Redigerer Saint Croix (avsnitt)

== Historie ==
[[fil:Tilforladelig Kort over Eylandet St. Croix udi America - no-nb krt 00577.jpg|thumb|Kart over St. Croix fra 1757.]]
Øya ble bebodd av [[Arawak (folk)|arawak-indianere]] og [[kariber]] før den europeiske koloniseringen av den nye verden. [[Christofer Columbus]] besøkte øya [[14. november]] [[1493]] og ga den navnet ''Santa Cruz'' («Det hellige kors»). På fransk ble det til ''Sainte-Croix''. Hans første besøk på øya endte med en kamp hvor en spanjol og en karib ble drept. Kampene mellom [[Spania|spanjolene]] og karibene varte i over hundre år, frem til spanjolene forlot øyen og oppga kolonien. I det 17. århundre ble øya kolonisert av [[Nederland|nederlenderne]] og [[England|engelskmennene]], som raskt kom i konflikt med hverandre. Etterhvert oppga nederlenderne sin koloni, og deretter ble den engelske bosetningen ødelagt av spanjolene, som tok øya tilbake i 1650. Men spanjolene ble i sin tur umiddelbart fordrevet av [[Frankrike|franskmennene]].

Øya var eid av [[Malteserordenen]] som fikk den som testamentarisk gave av De Poincy, guvernør i den franske kolonien [[St. Kitts]] i 1660. De solgte den kort tid etter til [[Fransk Vestindisk kompani]] i 1665. Under guvernør Dubois ble kolonien lønnsom, takket være over 90 plantasjer som dyrket [[tobakk]], [[bomull]] og [[sukkerrør]] med slaver som [[arbeidskraft]]. Etter Dubois' død ble kolonien rammet av [[resesjon]], og forlatt av europeerne inntil 1733, da den ble solgt til [[Vestindisk-guineisk Kompagni|Dansk vestindisk-guineisk Kompagni]]. Dette selskapet stilte ikke krav til sine kolonisters nasjonalitet, og tiltrakk seg ganske snart spanske [[jøder]], franske [[hugenotter]] og britiske [[nybygger]]e. De sistnevnte skulle komme til å dominere øya med [[rørsukker]] som hovedprodukt.

Kristne [[menighet]]er drev [[plantasje]]r på St. Croix med egne slaver, og [[herrnhuter]]nes beryktede oppsynsmann Rasmus Holt mishandlet en to år gammel slavegutt i hjel. Etter [[Bibelen]]s ord befant slaver seg i den [[stender|stand]] Gud hadde satt dem i, enten de var kristne eller ei.<ref>[https://dwis.dk/images/Dokumenter/Specialer/Vestindien/Lundbye_Browdremissionen_i_Dansk_Vestindien_1732-1760_Aarhus_2002.pdf Bente Lundbye: «Brødremisjonen i Dansk Vestindia» (s. 56-57),] [[Århus universitet]]</ref> Legen Thumhardt klaget over Rasmus Holt som «''en gru for Gud og mennesker. Det er nok å gjøre for meg alene å forbinde dem han pisker. Med pisk beregnet på voksne negre, hogger han løs på 7-8-åringer som om de var okser. Man har aldri sett så rått et menneske, alle snakker om det.''»<ref>[[Fred Friberg]]: «Jomfruøyene: skandinavenes slaveøyer», ''Fakta'' nr 10/1992</ref> Johan Reimert Haagensen (1711-70) som kom til St. Croix i 1739, la seg opp en formue som [[embetsmann]] og plantasjeeier, og først etter uenigheter med øyenes nye administrasjon etter 1755 valgte han å forlate kolonien. Haagensen fortalte at slavene ble vekket i 3-4-tiden av at det ble blåst i en [[konkylie]]. Det var ennå mørkt når slavene måtte ut og samle krøtterfôr, før arbeidet i sukkermarkende tok til. Slaver fikk ikke annet å spise enn røtter de kunne grave opp, i tillegg det de klarte å dyrke på hageflekkene sine om søndagen, den eneste fridagen deres. Strakk ikke kreftene til, ga eieren slaven en skål [[hirse]]; men da fikk hen til gjengjeld seks ganger så mange hogg som de andre.<ref>[https://www.his2rie.dk/kildetekster/dansk-vestindien/tekst-22/ Reimert Haagensen om de slavenes arbeidsdag (1758)]</ref>

I 1759 ble planer om et slaveopprør avdekket, og den norskfødte [[dommer]]en, [[Engebret Hesselberg]], idømte uvanlig grusomme straffer.

Utover 1800-tallet undergravde dyrking av [[sukkerroe]]r i [[Europa]] koloniens økonomi.

[[Slaveri]]et ble avskaffet i 1848. I 1878 gjorde tidligere slaver opprør i [[Frederiksted]], og det meste av byen brant ned til grunnen.

USA kjøpte Dansk vestindia i 1917 med det formål å etablere en marinebase for å hindre [[Tyskland|tysk]] ekspansjon på den vestlige halvkule. USA betalte $25 millioner dollar for alle øyene og anerkjente i tillegg Danmarks krav på [[Grønland]], og dermed ikke Norges krav på Grønland.

Innbyggerne på Jomfruøyene er nå amerikanske statsborgere, selv om de ikke har lov til å stemme i presidentvalget. Jomfruøyene har plasser i kongressen, men disse er uten stemmerett.