Redigerer Salinitet (avsnitt)

==Definisjoner==

Saltinnholdet i de fleste naturlige innsjøer, elver og bekker er så lite at disse vannene kalles [[ferskvann]] eller «søtvann». Det naturlige saltinnholdet i ferskvann er definert til mindre enn 0,05&nbsp;%. Hvis saltinnholdet er større, regnes vannet som [[brakkvann]], eller [[salt]]vann hvis voluminneholdet av salt ligger mellom 3 og 5&nbsp;%. [[Hav]]et er naturlig salt, med omtrent 3,5&nbsp;% salt (se [[sjøvann]]). Enkelte innlandske saltsjøer er enda saltere. For eksempel har [[Dødehavet]]s overflatevann et saltinnhold på rundt 30&nbsp;%.

Den tekniske termen for saltinnhold i havet er «halinitet», på grunn av at [[halid]]er – [[klorider]], spesifikt – er det [[anion]]et som det er rikeligst av, i blandingen av oppløste elementer. I [[oseanografi]]en er det en tradisjon for å uttrykke halinitet ikke i prosent, men i tusendeler ([[ppt]] eller [[promille]], &#8240;), som er omtrent det samme som gram salt pr liter oppløsning. Før [[1978]] ble salinitet og halinitet uttrykt som &#8240;, vanligvis basert på [[elektrokonduktivitet]]en til en prøve å «københavnvann», et kunstig havvann som ble laget for å tjene som en «standard» på verdensbasis. I 1978 redefinerte oceanografene salinitet til '''praktiske salinitetsenheter''' ('''[[psu]]'''): Konduktivitetsratioen til en havvannsprøve i forhold til en standard KCl-oppløsning. Ratioer har ingen enheter, så det er ikke tilfelle at 35 psu nøyaktig tilsvarer 35 gram salt pr. liter oppløsning.

Disse tilsynelatende [[esoterisk]]e tilnærmingene til å måle og rapportere konsentrasjoner, kan se ut til å utydeliggjøre deres praktiske bruk, men man må huske at salinitet er summen av vekten av mange forskjellige stoffer i en gitt mengde vann. Det har alltid vært tilfelle at for å få en presis salinitetskonsentrasjon, og konvertere dette til en mengde substans (som for eksempel natriumklorid), må man vite mer om prøven og målingen enn bare vekten av solidene etter fordampning (en av metodene for å bestemme «salinitet»). For eksempel blir volumet påvirket av vanntemperaturen, og sammensetningen av salter er ikke en konstant (skjønt den er veldig lik i verdenshavene). Salt vann fra innsjøer kan ha en sammensetning som skiller seg fra den i havet. På grunn av dette kalles slikt vann '''salint''' til forskjell fra havvann, hvor termen er '''halint''' (skjønt sistnevnte term er ikke universelt i bruk).