Redigerer Sagene skole (avsnitt)

== Historie ==

=== Det første sekelet ===
Allerede i [[1740]] hadde skoleholder Simon Barsøe (1708–1752)<ref>https://www.geni.com/people/Simon-Bars%C3%B8e/6000000027468794822</ref> gjort et forsøk på å få i stand en privat [[barneskole]] på Sagene, men fikk ingen elever. Han fikk da hjelp av stiftsprost Wegersløf som sammenkalte [[brukseier]]ne langs [[Akerselva]] [[5. desember]] 1740 til et møte. Her appellerte han til dem om bidrag til «en stadig Skoles vedligeholdelse ved [[Akerselva|Aggers Elfvens]] [[Sagbruk|Sauge]]- og [[Kvern|Qvernebrugge]], saa mange Børn blive underviste, der ellers i Vandkundighed opvokse til Ugudelighed.» Hver brukseier avtalte å betale 1 [[riksdaler]] og 32 [[skilling]] årlig, kalt «[[borgerskap|Borgerskabets]] Gave» som sikret skolens drift. Skolen startet opp til nyttår [[1741]]<ref>«Sagene skole 200 år», damebladet ''Urd''  nr 25, 1941</ref> som den første faste [[allmueskole]] i [[Aker]], i [[1796]] delt i Vestre og Østre Sagene skoler.<ref>https://oslobyleksikon.no/index.php/Sagene_skole</ref> 

Man vet ikke hvor på Sagene de første skolelokalene lå. Fra sist på 1790-tallet til høsten [[1806]] holdt skolen imidlertid til i [[Maridalsveien]] 84. Dette vet man fordi det i dette tidsrommet ble betalt leie for skolerom og lærerhybel til presten Juell, som visstnok opptrådte som mellommann for eieren. Maridalsveien 84 står fremdeles. Helt til [[1848]] tjente denne ettroms skolestuen som lokale for Vestre Sagene skole, i perioder med 200 elever.

==== Skoleplan ====
Skolen var oppdelt i tre klasser, som hver hadde to sekstimers skoledager i uken. Det ble undervist i lesing, skriving, regning, [[grammatikk]] og [[religion]], og de eldste elevene hadde også sangtimer. Rundt [[1820]] ville læreren Ole Olsen lærer innføre [[bokholderi]] og [[botanikk]] på læreplanen. Hver søndag ettermiddag i sommerhalvåret foretok lærerne botaniske vandringer med elevene, og gjorde dem kjent med 144 ulike planter.

==== Økonomi ====
Skolen var en [[fattigskole]], betalt av fattigvesenet frem til [[1836]] da bykassen tok over. Inntil da skulle hver gård yte 2 [[ort]] til fattigkassen, halv gård 1 ort og 8 skilling, ødegårder og rydningsplasser 1 ort. Tjenere, ugifte over 15 år, [[husmenn]] og «gemene folk» bosatt på Sagene og [[Grønland (Oslo)|Grønland]] skulle betale 4, 8, 12 eller 16 skilling hver, utregnet etter forholdene. Skolekassen fikk også det som kom inn fra to kollekter i året, til [[fastelavn]] og [[allehelgensdag]], og fra fattigbøssen som gikk rundt ved alle gjestebud og på alle [[tingsted|tingstuene]], fra [[bøter]] for [[banning]] og bråk på tinget og for [[blasfemi|helligbrøde]].<ref>«Sagene skole 200 år», damebladet ''Urd''  nr 25, 1941</ref>

==== Hygiene og sosiale forhold ====
Først ved byutvidelsen i [[1859]] ble Sagene innlemmet i byen. Befolkningen økte, og det ble bevilget rikelig til det nye skolebygget som stod ferdig på Monseløkken ved [[Beyerbrua]] i 1861. Men noe bad var det ikke blitt råd til, og når det gikk rykter om at skoleinspektøren var på vei, ble de skitneste elevene halt inn under springen av tilsynslærerinnen Hilda Haslund <ref>[https://digitaltmuseum.no/011012603993/gruppebilde-laerere-overst-fra-venstre-knudsen-vaktmester-o-guldbrandsen] Foto av blant andre Hilda Haslund</ref> og skrubbet i en fei. Luktet noen for ille, ble det hentet konge[[røkelse]] på [[apotek]]et, kullskuffen oppvarmet og kongerøkelse pøst oppi. Så ble kullskuffen plassert under pulten til vedkommende elev, og inspektøren var stort sett fornøyd etter å ha gått langsmed pultrekkene og løftet på elevenes ører og inspisert nakkene deres etter skittrender. Hilda Haslund måtte bruke like mye tid på sosialt arbeid som på undervisning. Mat og klær samlet hun inn fra verkseiere og [[grosserer]]e. Stoffer ble donert av fabrikkene, særlig [[Hjula Væverier]] var rause. Om ettermiddagene samlet lærerinnene seg, klippet og sydde, og til [[jul]] var det stor stas når elevene fikk på seg nye klær fra innerst til ytterst, og nytt varmt skotøy.<ref>«Sagene skole 200 år», damebladet ''Urd''  nr 25, 1941</ref>

