1991-2020, så er årsnormalen imidlertid bare 211 mm på stedet, som gjør Borkamo i Saltdal til Norges tørreste 
sted.

[[Hengebjørk]] har en av sine nordligste vekststeder i Saltdal.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Rolf Vik | tittel=Norsk Naturleksikon | artikkel=Bjørk | utgivelsesår =1975 | forlag=Det Beste | isbn=82-7010-038-2 | url= }}</ref>

[[File:E6 north past the Arctic Circle.jpg|thumb|Utsikt mot nord fra [[Saltfjellet]] der [[Europaveg 6]] går ned fra [[Saltfjellet]] og ned gjennom Lønsdalen. Det største fjellet i bakgrunnen er [[Solvågtinden]].]]

Det er terrasser av sand den ene over den andre oppover i Saltdalen. Den laveste terrassen ligger helt nede ved Rognan og på denne står hovedkirken. Dalsidene er bratte og skogbevogste. Omtrent midt i dalen følger [[Europaveg 6]] og [[Nordlandsbanen]]. [[Fylkesvei 812]] går over fjellet til Misvær i vest, og [[riksvei 77]] til Sverige går gjennom Junkerdalen i østlig retning. Før 2. verdenskrig var det ikke bilvei fra Rognan og videre nordover, men den [[Reichskommissariat Norwegen|tyske okkupasjonsmakten]] hadde store planer for vei- og jernbanebygging, og veien ble forlenget nordover langs fjorden mot Fauske i løpet av 2. verdenskrig.

Mot fjellsidene mot øst og vest er det flere steder bratte sider uten vegetasjon, det en kaller for flåg eller flog. Det største ligger over Rognan og kalles Storflåget eller Fiskvågflåget, som kan sees på  lange avstander. Andre flåg er Littelflåget, Ravnflåget, Nessflåget, Fjellengflåget og Tørflåget.

Junkerdalen er som nevnt en sidedal til Saltdalen og starter ved Storjord og går helt inn mot fjellområdet [[Graddis]] på grensen mot Sverige. Dalen begynner med en trangt kløft, kalt Junkerdalsura som strekker seg fra Storjord til Solvågli. Junkerdalselva går i mange fosser og stryk gjennom denne kløften, og i tidligere tider gikk det en enkel kjørevei her, som ble bygget 1871-79<ref name="ReferenceB">[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 38.]]</ref>. Denne veien var så smal at det ikke en gang var plass til stabesteiner. Dessuten går det mange ras langs med fjellsiden til Solvågtinden og Båtfjellet, slik at stabesteinene uansett ville blitt revet ned. Junkerdalen er kjent for sin spesielle flora som første gang ble beskrevet at sognepresten i Saltdal, [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfelt]] (1794-1838). Etter Junkerdalsura er dalen vid og Junkerdalselva går her rolig. Øverst i Junkerdalen ligger Graddis fjellstue og her var det i gammel tid en sti over til Merkenes fjellstue i Sverige.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 10.]]</ref>

[[File:Stor Graddis i Junkerdal.jpg|mini|Saltdal er kjent for sitt landskap og for til dels unik [[Flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]], her fra [[Graddis]] med utsikt mot [[Solvågtinden]]. Det er flere naturreservater og to nasjonalparker i kommunen.{{byline|Jim T. Kristensen, Statskog}}]]

I Saltdal er det flere unike områder hva gjelder geologi, vegetasjon og dyreliv. Flere av disse områdene er av internasjonal verdi, spesielt  [[Junkerdal nasjonalpark]] med sine sjeldne planter. [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]] er også et område med store kvaliteter. Det er også flere naturreservater i Saltdal, og disse er:

*[[Dypen naturreservat]]
*[[Fiskvågflåget naturreservat]] 
*[[Fiskvågvatnet naturreservat]]
*[[Junkerdalsura naturreservat]]
*[[Kjeggen naturreservat]]
*[[Nystadneslia naturreservat]]
*[[Skansenøyra naturreservat]]
*[[Stor-Graddis naturreservat]]