Redigerer Saint Lawrence Seaway (avsnitt)

== Trasé ==
St. Lawrence Seaway begynner ved [[Montréal]] i Canada med South Shore Canal (Saint-Lambert og Sainte-Catherine slusene) forbi [[Lachine-strykene]], som erstattet den historiske [[Lachinekanalen]]. Etter å ha passert gjennom [[Lake Saint-Louis]] forserer den kraftverksdemningen ved [[Beauharnois]] via de to slusene i [[Beauharnoiskanalen]].

Etter [[Lac Saint-François]] forlater St. Lawrence Seaway [[Quebec]], og elva danner da en internasjonal vannvei, med [[Ontario]] i [[Canada]] på nordbredden og [[New York (delstat)|New York]] i [[USA]] på sørbredden.

Mellom Cornwall i Canada og Massena i USA går vannveien sør for elva, og passerer gjennom New York's Wiley-Dondero kanal, med Snell- og Eisenhowerslusene. Denne ruten forserer kraftverksdammen Moses-Saunders før den passerer den korte Iroquoisslusen på den canadiske siden av elva. Vestover fra Iroquoisslusen følger vannveien St. Lawrence-elva gjennom [[Thousand Islands]] og inn i [[Lake Ontario]]. I alt er det sju sluser på strekningen Montreal–Lake Ontario, fem canadiske og to amerikanske.

[[Welland Canal]] (åtte sluser) binder sammen Lake Ontario (74 [[moh]]) og [[Eriesjøen]] (173 [[moh]]), og passerer forbi de formidable [[Niagarafallene]].

Vest for [[Lake Ontario]], i [[Great Lakes Waterway]] forserer [[Soo-slusene]] i [[Sault Ste. Marie (Michigan)|Sault Ste. Marie]], [[Michigan]] strykene i [[St. Mary's River]], som forbinder [[Øvresjøen]] (183 [[moh]]) med [[Huronsjøen]] (176 [[moh]]). Denne korte kanalen drives uten avgift av [[United States Army Corps of Engineers|U.S. Army Corps of Engineers]],[https://web.archive.org/web/20071212144635/http://www.lre.usace.army.mil/newsandevents/publications/publications/soolocks-saultste-marie/history/] ikke av den felles USA-Canadiske ''Saint Lawrence Seaway Management Corporation''. De anses ofte ikke som en del av St. Lawrence Seaway, selv om de er en integrert del av systemet.

St. Lawrence Seaway ble tatt i bruk [[25. april]] [[1959]], selv om den ikke ble offisielt åpnet før [[26. juni]] samme år, av dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elizabeth II]] og president [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]].