Redigerer Salat (matrett) (avsnitt)

== Historie ==
Råkostsalat hørte med i [[renessansen]]s finere kjøkken, men nord for [[Alpene]] var man skeptisk til ukokte grønnsaker og frukt som ikke var syltet eller saftet. Det gjenspeiles i ''[[Flora Danica]]'' fra 1648, der Simon Paulli<ref>[http://galileo.rice.edu/Catalog/NewFiles/paulli.html Simon Paulli]</ref> skriver at salat tidligere var mer ansett enn nå, og tåler man den ikke rå, bør den kokes. På 1700-tallet ble renessansens kontrastrike kjøkken forlatt til fordel for det [[harmoni]]ske, og da forsvant salaten. Først helt på slutten av 1800-tallet dukket den opp igjen, men da som salatblader i en dressing av [[fløte]], smakt til med [[sukker]] og [[sitron]] eller [[eddik]]. Mange av 1900-tallets salater stammer fra [[USA]], og issalat (''Iceberg'') fra [[California]] var en uslåelig bestanddel frem til 1970-tallet, da [[César Chávez|Cesar Chavez]] iverksatte en [[boikott]] i protest mot de californiske salatplukkernes arbeidsforhold. Det utviklet seg også en smak for salat i ''[[vinaigrette]]'' i stedet for dressinger basert på melkeprodukter,<ref>[https://kitchenproject.com/history/Salads_Lettuce/IceburgLettuce.htm Issalat (''Iceberg'')]</ref> slik som ''[[Thousand Island]]'' og [[blåmuggost]]-dressing. Begge bidro til salat som smakstilsetning i [[hamburger]]e, [[sandwich]]er og andre ''[[fast food]]s''. 1980-tallets «nye kjøkken» med pyntelig presentasjon av maten gjorde bruk av de varierende fargene i råkostsalater som dekorativt element.<ref>[http://www.historie-online.dk/temaer-9/artikler-51-51/indhold-i-ovrigt-52-52-52-52/historien-i-salatskaalen «Historien i salatskålen»]</ref>