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Sagene skole 1925.jpg|mini|høyre|Sagene skole, [[fasade]]n mot [[Holsts gate (Oslo)|Holsts gate]], [[1925]].{{byline|Ukjent / Oslo Museum}}]]

==== Bespisning og skolefrokost ====
I mai [[1918]] [[intervju]]et ''[[Social-Demokraten]]'' lærer Kviberg ved Sagene skole om elevenes helsetilstand. Han hadde en gutteklasse med 27 sjetteklassinger, og uttalte at hans inntrykk var at med få unntak var barna blitt tynnere og blekere. Kviberg hadde bedt de guttene reise seg som syntes de fikk for lite mat. 20 gutter hadde reist seg. Læreren visste at «mat» for elevene oftest betydde «[[brød]]». Han spurte derfor om de hadde for lite brød hjemme. 23 gutter bekreftet dette, og syv gutter fortalte at de hadde tre brødløse dager i uken. 12 gutter hadde to brødløse dager i uken, fire gutter hadde én brødløs dag, mens fire gutter «klarte sig med brød». De brødløse dagene var ofte fredag, lørdag og søndag. (Lørdag var lønningsdag.) Sagene skole kunne tilby skolebespisning etter skoletid, og barna verdsatte tilbudet, men ofte ble de dårlige av maten. Ni i denne gutteklassen ble dårlige av [[erter]]; åtte av [[lapskaus]] med [[kålrabi]], og tre av «krigssuppe». Men ingen ville likevel unnvære bespisningen.<ref>http://oslohistorie.no/2018/05/14/skolebarna-og-rationeringen/</ref>

Som en av de første skolene i Oslo, fikk Sagene skole i skoleåret [[1929]]/30 innført servering av [[Oslofrokosten|skolefrokost]].<ref>https://www.dagsavisen.no/oslo/skolefrokosten-en-god-start-pa-dagen-1.1281790</ref>

==== Ny skolefløy ====
I [[1926]] ble det ferdigstilt en ny bygning ved siden av den gamle. Skoleåret [[1930]]/31 var det i alt 1.700 elever ved Sagene skole.

==== Sosiale forhold ====
Lærerinne Rebekka Selte hadde en klasse med 29 piker som gikk ut i [[1930]], og 29 piker i [[1937]]. Av de 29 som gikk ut i 1930, bodde ett barn i en treromsleilighet, fem i toroms- og 23 i ettromsleilighet. I flere av hjemmene observerte Selte svært vanskelige forhold. Mange av barna var dårlig kledd og trengte hjelp. I en av ettromsleilighetene bodde det ni personer (tre [[generasjon]]er). Noen elever forsømte omtrent hver [[lørdag]], og stilte de likevel, merket Selte seg «de redde øynene». Men barna var «snille», og mødrene deres «strevsomme og interesserte». Fra 5. klasse gikk fem av pikene over i [[middelskole]]n. To av dem droppet ut, men klarte seg bra. Tre av dem fullførte middelskolen, og den ene fikk post i ett av [[departement]]ene. Av pikene som gikk ut 7. klasse, fortsatte ni i [[fortsettelsesskole]]ns dagklasse; andre i kveldsklassen, fordi de måtte ha betalt arbeid på dagtid, deriblant klassens flinkeste elev. Hun ble senere innkjøpssjef for en avdeling i en av Oslo ansette forretninger. En av elevene ble [[hushjelp]] for Selte selv, og sammen dro de og kjøpte [[piano]]et eleven hadde ønsket seg hele livet.<Ref>«Hvor blir det av 7.klassingene?» damebladet ''Urd'' nr 6, 1941</ref>

