Redigerer Salisbury (avsnitt)

== Navn ==
Dagens navn Salisbury er en forkortelse av New Salisbury, et tidligere navn som ble benyttet for å skille stedet fra «Old Salisbury», nå mer ofte kjent som [[Old Sarum]]. Salisbury i seg selv er den moderne utgaven av ''Salisburie'', en [[Senmiddelalderen|senmiddelaldersk]] uttaleforvregning<ref>engelsk: ''lambdacism''</ref> av [[Normannisk|normannisk-franske]] ''Sarisberie''.<ref> Palmer, J.J.N. & al.: [http://www.domesdaymap.co.uk/place/SU1332/salisbury/ «Place: Salisbury»] {{Wayback|url=http://www.domesdaymap.co.uk/place/SU1332/salisbury/ |date=20141228152041 }} ved ''Open Domesday''.</ref> og ''Seresberi''. Disse var tilpasninger av varianter av det [[angelsaksisk]]e (gammelengelske) navnet: ''Searoburh'',<ref name="thumbnailhistory"> Wiltshire Government: [http://www.wiltshire.gov.uk/community/getcom.php?id=193 ''Wiltshire Community History: Salisbury: Thumbnail History''].</ref> ''Searobyrig'',<ref name="Oxoniensia"> Leeds, E.T. (1954): [http://oxoniensia.org/oxo_volume.php?vol=59 «The Growth of Wessex»] i: ''Oxoniensia'', Vol. LIX, Oxford Architectural and Historical Society, s. 55–56. </ref> og ''Searesbyrig''.<ref> Samuel, Lewis (1835): ''Lewis's Topographical Dictionary of England'', Vol. IV.</ref><ref>Cameron, Kenneth (1988): ''English Place-Names'', Batsford, ISBN 0-7134-5698-1, s. 35</ref><ref> Blake, Norman Francis & al. (1984): «English Historical Linguistics: Studies In Development» i: ''CECTAL Conference Papers Series'', No. 3. Centre for English Cultural Tradition and Language, Sheffield.</ref> Disse var oversettelseslån fra det innfødte [[Brytoniske språk|brytoniske]] stedsnavnet med angelsaksisk endelse ''burh'' («[[borg]], [[Festning|befestet by]]»),<ref> ''Byrig'' er en flertydig variant av ''burh'' som kan enten indikere enten stedsnavnet i [[dativ]] («til borgen») eller flertall («borgene»).</ref> som utviklet her som ''–bury'', men opptrådte andre steder i England som ''-burgh'' eller ''–borough''. Det [[Romersk Britannia|romerske]] navnet ''Sorviodunum'' var på samme vis en [[latin]]isert utgave av det opprinnelige brytoniske stedsnavnet, og videreformidlet den brytoniske endelsen i betydning «borg, festning» rekonstruert som ''*-dūnon''. Den [[eponym]]iske festningen i disse navnene var det som er ved Old Sarum. 

Salisbury (det vil si Old Sarum) var omtalt også i [[walisisk]]e ''[[Brut y Brenhinedd]]'' («Kongenes krønike») som ''Caer-Caradog''<ref> Roberts, Peter; Tysilio (1811): [https://books.google.no/books?id=Mso_AAAAcAAJ&pg=PA135&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Chronicle of the Kings of Britain''], s. 135.</ref> (første ledd, ''Caer'', betyr festning), og som ''Gradawc'' ([[gammelwalisisk]]: ''kaer gradaỽc'')<ref> ''Welsh Prose 1300—1425''. [http://www.rhyddiaithganoloesol.caerdydd.ac.uk/en/ms-page.php?ms=Jesus111&page=147r&l=c600l38 «Oxford Jesus College MS. 111 (The Red Book of Hergest) – page 147r: Trioedd Ynys Prydain, Cas Bethau, Enwau ac Anrhyfeddodau Ynys Prydain»], col. 600. University of Cardiff (Cardiff), 2014.</ref> og som ''Caer-Wallawg''.<ref> Roberts, Peter; Tysilio (1811): [https://books.google.no/books?id=Mso_AAAAcAAJ&pg=PA150&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Chronicle of the Kings of Britain''], s. 150.</ref> Biskop [[James Ussher]] argumenterte for at stedsnavnet kunne identifiseres med «Cair Caratauc»<ref> Nennius (tilskrevet): Mommsen, Theodor (red.): [https://en.wikisource.org/wiki/la:Historia_Brittonum#VI._CIVITATES_BRITANNIAE ''Historia Brittonum'', VI]. Sammensatt en gang etter 830 e.Kr. Hos [https://en.wikisource.org/wiki/la:Main_Page Latin Wikisource].</ref> som er omtalt blant de 28 byene i Britannia listet opp i ''[[Historia Brittonum]]'' (et [[Myte|mytisk]] historieverk tradisjonelt tilskrevet [[Nennius]]).<ref>Newman, John Henry & al. (1844): [http://www.mocavo.co.uk/Lives-of-the-English-Saints-St-Gilbert-Prior-of-Sempringham-Volume-3/527392/459 Lives of the English Saints: St. German, Bishop of Auxerre, Ch. X: «Britain in 429, A. D.»] {{Wayback|url=http://www.mocavo.co.uk/Lives-of-the-English-Saints-St-Gilbert-Prior-of-Sempringham-Volume-3/527392/459# |date=20160321234154 }}, London: James Toovey, s. 92</ref>