==== Andre verdenskrig ====
Under [[den tyske okkupasjonen]] ble Sagene skole som nesten alle skoler i Oslo beslaglagt og omgjort til militær [[kaserne]]. 
<ref>https://www.oslo.kommune.no/OBA/skolearkiver/skolen1940/hovedside_skole1940.asp</ref> Sagene skole ble rekvirert av tyskerne allerede [[29. april]] [[1940]]. De kalte den «Hubertus-Hof», og oppførte garasjebrakke og et lagerskur i skolegården. Skolens undervisning ble spredt rundt en rekke steder i byen, blant annet i [[Holsts gate]] 1, i [[Deichmanske bibliotek]], i Blenda-salen på [[Lilleborg]] og i gamle Sagene arbeidersamfunn i [[Arendalsgata]] 3. Fra mai til august [[1945]] ble skolen brukt av [[hjemmefronten]].<ref>https://oslobyleksikon.no/index.php/Sagene_skole</ref> Noen klasser ble undervist i [[Biermannsgården]] i Maridalsveien, der guttene var i [[skomaker]]stua, mens jentene lærte å sy. Det ble servert [[melk]] i skomakerstua.<ref>https://sageneavis.no/eva-87-lengter-hjem-til-sagene/19.1629</ref>

I [[1941]] skulle Sagene skole feiret 200-årsjubileum, men det ble ikke noe av. Overlæreren, Kathrine Arnesen, fikk plass i klokkerens kontor i menighetshuset for Lilleborg og [[Torshov]], mens skolens sekretær, Hertha Paulsen, hadde kontorplass i menighetshusets kjøkken sammen med [[kaktus]] medbrakt fra skolens kaktusvindu.<ref>«Sagene skole 200 år», damebladet ''Urd''  nr 25, 1941</ref>

==== Etterkrigstiden ====
I [[1948]] kjøpte Sagene skole flere gamle tømmerbygninger på Åstjern ved [[Brandbu]] i [[Gran kommune]], rundt 10 mil fra Oslo. Bygningene hadde tidligere vært [[sanatorium]] for [[tuberkulose]]pasienter, og [[arbeidsleir]] under krigen. Nå ble de pusset opp på [[dugnad]] av foreldre, elever og lærere, og fikk navnet '''Vesle-Sagene''', som fra [[1951]] ble åpnet som leirskole for elevene.<ref>https://sagene.osloskolen.no/for-elever-og-foresatte/andre-tilbud-til-elevene/vesle-sagene-leirskole/</ref> 

I [[etterkrigstiden]] var Sagene skole fremdeles kald om vinteren, på tross av en to meter høy og rund [[koks]]ovn i klasserommene. På vindusrekkene var det kaldt og trekkfullt. [[Ringnes bryggeri]] på nabotomten ga fra seg en sterk lukt av [[ølbrygging]].<ref>https://vartoslo.no/anders-hoilund-anna-sethne-arne-svendsen/klassekameratene-fra-sagene-skole-har-holdt-sammen-i-mer-enn-70-ar-hver-maned-treffes-de-fortsatt-for-en-rusletur-og-stopp-ved-dovrehallen/115153</ref>

Fra 1950- og 60-årene sank elevtallet, og den eldste av skolebygningene ble overtatt av Sagene [[lærerskole]]. En uke før [[17. mai]] [[1983]] mottok skolen, som da hadde omkring 80 ikke-norske elever, bombetrusler og beskjed om at skolen ville bli «viet spesiell oppmerksomhet» i [[17. mai-tog]]et. En rekke bypolitikere og krigshelter gikk sammen med skolen i [[barnetog]]et for å markere at man sto sammen mot [[rasisme]].<ref>Harald Stanghelle: «Heia Sagene». ''Aften'', 23. april 2008, side 2.</ref>

Skolens nåværende fane ble sydd til 125-årsjubileet i [[1986]] og forestiller en jente sittende på en [[bjørn]].<ref>https://digitaltmuseum.no/021028339562/sagene-skole</ref>

=== 2000-tallet ===
I 2001 hadde skolen 320 elever. Sagene skole er nå{{Når}} blitt ungdomsskole i tillegg til barneskole, og har nå{{Når}} mange flere elever.